Har etterlyst Gaza-sak i halv­annet år. — Ikke godt nok

Tromsø (Khrono): Onsdag 4. februar er Tromsøs vennskapsby Gaza, Palestina og Israel på sakskartet under årets første styremøte ved UiT Norges arktiske universitet. Men orienteringssaken som legges fram der, møter allerede sterk kritikk.

Du kan følge styremøtet direkte her fra klokka 08.00.

Professorene Hege Hermansen ved OsloMet og Maja van der Velden ved Universitetet i Oslo skrev i en kronikk publisert i Khrono mandag at ledelsen ved UiT holder tilbake informasjon om Israel-samarbeid og videreformidler myter om akademisk boikott i orienteringen som er lagt fram for styret og som er offentlig tilgjengelig her. 

De får støtte fra styremedlem Sofie Elise Quist ved UiT, som mener orienteringen til styret er mangelfull. 

Debatt ● Maja van der Velden og Hege Hermansen

Norske universiteter mangler verktøy for å vurdere risiko for menneskerettighetsbrudd

Mye har skjedd

— Det har tatt veldig lang tid å få en konkret diskusjon om de etiske spørsmål som krigsforbrytelsene og folkemordet i Gaza reiser for UiT opp på styrenivå, og det som nå foreligger, er ikke tilfredsstillende nok, sier Quist.

Sist Gaza/Israel-problematikken var inne i styrepapirene, var i juni 2024, og også den gang mangelfull, mener Quist. Hun tok opp tematikken igjen i oktober 2025, og ba om en oppdatert status på UiTs involveringer. 

— Det har skjedd mye siden juni 2024. Vi vet mer om det som foregår i Gaza, verden er blitt mer urolig, og det har kommet mange tiltak fra andre universiteter i Norge og resten av Europa. Disse har ikke nødvendigvis gjennomført akademisk boikott, men har gått inn og begynt å arbeide med etiske retningslinjer i internasjonalt samarbeid. Amsterdam Universitet har for eksempel opprettet en rådgivende komité for å iverksette slike vurderinger.

Debatt ● Helene Ingierd

Forsknings­samarbeid og etikk

— Ingen har bedt om boikott

Blant de tingene Hermansen og van der Velden reagerer på, er at styreorienteringen nøyer seg med å nevne at de kun har ett prosjektsamarbeid med Israel, mens de viser til at det er ytterligere fem som ikke nevnes. 

— Minst ett av disse ble også inngått etter styremøtet i 2024, til tross for at det da ble lagt frem av ledelsen at vi ikke har slike samarbeid og ikke skulle inngå noen, sier Quist. 

Hun reagerer i likhet med innleggskriverne på formuleringen i styrepapirene om akademisk boikott: 

«[a]kademisk boikott vedtatt av universitetsstyret må̊ forståes som et pålegg om ikke å samarbeid med gitte institusjoner, forskningsmiljøer eller forskere.»

— Jeg er enig med Hege Hermansen og Maja van der Velden når de skriver at det er ingen som har fremmet krav om at norske universiteter skal gi et generelt pålegg om å avstå fra samarbeid med enkeltforskere. Verken studenter eller ansatte ved UiT har bedt om boikott av forsker-til-forsker-relasjoner. 

— Likevel tas dette opp, og jeg frykter at det gjør at vi ikke får en konkret diskusjon om det saken faktisk handler om, nemlig institusjonelt samarbeid. Ingen sier at vi ikke skal samarbeide med forskere fordi de er fra Israel. Det er ikke det dette handler om, sier Quist.

Debatt ● 11 NIFU-forskarar

Forskingsetikken på spel

— Vår samfunsrolle som universitet

Men styremedlem Quist ser likevel noen positive trekk ved styreorienteringen fra UiT.

— Det er positivt at UiT har sluttet seg til NorPal (Norsk konsortium for høyere utdanning i Palestina) og sitter i arbeidsutvalget. Og så er det viktig at UiT nå vurderer å fastsette etiske retningslinjer for anskaffelser. Tidligere var holdningen at vi ikke hadde handlingsrom til å avvise leverandører som for eksempel står på FNs høykommissærens liste eller BDS-listen. Nå er det en åpning for at vi faktisk kan vedta retningslinjer som kan være med til å sikre at våre anskaffelser er bærekraftige og etiske, og det må vi jobbe videre med.

— Hva kommer du til å si på styremøtet på onsdag?

— Jeg kommer spesielt til å gå inn på at denne saken handler om forskningsetikk og om at det er vår samfunnsrolle som universitet at verne om menneskerettigheter, demokrati og humanistiske verdier. Derfor må UiT også ta ansvar i lys av de etiske spørsmål som Israels forbrytelser har reist når det kommer til de to punktene i orientering som gjelder samarbeid og anskaffelser. Jeg vil be om at det legges opp til konkrete vedtak om å gjennomgå UiT’s aktuelle retningslinjer og prosesser på disse punktene og sikre at de oppdateres, og ikke minst iverksettes.

I tillegg sier Quist at hun vil etterspørre at styret får konkret innsikt i hvilke risikovurderinger og forskningsetiske vurderinger som er gjort i forbindelse med EU-prosjektene.

— Det er ikke for å henge ut prosjektene eller forskerne som deltar, men fordi denne saken viser at vi kanskje ikke har hatt prosesser som har fanget opp alle risikoene. Skal vi arbeide videre med dette i styret, må vi ha innsyn i hvilke vurderinger som faktisk er gjort, sier Sofie Elise Quist.

UiTs styreleder Marianne Johnsen opplyser til Khrono at hun ønsker å kommentere saken først etter at den er styrebehandlet på onsdag.