samordna opptak
Poengkrav til værs for sykepleie. Men Jenny (22) kom inn på drømmestudiet
Årets opptak til høyere utdanning viser ventelister og tøff konkurranse i sykepleieutdanningene, og særlig de fleksible tilbudene. Jenny Bjøru (22) er en av mange fornøyde studenter som har kommet inn.
112.809 søkere har fått tilbud om studieplass. Det er en økning på 3 prosent fra i fjor, viser tall fra Samordna opptak. 72.193 søkere kom i år inn på førstevalget sitt.
Som tidligere er det medisinutdanningene, særlig ved Universitetet i Oslo og NTNU, som har høyest poenggrense for opptak (se faktaboks).
Én utdanning har imidlertid klatret betydelig på poenglistene, paradoksalt nok siden karakterkravene til utdanningen samtidig er fjernet, og det er sykepleierutdanningene. Ved sykepleie på OsloMet har poenggrensen økt med 10 prosent og mer, og på deltidstilbudet er opptaksgrensen rekordhøye 52 poeng.
Sammenlignet med opptaket i fjor, har 33 prosent flere søkere fått tilbud om plass på sykepleie i år.
— Vi har stort behov for sykepleiere i hele Norge. At rekordmange får tilbud om studieplass på sykepleie, er veldig gode nyheter. Vi har oppfordret studiestedene til å vurdere å ta opp ekstra mange i år. Jeg er veldig glad for at de har fulgt opp. Med høy søking blir det god konkurranse om plassene, så det er likevel ikke enkelt å komme inn på sykepleierutdanningene, sier forskning- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland.
Kom inn på førstevalget
Jenny Bjøru (22) har kommet inn på førstevalget sitt, sykepleie deltid, med studiested Kjeller ved OsloMet som forankring.
I dag har hun to jobber i bydel Stovner, på et dagsenter og i en bolig for personer med utviklingshemming.
— Jeg velger deltidsutdanning fordi jeg trives så godt med jobbene mine, hvorfor ikke kombinere både studie og jobb hvis man har mulighet. Perfekt for meg, sier Bjøru.
— Jeg ønsker å ta sykepleierutdanning fordi jeg har et sterkt ønske om å gjøre en forskjell i menneskers liv. Å kunne bidra med omsorg, trygghet og faglig kompetanse i sårbare situasjoner føles både meningsfullt og viktig. I tillegg ønsker jeg en jobb der jeg aldri slutter å lære og hvor ingen dager er helt like, sier Bjøru.
Langt over 2024-situasjonen
Ved OsloMet hadde de rekordhøy søkning til de tre ulike sykepleieutdanningene universitetet har. Og tallene viser markant vekst fra 2024. I 2024 ble det sendt ut 1321 antall tilbud totalt, i år er tallet 1534.
På deltidsutdanningen ved Kjeller, som er ny i år, er poenggrensen 52, godt over de to andre sykepleieutdanningene, som også ligger mange poeng over fjorårets opptak.
Sykepleieutdanningene ved Høgskulen på Vestlandet og Nord universitet melder om den samme trenden: Rekordhøye opptakstall og krav.
I år var det ingen ledige studieplasser ved landets sykepleierutdanninger etter at tilbudene var sendt ut til årets søkere. I 2023 var det 15 av 37 utdanningstilbud innen sykepleie som ikke klarte å fylle studieplassene i første opptaket.
Student Bjøru synes det er positivt at sykepleierutdanningen har fått økt oppmerksomhet og popularitet.
— Jeg tror flere tiltrekkes av en jobb som er trygg, etterspurt og gir en følelse av mening. Yrket byr også på mange muligheter, man kan jobbe innenfor ulike felt, ta videreutdanning og utvikle seg hele livet.
— Gledelig
Direktør Sveinung Skule i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir), sier at tallene er gledelige, og at det er viktig for at man skal klare å møte det store behovet for sykepleiere i årene framover.
— Økningen er aller størst blant eldre søkere på nye deltidsutdanninger, men også blant de unge er det nå langt flere som søker og får tilbud om sykepleierutdanning. Det er stor spredning i geografi, og sykepleierutdanningene over hele landet opplever økning, sier Skule i en pressemelding.
Paradoksalt med karakterendring
Ved fjorårets opptak til sykepleieutdanningene ble reglene endret slik at de som hadde ledige plasser, kunne tilby alle studenter å komme inn, uavhengig av karakterer. I årets opptak er det første gang karakterkravet er borte.
