Debatt ● seks ansatte ved UiO, UiB og OsloMet

Hvilke etiske vurderinger ligger til grunn for samarbeid med israelske universiteter?

Man skulle tro at det var i UiO sin interesse å forsikre offentligheten om at man foretar grundige forskningsetiske vurderinger. Så hvorfor vil de ikke belyse dette spørsmålet?

Et av kravene fra studentene som aksjonerte til støtte for akademisk boikott av Israel den 5. mai i år var å få oversendt risikovurderingene som skal ha blitt gjennomført i to EU-finansierte prosjekter, skriver forfatterne.
Skrevet av: Terje Einarsen, Hege Hermansen, Amna Mahmood, Kjetil Rommetveit, Kamilla Stølen og Maja van der Velden
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Hvilke etiske vurderinger foretar Norges eldste universitet når man inngår samarbeid med institusjoner som bidrar til et folkemord? Det lurte studenter ved UiO på da de aksjonerte til støtte for akademisk boikott av Israel den 5. mai i år. 

Et av kravene fra studentene til universitetsledelsen var derfor å få oversendt risikovurderingene som skal ha blitt gjennomført i de to EU-finansierte prosjektene Sustaining Public Administration in Modern Democracies (SUPA) og Complex Lipid Membranes for Science and Technology.

Begge prosjektene hadde oppstartsdato etter at Sør-Afrika startet sak mot Israel for Den internasjonale domstol (ICJ) om folkemord i Gaza, som utløste tredjelands forpliktelser til å forhindre et mulig folkemord. 

Tredjeland er også forpliktet til ikke å støtte den ulovlige okkupasjonen av Palestina, slik ICJ slo fast i juli i fjor. 

I de to EU-prosjektene samarbeider UiO med Technion Research and Development Foundation, Technion — Israel Institute of Technology, og Hebrew University of Jerusalem. Disse institusjonene har i lang tid hatt tett samarbeid med det israelske militæret, som utfører folkemord i Gaza og krigsforbrytelser på Vestbredden.

Technion er en sentral aktør i utvikling av våpen som brukes mot palestinere, og har hatt et langvarig samarbeid med Israels største våpenprodusenter. Hebrew University har en militærbase på campus, og har spilt en sentral rolle i den historiske okkupasjonen av Palestina og fordrivelsen av det palestinske folket. 

Begge institusjonene har økonomiske og akademiske støtteordninger for studenter som nå deltar i angrepene mot palestinere på Gaza og Vestbredden.

Det fremstår dermed som om risikovurderingene brukes til å legitimere avgjørelser som bryter med forskningsetikken (forskningens globale samfunnsansvar), og med Norges forpliktelser etter folkeretten og folkemordkonvensjonen. Det er derfor av stor interesse å få innsyn i hvordan UiO har resonnert rundt disse vurderingene. 

Hvordan vurderinger utøves i slike tilfeller har prinsipiell betydning for sektorens fremtidige tilnærming til sitt forskningsetiske og folkerettslige ansvar overfor Palestina og Israel. Innsyn i disse vurderingene er også viktig for å opprettholde akademikeres tillit til egne institusjoner.

Likevel ønsker ikke UiO å dele hvordan disse vurderingene er foretatt. 

Tre uker etter studentenes aksjon er svaret fra universitetsledelsen at de etiske vurderingene gjøres på instituttnivå, og at de «inngår som del av prosjektbeskrivelsen og søknadsvurderingen og er derfor ikke tilgjengelig for offentligheten». Det opplyses ikke hvorvidt instituttene (Institutt for statsvitenskap og Kjemisk institutt) er blitt invitert til å redegjøre for sine vurderinger, og hvordan de eventuelt har respondert på en slik henvendelse.

Man skulle tro at det var i UiO sin interesse å forsikre offentligheten om at man foretar grundige forskningsetiske vurderinger før man inngår i institusjonelt samarbeid med israelske universiteter. 

