Debatt ● 11 NIFU-forskarar

Forskingsetikken på spel

Om det som skjer på Gaza i dag, og ansvaret som det israelske sivilsamfunnet har, ikkje er nok – kva skal til for at norske institusjonar innfører akademisk boikott?

Vi meiner at norske forskingsleiarar ikkje kan skyve den akademiske fridomen framfor seg, når forskingsetikken gjer det uforsvarleg å samarbeide med israelske forskingsinstitusjonar., skriv dei 11 Nifu-forskarane. Arkivfoto: Det palestinske flagget vaia frå Christiestøtta på Museplassen i Bergen våren 2024.
11 forskarar ved NIFU
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Innlegget frå tilsette ved UiO, UiB og OsloMet i Khrono 11. juni sette igjen norske forskings- og utdanningsinstitusjonars samarbeid med israelske institusjonar på agendaen. Spørsmålet om akademisk boikott og norske forskingsinstitusjonars rolle i det internasjonale landskapet har vore diskutert i fleire rundar. Vi har, i likskap med mange kollegaar ved NIFU, og ved andre forskingsinstitusjonar i Noreg, støtta opp under krav om akademisk boikott. Spørsmålet har diverre berre blitt stadig meir relevant, og direktør Vibeke Opheims nylege svar på NIFUs posisjon gjev oss høve til å trekkje fram nokre viktige prinsipielle spørsmål.

Den israelske krigføringa på Gaza har auka i intensitet og bestialitet, og verda står overfor krigsbrot mot den palestinske sivilbefolkninga som er på høgd med, eller kvalifiserer til, etnisk reinsking, lovbrot mot menneska og folkemord. Dei systematiske krigsbrota som krigføringa og okkupasjonen samla sett utgjer er godt dokumenterte.

Vi veit frå ei mengd litteratur om folkemord og massevald at for at slike overgrep skal kunne bli utførte av land som ikkje er autokrati eller diktatur, så er det naudsynt med støtte, eller i det minste stillteiande aksept, frå institusjonar og sivilsamfunn. Med den systematikken og den ideologiske forankringa som er naudsynt for det vi ser på Gaza, er det ikkje lenger mogleg å sjå på det institusjonelle Israel som nøytrale aktørar.

Israel er også avhengig av kopling til og samarbeid med vestlege land og økonomiar, også innan forsking og utdanning. Vidare samarbeid bidrar til å legitimere israelske forskingsinstitusjonars handlingar og rolle i det israelske sivilsamfunnet og bidrar til å oppretthalde støtta eller stillheita som er instrumentelle i overgrepa på Gaza.

Opheim trekkjer i likskap med fleire leiarar i norsk akademia fram akademisk fridom, og ønskjer ikkje styre kven norske forskarar skal samarbeide med. Akademisk fridom er ein grunnleggjande verdi og vi forventar at norske forskingsleiarar forsvarer denne for både norske og utanlandske forskarar.

Det er derimot ikkje slik at norske institusjonar ikkje kan og faktisk legg føringar på kven forskarane kan samarbeide med og korleis. Forskingsetiske prinsipp er grunnleggjande verdiar, og det er institusjonanes ansvar å sikre at forskingsetikken blir varetatt. Dette er fordi vitskapleg aktivitet generelt føreset denne etikken, men desse verdiane er også plasserte i den institusjonelle strukturen for å unngå at det er enkeltforskarar som skal bere byrda av heile det forskingsetiske systemet – og konsekvensane som følgjer av dei. Å overlate ansvaret til enkeltforskarar om å bli verande i forskingsprosjekt eller trekkje seg under dekke av akademisk fridom har den konsekvensen at institusjonane forlèt det forskingsetiske ansvaret sitt, og gjer enkeltforskarane meir sårbare.

Å la vere å innføre boikott fordi myndigheitene ikkje har slike retningslinjer er imidlertid å ikkje ta det ansvaret som den institusjonelle autonomien kviler på.

11 NIFU-forskarar

På den andre sida har institusjonane også skyvd ansvaret oppover, og peika på at det ikkje finst nasjonale retningslinjer mot samarbeid med israelske institusjonar. Men det er forskingsinstitusjonane sjølve som ber ansvaret for akademisk fridom og forskingsetikken, sjølv om slike retningslinjer burde vore på plass for lenge sidan. Her har både norske myndigheiter og EU svikta. Å la vere å innføre boikott fordi myndigheitene ikkje har slike retningslinjer er derimot å ikkje ta det ansvaret som den institusjonelle autonomien kviler på.