Samtidig viser tallene at søkerinteressen økte med 40 prosent, ingen universiteter og høgskoler har ledige studieplasser og det er mange steder rekordhøye poenggrenser for å komme inn.
— Jeg synes det er et interessant og litt paradoksalt utslag at det faktisk har blitt vanskeligere å komme inn etter at karakterkravet ble fjernet. Det viser kanskje at mange dyktige og motiverte søkere ble skremt bort av det tidligere karakterkravet, selv om de kunne blitt veldig gode sykepleiere, sier Bjøru.
Benjamin Klubben (22) er en annen ny OsloMet-student, som også har kommet inn på sykepleie.
Han satset alt på at han skulle komme inn på heltid ved OsloMets sykepleierutdanning i Pilestredet, og det klarte han.
— Jeg gleder meg veldig til å komme i gang med studiene, sier han. Klubben ønsker seg at mange flere menn søker seg til helsefaglige utdanninger.
— Både menns og kvinners perspektiver trengs når fremtidens helseutfordringer skal løses, sier Klubben.
Sykepleie og økonomi trekker rekordmange
Ved Høgskulen på Vestlandet (HVL) forteller de at det er sykepleie og økonomifag som er de mest populære studietilbudene ved høgskolen. Konkurransen på sykepleie for å komme inn er større enn på mange år.
Høgskulen på Vestlandet (HVL) har sendt ut tilbud om studieplass til 6966 personer. Det er 370 flere enn i 2024 og det høyeste tallet siden 2021, som var et rekordår på grunn av pandemien.
— Jeg er svært glad for at så mange vil studere ved Høgskulen på Vestlandet. Vi lever i en urolig tid, og jeg tror en av grunnene til veksten i tallet på studenter ved HVL handler om at mange unge i dag ønsker seg en trygg jobb for framtida, sier prorektor for utdanning ved HVL, Anne- Grethe Naustdal.
De fem utdanningene ved HVL som det er størst konkurranse om å komme inn på er bachelorutdanningen i Bergen i økonomi og administrasjon, etterfulgt av sykepleie, fysioterapi, sosialt arbeid og Human Resource Management og ledelse.
Ventelister overalt for sykepleie ved HVL
For å bidra til at enda flere kan studere sykepleie, har HVL opprettet deltidsutdanning. Deltidsutdanningene i både Bergen og Haugesund har slått an.
— Det er stort behov for at unge velger sykepleie og helsefag, og det er fantastiske tall for sykepleieutdanningene. Jeg tror det er flere grunner til den store veksten: De særskilte karakterkravene er fjernet, unge ønsker en sikker jobb og at mange ser både verdien og de mange karrieremulighetene som ligger i sykepleieyrket, sier Naustdal.
På alle HVLs campuser er ventelister på sykepleie, og i Bergen står over 1300 på venteliste.
— Mange var urolige for at det å fjerne det særskilte karakterkravet ville føre til dårligere kvalitet, men det vi ser nå at konkurransen og poenggrensa øker. Vi utdanner til hele Vestlandet, og jeg er særlig glad for at vi no rekrutterer så godt til distrikta der behovet for sykepleier er stort, sier Naustdal.
Rekordstor interesse for utdanninger ved Nord
Stor økning i studenter som får tilbud — venteliste på flere studier ved Nord universitet. Nord universitet hadde god grunn til å være fornøyd med søkertallene 15. april.
Prorektor for utdanning, Levi Gårseth-Nesbakk, ved Nord universitet, fortsetter å smile nå når opptakstallene er klare. For andre år på rad øker Nord universitet i antall kvalifiserte førsteprioritetssøkere per studieplass.
Nord har sendt ut tilbud til 4874 søkere. Tilsvarende tall i 2024 var 4274 og i 2023 var det 4326. Økningen i antall kvalifiserte førsteprioritetssøkere er på 24 prosent for Nord universitet.
— Vi setter stor pris på at så mange søkere velger Nord universitet og at så mange av søkerne er kvalifiserte og dermed får tilbud om den utdanningen de ønsker seg, sier prorektor for utdanning, Gårseth-Nesbakk.
Nord universitet hadde det nest mest populære studiet i landet ved søknadsfristen til Samordna opptak 15. april. Også etter å ha sjekket søkernes kvalifikasjoner, troner dette studiet, nemlig sykepleierstudiet i Orkland, høyt oppe. Dette er et deltidsstudium organisert med nettundervisning og samlinger.
