Vil ha lengre, mer sammen­hengende og mer virkelighets­nær praksis

— Mengden praksis er én ting. Kvaliteten på praksisen er noe annet, sier professor emeritus i pedagogikk ved Høgskulen i Volda, Peder Haug, til Khrono.

Utdanningsforskeren er bekymret for at praksiselementet i dagens lærerutdanning har fått altfor lite oppmerksomhet.

Haug mener at dagens lærerutdanning blitt styrket sammenlignet med tidligere, ved at studentene får flere studiepoeng i skolefagene.

— Men bak dette ligger en forestilling om at jo mer kunnskap læreren har i fagene, desto bedre blir undervisningen, sier Haug, og fortsetter:

— Forskning viser at det faktisk ikke tilfelle. Mengden fagkunnskap står ikke i direkte forhold til hva elevene lærer. Det er selvsagt at lærere skal ha fagkunnskap, men om de trenger ett, to eller to og et halvt års studier i fagene — det er høyst tvilsomt, sier Haug.

Debatt ● Kariin Sundsback

Vi kan lære mye av lærerutdanningen i Nederland

Sykepleierutdanningen

Han mener mange tror at når læreren kan faget, så ordner resten seg selv. Men forskning viser at man heller ville vært bedre tjent med mer praksis, påpeker professor emeritusen.

— Praksisen bør være lengre, mer sammenhengende og mer virkelighetsnær. Se på sykepleierutdanningen — der er studentene halvparten av tiden ute i praksis, sier Haug.

Han understreker samtidig at lærerutdanningen står i et dilemma.

— Man kunne godt tenke seg at studentene i større grad ble sluppet ut til elevene. Men de må ha veiledning, og det er det som kompliserer det. Man skal også ta ansvar for elevene og deres læring. Praksisopplæringen skal ikke gå på bekostning av elevenes utbytte, og det er det som er dilemmaet, forklarer han.

Haug tror at lærerutdanningen til dels har glemt at det handler om mennesker.

— I skolen jobber man med elever, og elever er en bevegelig masse. De reagerer langt mer og langt mer variert i dag enn for bare noen få år siden. Å ha elevkompetanse er helt nødvendig for å kunne fungere som lærer. Denne kompetansen er svært kompleks og i stor grad erfaringsbasert. Å forholde seg til barn i ulike aldre og med ulike reaksjonsmønstre blir mer og mer en kunst, sier Haug.

— Og den kunsten kan man ikke lese seg til, legger han til.

— Skal man bli god til å møte barn og ungdom, så må man faktisk møte dem. Det er poenget. Og det er noe praksisopplæringen sannsynligvis i liten grad lykkes med slik den er i dag, sier Haug.

Studentkritikk

OsloMet-studenten Sigurd Støver er akkurat ferdig med det tredje året av grunnskolelærerutdanningen 1—7 ved OsloMet. I en video på TikTok retter 23 år gamle Støver krass kritikk mot lærerstudiets oppbygging og innhold.

Det var Avisa Nordland (AN) som omtalte Støvers TikTok-video først. Til Khrono sier 23-åringen at han valgte å ta til TikTok for å få ut til flest mulig at han føler utdanningen ikke passer til jobben som en dag skal gjøres.

— Det er på tide at noen sier ifra. Dette har bygget seg opp i løpet av de siste tre årene, og nå følte jeg at det var på tide å gi beskjed, sier Støver.

Videoen han har lagt ut er sett av over 100.000, og har tusenvis av delinger og reaksjoner. En av tingene som Støver retter kritikk mot i videoen er det han kaller mangelfull og feilslått praksis gjennom studiet.

— Praksisperiodene vi har i løpet av de fem årene er ikke nok — de gir verken tilstrekkelig med mengdetrening i å stå i klasserommet med elevene, eller nok tid til å erfare alle de komplekse sidene som lærerjobben innehar som foregår utenfor selve undervisningstiden, sier Støver.

— Vi har seks uker praksis i året — tre før jul og tre etter, og dette deles på fire studenter per praksislærer. Det betyr få undervisningstimer for hver enkelt, lite tid med elever, og svært begrenset erfaring med foreldresamarbeid og konflikthåndtering, tilføyer han.

Han poengterer videre at det er valg til høsten, og at han ønsker å benytte seg av muligheten til å påvirke hva som skal skje med det videre utdanningsløpet til lærerstudentene.

