Gazas høyere utdanning
Gaza-universitet starter opp med forelesninger i ruinene
Seks universiteter måtte dele lokaler på 16 kvadratmeter for å holde undervisningen gående under krigen. Hva skjer med høyere utdanning i Gaza nå?

Brussel (Khrono): Universitetsbygningene er ødelagt av bomber, bøkene er brent til aske. Studenter og professorer må hver dag finne ut hvordan de kan skaffe mat og vann til seg og familien, før de kan tenke på studiene. Det er dårlig tilgang til nett og ofte strømbrudd. Før våpenhvilen har det vært altfor farlig å samles fysisk.
Til tross for disse forholdene har Gazas universiteter opprettholdt undervisningen for sine elever digitalt gjennom krigen.

— I starten av krigen stoppet vi all undervisning i åtte måneder, men så bestemte vi oss for å starte opp igjen med digital undervisning, forteller professor Hatem Aleydi, som underviser ved ingeniørstudiet ved Islamic university of Gaza.
Han er også dekan for kvalitet og utvikling og styreleder for den internasjonale komiteen ved universitetet.
Undervisning gir håp
— Både studenter og de ansatte har vært veldig fleksible for å få det til. At vi fortsetter med studiene gir håp. Ikke bare til studentene, men til hele samfunnet, sier han.
Aleydi er en av de heldige som fortsatt bor i sitt eget hjem i Gaza. Khrono snakker med ham på Teams, men kort tid etter at intervjuet har startet, forsvinner han fra skjermen og kan ikke nås de neste 20 minuttene.
— Det vi akkurat opplevde, er et veldig vanlig problem her i Gaza, sier Aleydi da han får logget seg på igjen.
— Dette skjer hele tiden. Når studentene tar eksamen eller når de skal levere oppgaver. All elektrisiteten vi har kommer fra solcellepaneler som vi bruker til å lade batterier til pc-er, telefoner og lys.
6 universiteter har delt 16 kvadratmeter
Gazas seks universiteter har samarbeidet for å holde undervisningen gående.

— Vi har sammen disponert ett rom på 16 kvadratmeter. Der har vi vært 15—20 personer som har drevet med undervisning. I tillegg har vi hatt noen telt som er 9 kvadratmeter store, forteller Aleydi.
Det var ikke trygt nok til at de kunne be studenter møte opp for undervisning.
— Det har vært opp til hver student å finne et sted der de føler seg trygge for å gjøre innleveringer eller eksamener. Nå med våpenhvilen vil vi kunne be dem møte opp, legger han til.
Noen ganger har han og kollegaer som bor i nærheten hatt fysiske møter der de gikk til stranden, der ingen bygninger kunne rase over dem.
Bildene er tatt før og etter bombingen av et av universitetsbyggene og er postet på universitetets instagramkonto:
Ingen ansatte får lønn
Vanligvis har universitetet 16.000 studenter. Rundt 13.000 av dem har deltatt i den digitale undervisningen, forteller Aleydi.
— Ikke alle har mulighet til å delta på grunn av den vanskelige situasjonen de er i. Her i Gaza må alle først finne det de trenger for å holde seg i live. De må tenke mat, vann og tak over hodet før de kan tenke på undervisningen. Dette er noe vi alle strever med, forteller han.
Takket være våpenhvilen vil Islamic university of Gaza snart starte med fysiske samlinger igjen.

— Det vil bli annenhver uke kanskje, men det er ikke enkelt med logistikken. Vi har mistet våre fysiske bygg. Vi har heller ikke fått telt som er store nok, så vi må finne alternative lokasjoner.
Aleydi forteller at mange av studentene akkurat nå er i ferd med å flytte tilbake til de sørlige områdene i Gaza.
— Mange kommer tilbake til bombede hjem og må finne tak over hodet og finne ut hvordan de kan skaffe seg mat og vann. Men kanskje vi får til en samling neste uke, sier han.
Et annet presserende spørsmål er det økonomiske. De ansatte har ikke fått lønn på mange måneder. I tillegg koster det penger å gjenoppbygge underversitetsbyggene, biblioteket og alle fasilitetene som laboratorium og dataanalysesenter.
— Vi er et privat universitet som får våre lønninger fra det studentene betaler i skolepenger. Under krigen har vi ikke bedt om skolepenger, så det er ingen penger å betale ut til de ansatte. Det er et spørsmål hvor lenge vi klarer å holde det gående, forteller Aleydi.
All universitetene ble bombet
Ifølge rapporten Resilience in the rubble. A needs assessment of higher education in the Gaza strip, er alle Gazas seks universiteter truffet av bomber. Flere av universitetene er totalødelagte. 94 universitetsprofessorer er ifølge rapporten drept i tillegg til rundt 1000 akademikere og administrativt ansatte. Tre universitetsrektorer er også blant de drepte.