Dette er spesielt viktig når det er godt dokumentert at den israelske universitetssektoren lenge har bidratt til overgrep mot palestinere og okkupasjonen av Palestina. Den israelske UH-sektoren støtter aktivt opp om overgrepene i Gaza. I skrivende stund blir palestinere i Gaza bombet, tørstet og sultet i hjel, mens de systematisk hundses rundt på et lite område som er hermetisk lukket fra omverdenen. Både utdanningssektoren og helsevesenet i Gaza er lagt i grus. 

Den israelske UH-sektorens institusjoner kan ikke karakteriseres som annet enn pill råtne i et etisk perspektiv. 

Dette handler derfor om UiOs integritet i forvaltningen av grunnleggende forskningsetiske spørsmål. Det handler også om at sektoren skal kunne stole på at UiOs forskere tar tilstrekkelig høyde for de etiske problemstillingene som reises når man samarbeider med institusjoner som bidrar til et sannsynlig folkemord.

Siden universitetsledelsen selv ikke ønsker å belyse dette spørsmålet, håper vi nå at instituttlederne Stian Svelle og Elin Allern, samt prosjektlederne Reidar Lund og Yves Steinebach, kan opplyse oss. Samtidig inviterer vi NIFU, ved direktør Vibeke Opheim, til å redegjøre for de tilsvarende vurderingene som ble foretatt da de gikk inn i EU-prosjektet Trans4Demo, som vi omtalte i vår kronikk 24. april. 

Dersom vi som jobber i sektoren — og resten av den norske offentligheten — skal ha tillit til at institusjonelt samarbeid forvaltes på en forskningsetisk forsvarlig måte, må vi kunne dele og diskutere de vurderingene som faktisk er foretatt.

Imidlertid frykter vi at det ikke er ønskelig å vise frem de «etiske» vurderinger som hevdes å være foretatt, fordi det da vil fremkomme at det ikke dreier seg om reelle etiske vurderinger, men overfladiske konstruksjoner for å gi Horisont Europa og partnerne i prosjektet et skinn av anstendighet som er vanskelig å forsvare i offentligheten.

Skrevet av (i alfabetisk rekkefølge):

Terje Einarsen, professor, Det juridiske fakultet, UiB

Hege Hermansen, professor, Senter for profesjonsforskning, OsloMet

Amna Mahmood, gjennomføringsstipendiat, Institutt for kultur, religion, Asia- og Midtøstenstudier, UiO

Kjetil Rommetveit, professor, Senter for vitenskapsteori, UiB

Kamilla Stølen, rådgiver for forskning og formidling, Senter for vitenskapsteori og Senter for kvinne- og kjønnsforskning, UiB

Maja van der Velden, professor, Institutt for informatikk, UiO

universitetet i bergen palestina oslomet universitetet i oslo meninger maja van der velden kjetil rommetveit kamilla stølen israel hege hermansen gaza debatt amna mahmood akademisk boikott terje einarsen
Siste fra forsiden:

Nylige artikler

Mest leste artikler

Kortnytt

  • UiT-rakett skutt opp i rommet

    Elise Lystad

    UiT Norges arktiske universitet har deltatt på en vellykket oppskytning av en forskningsrakett. Det melder Vesterålen Online.

    — Jeg er rett og slett fantastisk stolt av teamet mitt og samarbeidet med UiT. Til sammen fikk vi dette til å virke helt knirkefritt, sier Kolbjørn Blix, leder av Andøya Space Sub-Orbital i en pressemelding.

    Raketten ble skutt opp 5. juli klokken 08:00 om morgenen, norsk tid. Den fløy opp til mesosfæren, og landet etterpå i havet, der den ble plukket opp igjen av forskerne med båt.

    UiT har konstruert flere avanserte eksperimenter og instrumenter om bord i forskningsraketten. Forskere fra Universitetet i Oslo, Meteorologisk institutt ved Universitetet i Stockholm, og Institutt for Atmosfærisk Fysikk i Tyskland har også deltatt i samarbeidet.

  • UiT lyser ut ni lederstillinger

    Hege Larsen

    UiT Norges arktiske universitet skal ansette to viserektorer, seks dekaner og direktør for Norges arktiske universitetsmuseum og akademi for kunstfag. Alle stillingene er nå utlyst.

