Debatt ● seks ansatte ved UiO, UiB og OsloMet

Hvilke etiske vurderinger ligger til grunn for samarbeid med israelske universiteter?

Man skulle tro at det var i UiO sin interesse å forsikre offentligheten om at man foretar grundige forskningsetiske vurderinger. Så hvorfor vil de ikke belyse dette spørsmålet?

Et av kravene fra studentene som aksjonerte til støtte for akademisk boikott av Israel den 5. mai i år var å få oversendt risikovurderingene som skal ha blitt gjennomført i to EU-finansierte prosjekter, skriver forfatterne.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Hvilke etiske vurderinger foretar Norges eldste universitet når man inngår samarbeid med institusjoner som bidrar til et folkemord? Det lurte studenter ved UiO på da de aksjonerte til støtte for akademisk boikott av Israel den 5. mai i år. 

Et av kravene fra studentene til universitetsledelsen var derfor å få oversendt risikovurderingene som skal ha blitt gjennomført i de to EU-finansierte prosjektene Sustaining Public Administration in Modern Democracies (SUPA) og Complex Lipid Membranes for Science and Technology.

Begge prosjektene hadde oppstartsdato etter at Sør-Afrika startet sak mot Israel for Den internasjonale domstol (ICJ) om folkemord i Gaza, som utløste tredjelands forpliktelser til å forhindre et mulig folkemord. 

Tredjeland er også forpliktet til ikke å støtte den ulovlige okkupasjonen av Palestina, slik ICJ slo fast i juli i fjor. 

I de to EU-prosjektene samarbeider UiO med Technion Research and Development Foundation, Technion — Israel Institute of Technology, og Hebrew University of Jerusalem. Disse institusjonene har i lang tid hatt tett samarbeid med det israelske militæret, som utfører folkemord i Gaza og krigsforbrytelser på Vestbredden.

Technion er en sentral aktør i utvikling av våpen som brukes mot palestinere, og har hatt et langvarig samarbeid med Israels største våpenprodusenter. Hebrew University har en militærbase på campus, og har spilt en sentral rolle i den historiske okkupasjonen av Palestina og fordrivelsen av det palestinske folket. 

Begge institusjonene har økonomiske og akademiske støtteordninger for studenter som nå deltar i angrepene mot palestinere på Gaza og Vestbredden.

Det fremstår dermed som om risikovurderingene brukes til å legitimere avgjørelser som bryter med forskningsetikken (forskningens globale samfunnsansvar), og med Norges forpliktelser etter folkeretten og folkemordkonvensjonen. Det er derfor av stor interesse å få innsyn i hvordan UiO har resonnert rundt disse vurderingene. 

Hvordan vurderinger utøves i slike tilfeller har prinsipiell betydning for sektorens fremtidige tilnærming til sitt forskningsetiske og folkerettslige ansvar overfor Palestina og Israel. Innsyn i disse vurderingene er også viktig for å opprettholde akademikeres tillit til egne institusjoner.

Likevel ønsker ikke UiO å dele hvordan disse vurderingene er foretatt. 

Tre uker etter studentenes aksjon er svaret fra universitetsledelsen at de etiske vurderingene gjøres på instituttnivå, og at de «inngår som del av prosjektbeskrivelsen og søknadsvurderingen og er derfor ikke tilgjengelig for offentligheten». Det opplyses ikke hvorvidt instituttene (Institutt for statsvitenskap og Kjemisk institutt) er blitt invitert til å redegjøre for sine vurderinger, og hvordan de eventuelt har respondert på en slik henvendelse.

Man skulle tro at det var i UiO sin interesse å forsikre offentligheten om at man foretar grundige forskningsetiske vurderinger før man inngår i institusjonelt samarbeid med israelske universiteter. 

Dette er spesielt viktig når det er godt dokumentert at den israelske universitetssektoren lenge har bidratt til overgrep mot palestinere og okkupasjonen av Palestina. Den israelske UH-sektoren støtter aktivt opp om overgrepene i Gaza. I skrivende stund blir palestinere i Gaza bombet, tørstet og sultet i hjel, mens de systematisk hundses rundt på et lite område som er hermetisk lukket fra omverdenen. Både utdanningssektoren og helsevesenet i Gaza er lagt i grus. 

Den israelske UH-sektorens institusjoner kan ikke karakteriseres som annet enn pill råtne i et etisk perspektiv. 

Dette handler derfor om UiOs integritet i forvaltningen av grunnleggende forskningsetiske spørsmål. Det handler også om at sektoren skal kunne stole på at UiOs forskere tar tilstrekkelig høyde for de etiske problemstillingene som reises når man samarbeider med institusjoner som bidrar til et sannsynlig folkemord.

Siden universitetsledelsen selv ikke ønsker å belyse dette spørsmålet, håper vi nå at instituttlederne Stian Svelle og Elin Allern, samt prosjektlederne Reidar Lund og Yves Steinebach, kan opplyse oss. Samtidig inviterer vi NIFU, ved direktør Vibeke Opheim, til å redegjøre for de tilsvarende vurderingene som ble foretatt da de gikk inn i EU-prosjektet Trans4Demo, som vi omtalte i vår kronikk 24. april. 

Dersom vi som jobber i sektoren — og resten av den norske offentligheten — skal ha tillit til at institusjonelt samarbeid forvaltes på en forskningsetisk forsvarlig måte, må vi kunne dele og diskutere de vurderingene som faktisk er foretatt.

Imidlertid frykter vi at det ikke er ønskelig å vise frem de «etiske» vurderinger som hevdes å være foretatt, fordi det da vil fremkomme at det ikke dreier seg om reelle etiske vurderinger, men overfladiske konstruksjoner for å gi Horisont Europa og partnerne i prosjektet et skinn av anstendighet som er vanskelig å forsvare i offentligheten.

Skrevet av (i alfabetisk rekkefølge):

Terje Einarsen, professor, Det juridiske fakultet, UiB

Hege Hermansen, professor, Senter for profesjonsforskning, OsloMet

Amna Mahmood, gjennomføringsstipendiat, Institutt for kultur, religion, Asia- og Midtøstenstudier, UiO

Kjetil Rommetveit, professor, Senter for vitenskapsteori, UiB

Kamilla Stølen, rådgiver for forskning og formidling, Senter for vitenskapsteori og Senter for kvinne- og kjønnsforskning, UiB

Maja van der Velden, professor, Institutt for informatikk, UiO

Powered by Labrador CMS