Vi meiner at norske forskingsleiarar ikkje kan skyve den akademiske fridomen framfor seg, når forskingsetikken gjer det uforsvarleg å samarbeide med israelske forskingsinstitusjonar. Den akademiske fridomen til palestinske forskarar er ikkje berre radikalt truga, men for palestinske forskarar er det i dag eit grunnleggjande eksistensielt spørsmål. Dei miljøa vi som internasjonalt vitskapleg fellesskap også har eit ansvar for, blir systematisk utsletta framfor auga våre. Den akademiske fridomen til norske forskarar kviler også på at den ikkje går utover andres.

Norske forskingsinstitusjonar bør og skal forsvare den akademiske fridomen for enkeltforskarar, men dei kan ikkje gjere det utan også å forsvare forskingsetikken. Det er innlysande at norske institusjonar kan og skal ta ansvar, og konsekvensane, når forskingsetikken kollapsar. Dette er eit grunnleggjande ansvar og vi legg til grunn at det finst ei grense for når forskingssamarbeid blir uforsvarleg. Vi vil difor utfordre leiarane ved norske forskingsinstitusjonar på følgjande: Om det som skjer på Gaza i dag, og ansvaret som det israelske sivilsamfunnet har, ikkje er nok – kva skal til for at norske institusjonar innfører akademisk boikott?

Forfattarane av innlegget er alle forskarar ved NIFU: 

Håkon Høst
Maria Njølstad Vonen
Jon Furholt
Lina Ingeborgrud
Stephan Daus
Torstein de Besche
Ørjan Arnevig Samuelsen
Jannike Gottschalk Ballo
Christina Vogsted Drange
Henrik Karlstrøm
Marianne Takvam Kindt

 

 

nifu meninger marianne takvam kindt maria njølstad vonen lina ingeborgrud jon furholt jannike gottschalk ballo israel-palestina konflikten håkon høst henrik karlstrøm forskningsetikk debatt christina vogsted drange akademisk frihet akademisk boikott vibeke opheim stephan daus torstein de besche ørjan arnevig samuelsen
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Fikk pris for beste samisk-relaterte masteroppgave

    Hilde Kristin Strand

    Árdnaprisen deles ut hvert år til den masteroppgaven ved et av UiT Norges arktiske universitet (UiT) sine masterprogrammer som best omhandler et samisk eller urfolksrelatert tema. Det er i år niende gang prisen deles ut, og i år gikk prisen til Elen Krogh Ravna. Dette melder UiT på egne sider.

    Ravnas oppgave i faget urfolksstudier tar for seg Fovsen-aksjonene i 2023, hvor sivil ulydighet ble brukt som måter å vise motstand mot menneskerettighetsbrudd overfor reindriftsdistriktet Fovsen-Njaarke Sijte.

    Prisen er på 10.000 kroner.

    To andre oppgaver fikk hederlig omtale: Jeanette Olsen Vollstad, for sin masteroppgave i begynneropplæring i norsk og Veronica de Grandis, for sin masteroppgave i urfolksstudier.

  • Har brukt sommeren på å jobbe for næringslivet

    Hilde Kristin Strand

    Studenter ved Høgskulen på Vestlandet, avdeling Haugesund, er klare for finalen i Sildikon Valley. 30 studenter har brukt de første seks sommerferieukene på å jobbe med reelle problemstillinger fra næringslivet i regionen. Dette melder Radio Haugalandet.

    Det er Haugland Vekst som står bak prosjektet, og fredag 25. juli skal prosjektene presenteres for publikum, bedriftsrepresentanter og en fagjury, med kun fem minutter til rådighet per gruppe.

  • Pusser opp studentboliger for titalls millioner

    Hilde Kristin Strand

    Sit — NTNUs studentsamskipnad, skal i gang med et stort prosjekt for å oppgradere og rehabilitere studentboliger. Det skriver Universitetsavisa. Totalt sju prosjekt skal Sit nå i gang med. Ett av dem er i Ålesund, der 31 studentboliger skal få blant annet nytt teknisk anlegg, nye overflater og nye kjøkken og bad.

    Som Khrono har skrevet, er det ventelister til studentboliger flere steder i landet. Noen steder, som i Bergen, kommer det også nye boliger. Bergens Tidende skrev nylig om et nytt prosjekt som gir plass til 170 studenter.

  • Høyesterett: Trump får si opp tusenvis av ansatte

    Joar Hystad

    Høyesterett i USA besluttet mandag at Trump-administrasjonen kan fortsette arbeidet med å avvikle utdanningsdepartemntet i USA.

