Reagerer på høye poeng­krav. — Haster å få på plass nytt opptaks­system

Norsk studentorganisasjon (NSO) mener at årets opptakstall igjen viser hvorfor det er viktig å få på plass et nytt opptakssystem for høyere utdanning.

— Vi ser nok en gang at dagens opptakssystem fører til et enormt poengjag, og er nødt til å få på plass det nye systemet for opptak til høyere utdanning sier NSO-leder Sigve Næss Røtvold.

Fredag formiddag ble de nasjonale tallene for hovedopptaket til høyere utdanning publisert. Det er fortsatt medisinutdanningene som dominerer med tanke på de høyeste opptaksgrensene, men også for flere studietilbud innen sykepleie har opptaksgrensene skutt i været.

samordna opptak

Poengkrav til værs for sykepleie. Men Jenny (22) kom inn på drømmestudiet

Vil ha en alternativ vei inn

Stortinget sluttet seg i 2024 til nye opptaksregler for høyere utdanning. De viktigste endringene er at de aller fleste tilleggspoengene man kan oppnå fjernes, samtidig som førstegangskvoten økes.

De fleste endringene innføres fra opptaket til skoleåret 2026/27, mens noen endringer kommer de påfølgende årene (se faktaboks).

opptak

Nye opptaksregler vedtatt. Tilleggs­poeng fjernes om tre år

NSO på sin side sier at de fortsatt mener at karakterene fra videregående skal være hovedveien inn i høyere utdanning. Samtidig ønsker de også et mer rettferdig alternativ for de som faller utenfor eller av andre grunner ikke får muligheten inn til drømmestudiet gjennom hovedveien.

— Derfor ønsker vi også en alternativ vei inn i høyere utdanning, som fokuserer på motivasjon, egnethet og erfaring. Det er godt å se at søkertallene til høyere utdanning holder seg på et stabilt nivå, og at unge ser verdien av å ta høyere utdanning som vil styrke demokratiet i samfunnet vårt. Særlig i disse tider med voksende politisk urolighet i verden, sier NSO-lederen.

opptaksregler

Høsten 2026 blir det nye opptaks­regler til høyere utdanning. Slik kan de bli

Bekymra for IKT-nedgang

Nito, Norges ingeniør‑ og teknologorganisasjon, og deres studentorganisasjon, Nito studentene er bekymret for opptakstallene til rene IKT-utdanninger.

— Vi har nå sett to år med nedgang i studietilbud innen IT. Det mest bekymringsverdige er den drastiske nedgangen i førstevalgsøkere. Dersom utviklingen fortsetter, har vi all grunn til bekymring, sier leder Sofie Strøm Olsen.

Hun legger til at hun også er bekymret fordi kvinneandelen synker.

— Det er en nedgang i kvinner som får tilbud om studieplass i IT fra 2071 i 2024 til 1814 i år. Det tilsvarer en nedgang på 2,4 prosentpoeng. Det er viktig at begge kjønn er godt representert i teknologiutviklingen både av likestillingshensyn og for en best mulig utvikling av teknologien.

Strøm legger til at det per nå er 73 ingeniør- og teknologistudier med restplass som er tilgjengelig hos Samordna opptak. 

— Vi håper de som står uten tilbud benytter seg av denne muligheten. Det er behov for økt satsing på ingeniør- og teknologiutdanningene fremover. Det vil gjøre at flere søker seg til utdanningene, sier Strøm.

Også Abelia er bekymret for situasjonen.

— Tallene viser at det er en nedgang på 4 prosent som har fått tilbud om studieplass. Det er en negativ trend vi må ta på alvor. Dette forteller også at vi må få flere unge til å satse på matematikk- og naturfag på videregående. For mange spesialutdanninger innen IKT er dette en forutsetning. Norge har færre mennesker med høyere utdanning enn land vi sammenligner oss med, og en lavere andel velger teknologi- og realfag, sier administrerende direktør Øystein E. Søreide.

søkertall

Færre vil ta IT-studier. Tror KI har skylda

— Realfagskrise i skolen

Tekna-president Elisabet Haugsbø er bekymret for at søkertallene til lærerutdanningene er synkende. Spesielt er hun bekymret for manglende rekruttering av realfagslærere.

— Problemet er spesielt stort innen realfag. I år var det langt færre førstegangssøkere enn planlagte studieplasser til lektorstudiene i realfag ved NTNU, NMBU, Universitetet i Oslo og Universitet i Stavanger. Da kan vi begynne å snakke om krise, sier hun.

Haugsbø viser til Teknas lektorundersøkelse som dokumenterer at skolene også sliter med å beholde lærere med høy utdanning i skolen. 40 prosent av realfagslektorene vurderer å slutte i løpet av de neste fem årene, og en stor andel av Teknas medlemmer med lektorutdanning har aldri jobbet som lærer. 

— Uten sterke realfagslærere klarer vi ikke å gjennomføre det realfagsløftet som Norge så sårt trenger. Med den teknologiske utviklingen og det geopolitiske bakteppe vi ser i dag, trenger vi å utdanne flere teknologer og realister. Og denne jobben starter i skolen, sier Haugsbø.

Flere som er bekymret

Joanna Melby Myhre, leder for Lærerstudentene i Utdanningsforbundet, er glad for at søkere til grunnskolelærerutdanningene går opp, men tilsvarende bekymret for situasjonen rundt barnehagelærer- og lektorutdanningene. 