På lokalt opptak har Nord universitet god søkning til mange studier, deriblant flere av masterprogrammene.
— Vi har venteliste på tolv av våre masterprogram som ligger på lokalt opptak. Per 21. juli hadde vi over 100 på venteliste på tre av masterne, sier Gårseth-Nesbakk.
Nedgang i IKT og barnehagelærer
Som søkertallene viste i april, er det stor nedgang for studietilbud både innen IKT og barnehagelærerutdanninger.
Det er 16 prosent færre som har barnehagelærer på topp, og antallet som har fått tilbud om studieplass har gått ned med 26 prosent.
Tall Khrono hentet inn i starten av denne uka viser også at 32 ulike studietilbud for barnehagelærere hadde ledige plasser etter at hovedopptaket var sendt ut. Nå har studentene takket ja og nei til de tilbudene de har fått, og fredag formiddag er det ledige plasser ved 36 forskjellige studietilbud for barnehagelærere.
— Barnehagelærerne er helt avgjørende for å gi barna våre en trygg og god oppvekst. Vi har tatt flere grep for å gjøre dette yrket mer attraktivt, blant annet ved å styrke veiledning og videreutdanning for barnehagelærere, men her har vi fortsatt en jobb å gjøre framover. Vi har styrket arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning, som er et tilbud for dem som allerede jobber i barnehagene. Det er et populært tilbud, som ikke inngår i tallene fra Samordna opptak, sier statsråd Aasland.
Antall søkere som har IKT som sitt førstevalg, har gått ned med 22 prosent sammenlignet med 2024. Det er likevel fortsatt langt flere søkere enn det er studieplasser ved de fleste IKT-utdanningene, og nedgangen på antall søkere som har fått tilbud om studieplass er på 4 prosent.
— Samtidig som det er nedgang i rene IKT-studier, ser vi at stadig flere studier har et sterkt digitalt innslag. Regjeringen jobber for trygg digitalisering i hele samfunnet, og da trenger vi digital kompetanse. Vi har økt antall studieplasser i IKT de siste årene, så her må vi følge med på utviklingen, sier Aasland.
Vekst, men ikke sammenlignbart
3982 søkere har fått tilbud om studieplass på grunnskolelærerutdanningene. Det er 1630 flere enn i fjor. Samtidig var det i starten av denne uka mange ledige studieplasser på grunnskolelærerutdanningene landet rundt. Fredag formiddag er det ca 45 ulike studietilbud for grunnskolelærere som har ledige studieplasser.
Suppleringsopptaket for utdanningene starter til uka.
— Vi har jobbet målrettet for å styrke rekrutteringen til lærerutdanningene. Vi trenger gode lærere for å bygge et godt samfunn, og det har vært viktig å snu den negative trenden fra de siste årene, sier Aasland.
Søker- og opptakstallene for 2024 og 2025 er for grunnskolelærerne vanskelig å sammenligne.
Det var i 2024 varslet at det skulle bli gitt dispensasjon fra karakterkravene for lærerutdanningene, og rett før sommeren 2024 ble det klart at 35 ulike studietilbud for grunnskolelærere fikk dispensasjon fra karakterkrav i opptaket.
Dette opptaket ble gjort lokalt, og er dermed ikke inkludert i tallene for samordnet opptak i 2024.
Over 1150 søkte sommeren 2024 i lokalt opptak på lærerutdanninger der karakterkravet er fjernet, og det igjen ga langt færre tomme studieplasser enn det søkertallene i april samme år kunne tyde på.
Først når møtt-tallene blir klare i oktober, vil vi vite om årets oppsving i søkertall, og ja-svar faktisk gir flere lærerstudenter ved universiteter og høgskoler.

Nylige artikler
– Det er en borgerplikt å dele kunnskapen
Universitetene skal ikke bli beredskapsmotorer — men de må heller ikke stå på sidelinjen
På tide å lette på trykket, mener UiS-ansatte
Federica Mogherini sier opp som rektor etter korrupsjonsanklagene
Hva venter vi på?
Mest leste artikler
Direktør med uheldig «klaps» på direktesendt TV
På pulten til historieprofessoren låg ein lapp med beskjed om å rydda
Føler seg avskiltet etter søknad om merittering
Slutt på at ansatte kan bruke Airbnb og Booking.com på jobbreiser
Rektor Mogherini arrestert etter korrupsjonsanklager