    Tidligere i år la Trump fram planer som viste at rundt 1300 ansatte i departementet skulle sies opp. De ble i første omgang permittert fra stillingene sine, og måtte forlate kontorene sine innen få dager.

    Ordren ble i slutten av mai avvist av en føderal dommer i Boston, men nå har Høyesterett altså besluttet at presidentordren om å avvikle utdanningsdepartementet likevel kan bli stående, skriver New York Times og flere andre internasjonale medier.

    Høyesteretts beslutning representerer en utvidelse av presidentens makt, som lar Trump demontere den indre driften av et departement opprettet av Kongressen.

    Ordren er teknisk sett midlertidig, og gjelder kun mens domstolene fortsetter å vurdere lovligheten av Trumps avgjørelse. I praksis kan oppsagte arbeidere som en dommer i Boston hadde beordret gjeninnsatt, nå igjen bli fjernet fra jobbene sine, skriver New York Times.

    Trump på talerstol peker mot publikum
    President Donald Trump.

  • Åpner studentboliger for elever

    Hilde Kristin Strand

    Nordland Fylkeskommune og Studentinord har inngått en avtale der videregåendeelver kan få plass i studenthybler. Det skriver Bodø Nu.

    – Dette er et tiltak for å motvirke frafall og fremme trivsel, sier Lise Henriette Rånes (H), fylkesråd for utbygging og eiendom, i Nordland.

    Bodø er byen i Nordland fylke som har flest videregående elever som bor på hybel. I tillegg har de høgest leiepriser.

    – Dette tilbudet er hovedsakelig for elever på første trinn på videregående, sier Audun Bjølgerud i Studentinord.

    Det er 30 av 1100 hybler som er satt av til elever ved videregående skole.

    I år er det rekordmange som har søkt videregående skole i Bodø, på grunn av et stort kull 16-åringen. Samtidig klarer ikke Nord universitet å fylle studentboligene med studenter.

    – Vi har færre søkere enn i tidligere år, så det står flere boliger ledig, sier leder for boligutleie i Studentinord, Monica Jotun, til Avisa Nordland.

  • Æresforskar i Australia

    Hilde Kristin Strand

    Siv M. Gamlem, professor ved Høgskulen i Volda, er utnemnd til Honorary Fellow (æresforskar) ved forskingssenteret for vurdering og evaluering (AERC) på Universitetet i Melbourne. Det melder høgskulen på eigne nettsider.

    Universitetet i Melbourne er rangert som eit av dei tjue beste i verda i ei fersk rangering (QS World University Rankings).

    – Det var både gledeleg og litt overveldande å få vite at eg var tildelt denne æra. Eg er audmjuk og takksam – og svært glad for samarbeidet med dyktige forskarar ved AERC, seier Gamlem.

    Professor Gamlem, som til dagleg forskar og underviser ved Institutt for pedagogikk og leier forskingsgruppa Læringsprosessar og vurderingshandlingar på HVO, forskar spesielt på tilbakemelding som fremjar læring, og korleis vurdering kan både støtte og hemje læring i skulen.

  • Første studentdrevne rakettoppskyting

    Hilde Kristin Strand

    Om få uker skytes raketten Heimdall opp fra øyene Tarva utenfor Trøndelag. Dette blir først studentdrevne rakettoppskytning av en avansert rakett fra norsk jord. Det skriver Gauldalsposten.

    Hastigheten blir på rundt 1.800 kilometer i timen. Raketten skal 5.500 meter til værs.

    – Vi har lenge hatt en drøm om å kunne skyte opp fra norsk jord. Nå ligger alt til rette for at det kan skje, sier Joachim Schmidt, som er leder for NTNU-studentorganisasjonen Propulse, til Nordsec.

    Også studenter fra Universitetet i Agder har noe å skyte opp, skriver NRK. De skal skyte opp en satelitt.

    Satellitten er utstyrt med sensorer som skal måle akselerasjon, temperatur og luftfuktighet under oppskytingen. Målet er å teste teknologi og samle erfaring før en fremtidig satellitt skal i bane.

  • Evakuerer Høgteknologi­senteret i Bergen

    Ragnhild Bjørge

    I Bergen har naudetatane rykkt ut til Høgteknologisenteret etter at det er kome meldingar om gassalarm. Det melder både BT og BA.

    Ifylgje operasjonsleiar Ingrid Teigland Tepstad i politiet evakuerer dei bygget og brannvesenet undersøkjer området.

    Vaktkommandør Trond Landaas i brannvesenet seier til BA at dei vart varsla etter at nokon kjende gasslukt i bygget.

Powered by Labrador CMS