— Vi er svært bekymret for hvor få som vil bli barnehagelærere, det kommer ikke til å finnes lærere i barnehagene om dette fortsetter, sier Myhre.

Utdanningsforbundet er tydelige på at skal man få flere til å ville bli lærere i barnehagen må man sørge for at det er gode arbeidsforhold.

— I dag får man så vidt lønn etter vårt utdanningsnivå i barnehagene. Om du har lyst til å fordype deg i faget ditt er det noe du gjør uten å få lønn for utdanningen, sier Myhre.

— Dagens unge ønsker å ta en robust utdanning. Når barnehage-Norge ikke klarer å lønne sine ansatte etter kompetansen de har blir det å jobbe som lærer i barnehagen naturligvis mindre attraktivt, sier Myhre.

Myhre trekker fram at de over tid pekt på at lærerutdanningene er underfinansiert, og at vilkårene for lærere er for svake og at utdanning må lønne seg. 

Lærerstudentene mener regjeringen har valgt å svekke lærerutdanningene heller enn å satse på å øke kvaliteten.

— Vi forstår hvorfor man velger å løsne opp på karakterkrav, tilby mer fleksibel utdanning og mange andre tiltak. Men dette er til slutt bare et forsøk på å lindre symptomene, ikke fikse problemet, sier Melby Myhre.

Vil se nærmere på situasjonen

Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) vil først av alt gratulere alle som har fått tilbud om studieplass.

— For å bygge framtidens Norge trenger vi kunnskap, og da må vi prioritere viktige utdanninger. Det fungerer: Vi har aldri før hatt flere tilgjengelige studieplasser og flere enn noen gang har fått plass på førstevalget sitt, sier Aasland til Khrono.

 Hun sier at det er spesielt gledelige å se situasjonen rundt sykepleierutdanningene.

— Dette er resultat av en villet politikk, i tillegg til at mange også ønsker å gjøre en forskjell og sikre seg en trygg jobb, sier hun.

Hun forteller at i kjølvannet av årets søkertall som kom i april har man også vært i dialog med flere av høgskolene og universitetene for å få sikret at de flere av de som nå ville bli sykepleiere fikk denne muligheten.

— Det er flott å se at mange av institusjonene virkelig har snudd seg rundt her, sier Aasland.

På den andre siden er Aasland bekymret for situasjonen rundt barnehagelærerutdanningene, men hun understreker at den arbeidsplassbaserte barnehagelærerutdanningen ikke inngår i tallene som kom i dag.

– Dette er et viktig tilbud for å treffe dem som allerede jobber i barnehage, og et viktig satsingsområde for regjeringen, sier Aasland

– Vi har tatt flere grep for å gjøre barnehagelæreryrket mer attraktivt, blant annet ved å styrke veiledning og videreutdanning for barnehagelærere, men her har vi fortsatt en jobb å gjøre framover, sier Aasland.

Når det gjelder søkertall rundt IKT-utdanningene vil hun gjerne studere tallene litt nøyere.

— Mange studietilbud har nå integrert digitale ferdigheter godt i sine fagtilbud. Vi må studere utviklingen litt nøyere før vi rope alarm her, sier Aasland.

Høye poenggrenser til mange fag

I fjor lanserte Norges handelshøyskole (NHH) et splitter nytt bachelorprogram (BEDS). Det engelskspråklige studiet tilbyr en kombinasjon av NHHs tradisjonelle økonomiutdanning - og teknologi, data og programmering.

Her er nivået svært høyt, viser opptakstallene. Søkere med førstegangsvitnemål måtte minst ha 59,2 (59,6 i 2024). I ordinær kvote var poenggrensen hele 63,5 (opp fra 63,2 i fjor).

— Dette viser med all tydelighet at det var riktig av NHH å opprette en egen internasjonal bachelor i Business, Economics and Data Science. Vår satsing innen teknologi, KI og dataanalyse er åpenbart veldig attraktiv for studentene, sier påtroppende rektor Helge Thorbjørnsen, som formelt overtar etter Øystein Thøgersen 1. august.

Ved Universitetet i Oslo (UiO) er de fornøyd med at de jevnt over er det god søkning til alle 119 søknadsalternativene i dette opptaket og svært mange kvalifiserte kandidater får et tilbud.

— Søkertallene og poenggrensene er stabile og vi er glade for at studieprogrammene våre – både profesjonsstudiene, og de tverrfaglige studiene – er attraktive for dyktige kandidater, sier viserektor Bjørn Stensaker ved UiO.

— For å løse komplekse utfordringer fremover trenger vi både dybdeforståelse og tverrfaglig kompetanse innen en rekke fagområder. Vi har en bred fagportefølje og ser at en stor andel av søkermassen får oppfylt sitt studieønske. I tillegg ser vi at flere årsstudier er populære og det kan vitne om at søkerne setter pris på mer fleksible studietilbud, sier Stensaker.

Til tross for færre søkere til lektorutdanningen nasjonalt, vil UiO fylle alle de 286 plassene som er tilgjengelige.

— Det er gledelig at vi fyller alle plassene til vår lektorutdanning. Særlig innen realfag er det viktig at vi utdanner lektorer som igjen kan bidra til rekruttering av elever og studenter til realfagene, sier Stensaker.

I tillegg til at alle medisinutdanningene ved UiO troner på opptakstoppen, er også honoursprogram realfag med på topplistene nasjonalt.