    I tillegg er prorektorer allerede ansatt, Rikke Gürgens Gjærum som prorektor for utdanning og Jørgen Berge som prorektor for forskning og utvikling. De skal tiltre samtidig som Dag Rune Olsen tar fatt på sin andre periode som ansatt rektor ved UiT 1. august.

    Nå er det stillingene som viserektor for formidling og viserektor for region og samfunn som er utlyst. Disse skal tiltre 1. januar 2026.

    Fra samme tidspunkt skal UiT ha nye dekaner ved alle sine seks fakulteter.

    – Vi ser etter personer som brenner for å gjøre en forskjell. UiT er en institusjon med et stort samfunnsansvar, og vi trenger visjonære personer som kan bidra til å videreutvikle vårt arbeid med forskning, utdanning og formidling. Dette er en unik mulighet til å bli en del av et sterkt og fremtidsrettet lederteam, sier rektor Dag Rune Olsen.

    Dag Rune Olsen, rektor UiT
    Dag Rune Olsen, tar fatt på sin andre periode som rektor ved UiT 1. august.

  • Nobelprisvinner Ivar Giæver fra Bergen er død

    Solveig Mikkelsen

    Nobelprisvinner Ivar Giæver er død, 96 år gammel, skriver Bergens Tidende og NTB.

    Giæver ble født i Bergen i 1929, men familien flyttet tidlig til Toten. I siste del av 1950-tallet flyttet han til USA.

    Sammen med Leo Esaki og Brian Josephson ble Giæver tildelt nobelprisen i fysikk i 1973. Prisen fikk de for arbeidet med elektron-tunnelering.

    NTNU utnevnte norsk-amerikaneren til æresdoktor i 1985.

    Giæver engasjerte seg etter hvert i Klimarealistenes vitenskapelige råd og stilte seg tvilende til at klimaendringer var menneskeskapte, skriver Bergens Tidende.

    Urnenedsettelsen skjer på Hoff kirkegård i Østre Toten, står det i dødsannonsen som ble publisert i Aftenposten torsdag.

  • EU lanserer nettakademi og stipender for kvantevitenskap

    Kristin Nordby

    Torsdag 2. juli lanserte EU en ny strategi for kvantevitenskapsatsing.

    Portrett av Virkkunen
    Henna Virkkunen, vise-president og kommisær for teknologisuverenitet, sikkerhet og demokrati mener EU har alt som trengs for å forbli ledende innen kvantevitenskap.

    — Med den raske utviklingen innen kvantevitenskap står vi på terskelen til noen av de mest banebrytende vitenskapelige og teknologiske gjennombruddene, sier EU-kommissær for teknologi, sikkerhet og demokrati Henna Virkkunen i en pressemelding.

    Som en del av strategien for kvantevitenskap, vil EU i 2026 lansere det nettbaserte European Quantum Skills Academy.

    Kvantevitenskap er studiet av naturens minste byggesteiner og deres oppførsel, basert på kvantemekaniske prinsipper. Faget inngår i studier som fysikk, ingeniørfag, informatikk, materialteknologi og matematikk, og danner grunnlag for blant annet kvantedatamaskiner og kvantesensorer.

    Akademiet vil fremme samarbeid mellom akademia, opplæringsinstitusjoner, forskningsmiljøer og industripartnere for å utvikle og tilby tverrfaglige utdanningsprogrammer og enkeltstående opplæringsmoduler.

    Programmene vil tilby pensum på master og doktorgradsnivå og benytte det europeiske studiepoengsystemet (ECTS). Egne stipendordninger følge med programmene. Akademiet vil være ønsker å tiltrekke seg talenter fra og utenfor EU. På lang sikt ønsker EU å etablere flere nettbaserte akademier i ulike EU-land.

    EU vil også starte et pilotprosjekt med kvantelærlinger for å gi talenter praktisk erfaring.

    Allerede i 2025 vil det etableres en pilot for å matche forskere med kvantegründerbedrifter kalt Researchers-in-Residence.

    Det skal også etableres et mobilitetsprogram for kvanteforskere og doktorgradsstipendiater.