— Jeg håper at utdanningen endrer seg. Den har allerede endret seg litt i år med tanke på fjerning av karakterkrav, men det endrer ikke resten av de fem årene studentene skal igjennom. Vi kaster bort så ufattelig mye tid, og det føles ut som vi går utdanningen kun for å få mastergraden, og ikke for å faktisk gjøre oss klar til jobben vi skal gjøre, sier Støver til Khrono.

Debatt ● Ove Gunnar Drageset, Kristin Isaksen og Tove Holmbukt

Vi trenger bedre sammenheng i lærerutdanningene

OsloMet: — Kompetanseløft

Til Avisa Nordland forteller lærerstudenten at han gjennom å jobbe som lærervikar, har fått en langt mer realistisk opplevelse av hva læreryrket innebærer.

Studiet er for langt og for teoretisk. I stedet for å skrive masteroppgave kunne en større del av studiet vært viet til mer praksis — det ville vært langt mer meningsfullt for studentene. Det må være mer og bedre praksis: Lengre, hyppigere og mer realistiske praksisperioder, sier Støver.

Vibeke Bjarnø, instituttleder på institutt for grunnskole- og faglærerutdanning ved OsloMet, sier til AN at de arbeider løpende med balansen mellom teori og praksis.

— Det er naturlig at det tar tid for studentene, skolesektoren og samfunnet å bli kjent med de femårige utdanningene. De representerer en stor endring, et kompetanseløft for lærerprofesjonen, som krones med en profesjonsrelevant og praksisnær masteroppgave, sier Bjarnø.

100.000 kroner per student

Lærerutdanningene i Norge er pålagt å gi studentene minst 110 dager med veiledet og vurdert praksis i løpet av de fem årene utdanningen varer. Dette er et krav fastsatt i forskrift fra Kunnskapsdepartementet (KD).

— Men i motsetning til helseutdanningene får ikke lærerutdanningene studiepoenguttelling for praksisen — og dermed heller ikke finansiering fra KD for denne delen av studiet. Samtidig må vi, i motsetning til helseutdanningene, betale praksisstedene selv iht. en nasjonalt fastsatt øvingslæreravtale, poengterer Morten Ørbeck, dekan ved Fakultet for lærerutdanning og pedagogikk ved Universitetet i Innlandet, til Khrono.

— Det er beregnet at dagens 110 dager med praksis koster lærerutdannings­institusjonene over 100.000 kroner per student, sier han videre.

Ørbeck peker på at dette er en betydelig kostnad som ikke dekkes gjennom dagens finansieringsmodell.

— Disse midlene må tas fra våre ordinære undervisningsressurser. Det betyr i praksis at penger som kunne gått til annet undervisningsarbeid og utvikling iht. læringsutbytter fastsatt i forskrift, i stedet må dekke praksis, forklarer Ørbeck.

Han understreker at underfinansieringen av lærerutdanningene også er noe studentorganisasjonene og Lærerstudentene i Utdanningsforbundet er opptatt av.

— Vi skulle veldig gjerne hatt enda mer praksis ute i skoler og barnehager, men da må finansieringsutfordringen løses først, sier dekanen.

VR-simulering

I mellomtiden ser lærerutdanningene etter nye løsninger for å styrke praksisaspektet i studiene.

— Mange søker nå etter alternative eller utvidede praksisformer. Dette er fokus både nasjonalt og hos oss, senest i arbeidet med Faglig råd for lærerutdanningene og deres forståelse av utvidet praksis, forteller Gunhild Tomter Alstad til Khrono.

Alstad er prodekan ved Fakultet for lærerutdanning og pedagogikk ved Universitetet i Innlandet.

Hun trekker fram flere eksempler fra Universitetet i Innlandet.

— Vi har blant annet satt i gang bruk av VR-simulering for å gi studentene bredere erfaring med foreldresamarbeid. I tillegg kan studentene hos oss skrive en masteroppgave, der de utvikler, tester og argumenterer for et didaktisk produkt, som for eksempel et undervisningsopplegg, sier Alstad.

Hun understreker også at de ansatte ved lærerutdanningen har variert bakgrunn, noe som bidrar til å styrke koblingen mellom teori og praksis.

— Vi legger stor vekt på at de som ansettes har skoleerfaring. I tillegg har vi hospiteringsordninger, praksisnær forskning og delte stillinger som bidrar til å bringe praksisperspektivet tett på utdanningen, sier Alstad.

lærerutdanning

Slik lærer de studentene å møte det virkelige livet