    Strategien har også som mål å øke mangfoldet og redusere kjønnsgapet innen kvantejobber.

    Tidligere samme dag lanserte EU ny strategi for livsvitenskap.

  • En av tre studenter får ny eksamenskarakter etter klage

    Elise Lystad

    Nesten én av fire studenter fikk bedre karakter etter å ha klaget, viser tall samlet av TV 2.

    63 prosent av de som klaget beholdt karakteren, og en av ti gikk ned i karakter.

    Det er forskjellig fra studiested til studiested hva som skjer med klagen.

    Ved Universitetet i Oslo, som behandlet 4925 klager, gikk 30 prosent opp i karakter. Ved NTNU, som behandlet 10.343 klager, var det 22 prosent som gikk opp i karakter, og ved Universitetet i Sørøst-Norge var det kun 17 prosent som gikk opp i karakter.

  • Politihøgskolen med nysatsning i Bodø

    Joar Hystad

    Politihøgskolen (PHS) i Bodø starter videreutdanning innen bekjempelse av fiskeri- og miljøkriminalitet, skriver Fiskeribladet.

    Det første studiet starter opp i desember i år og er nettbasert. I juni 2026 starter fiskerikrimstudiet, som er samlingsbasert.

    Målgruppen for utdanningen er påtalejurister, politi og kontrolletater som Fiskeridirektoratet, Tolletaten og Kystvakten.

    I mange år hadde politihøyskolen et liknende tilbud om videre utdanning innen bekjempelse av fiskeri og miljøkriminalitet. De siste årene har tilbudet ligget i brakk, men fra høsten er det satt av penger til å sette i gang, skriver Fiskeribladet.

  • Hun skal lede bærekraftssatingen i SiO

    Joar Hystad

    Jennifer Lamson startet i jobben som leder for bærekraft i Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO) 1. juni.

    — Jeg gleder meg til å jobbe med og for studenter som er opptatt av bærekraft og fremtidens ressurser, sier Lamson i en pressemelding fra SiO.

    Hun kommer fra stillingen som bærekraftansvarlig i Höegh Eiendom, og har tidligere vært seniorrådgiver i Evotek AS og energi- og miljørådgiver i Reinertsen AS.

    Som bærekraftansvarlig i SiO vil Lamson ha ansvaret for å utvikle og implementere SiOs bærekraftstrategi og støtte ledere i arbeidet.

    I SiOs nye strategi er bærekraft løftet frem som en av tre hovedambisjoner, med mål om å vektlegge bærekraft i alle beslutninger og prosesser.

    — Med sin brede erfaring og engasjement for bærekraft er Jennifer et verdifullt tilskudd til SiO, sier Fredrik Refsnes, direktør Samfunn og Bærekraft i SiO.

  • Slutter ved OsloMet — blir VID-dekan

    Joar Hystad

    Trine Møgster Jørgensen er ansatt som ny dekan for Fakultet for helsevitenskap hos VID vitenskapelige høgskole. Hun vil begynne i stillingen 1. oktober.

    Det skriver VID i en pressemelding.

    Jørgensen kommer fra stilling som avdelingsleder og førsteamanuensis ved OsloMet, Avdeling for prehospital akuttmedisin.

    Hun vil erstatte nåværende dekan Elisabeth Jeppesen, som etter sin åremålsstilling begynner som prorektor for utdanning og samfunnskontakt ved Høgskolen i Østfold (HiØ).

    — VID står i spennende og viktige prosesser fremover, både med hensyn til ambisjonene om å oppnå universitetsstatus, men også med tanke på omstillingene i helsevesenet generelt, uttaler Jørgensen.

    Rektor Bård Mæland er glad for å få Trine Møgster Jørgensen inn i ledergruppen.

    — Trine er svært motivert for å bli leder ved en verdibasert institusjon som VID, og jeg ser frem til at hun blir en del av min ledergruppe, sier rektoren.

    Trine Møgster Jørgensen er ansatt som ny dekan for Fakultet for helsevitenskap hos VID vitenskapelige høgskole.
Powered by Labrador CMS