Rapporten er skrevet av forsker Amani Al-Mqadma ved Islamic University of Gaza sammen med ansatte fra forskningsinstituttet og tenketanken Swisspeace og ble utgitt i oktober 2024.
Al-Mqadma er sjef for internasjonale relasjoner ved universitetet, men bor for tiden i Skottland, der hun tar sin doktorgrad ved universitetet i Edinburgh. Hun er en av Aleydis tidligere studenter.
— Vi jobber nå med å se hva som kan rehabiliteres på universitetet. Det er mange umiddelbare behov, som tilgang til biblioteker og læringsressurser. Telt for å ha undervisning og internettilgang for alle studentene, sier hun i Teams-samtalen med Khrono.
Et annet stort behov er undervisningsmateriell.
— Det er stort behov for biblioteker. Vi har verken fysiske eller digitale biblioteker. Det største biblioteket ble totalødelagt. Alle bøkene har brent, sier hun.
Al-Mqadma forteller at beregninger viser at den fysiske gjenoppbyggingen av universitetene alene vil koste 600 millioner dollar, dersom man også inkluderer gjenoppbyggingen av laboratorier og bibliotek.
Store behov
Rapporten hennes kommer med en rekke anbefalinger for å gjenoppbygge den høyere utdanningssektoren i Gaza, blant annet:
- Universiteter og høgskoler bør betraktes som aktive partnere i gjenoppbyggingsarbeidet.
- Det bør gis økonomisk støtte til studieavgifter. De fleste høyere utdanningsinstitusjoner i Gaza mottar ikke offentlig finansiering og er helt avhengige av skolepenger for å opprettholde driften.
- Digital undervisning trenger bedre infrastruktur. Dette innebærer stabil strømforsyning, tilgang til pålitelig internett, utstyr som datamaskiner eller smarttelefoner, samt tilgang til digitale forskningsdatabaser og undervisningsplattformer.
- Mental helsehjelp til ansatte og studenter for å bearbeide traumer.
- Internasjonalt forskningssamarbeid for akademisk ansatte. Det er behov for felles forskningsprosjekter, konferanser, samarbeid om forelesninger osv.

— Under krigen har akademikerne vært isolert fra det internasjonale samfunnet. Nå trenger de nye samarbeid, som felles forskningsprosjekter og partnerskap. Jeg er optimistisk og håper den høyere utdanningssektoren i andre land vil hjelpe, sier Al-Mqadma.
Hun nevner også andre initiativ som det internasjonale akademia kan hjelpe med, som faglig samarbeid om undervisning og virtuelle stipendiatordninger for forskere.
— Vi trenger også hjelp til å arkivere alle universitetenes data digitalt. Alt var på lokale severe, og det meste har ved et mirakel klart å bli reddet ut, men kanskje har 100.000 studenter mistet alle sine data. Fremover trenger vi nasjonale løsninger, og det må lagres skybasert, sier Al-Mqadma.
Departementet for høyere utdanning har nå hatt de første møtene med universitetene der de har diskutert behovet for en slik løsning.
— Bruk erfaringen fra Ukraina
Professor Hatem Aleydi kommer med en klar oppfordring til det internasjonale samfunnet.
— Det internasjonale samfunnet har en forpliktelse til å hjelpe kollegaer rammet av krig. I Ukraina har det vært så mange initiativer til å hjelpe. Dette kan overføres til Gaza. Det virker som viljen til å hjelpe Gaza er så mye mindre, sier han og legger til:

— I denne krigen har alt og alle vært mål. Biblioteker, lekeplasser, skoler, så mange av våre studenter og kollegaer er drept, fengslet og skadd.
Aleydi ber det internasjonale å hjelpe med alt fra undervisning til utstyr.
— Alle land bør være klare til å møte krigens grusomheter. Det bør startes forskningssamarbeid for å forske på og lære fra vår erfaring, sier han.
Aleydi mener det i tillegg bør opprettes stipender så studentene kan fortsette studiene i Gaza. Han understreker at stipendene ikke må være for å dra ut av landet. Det hjelper ikke gjenoppbyggingen.
— Det finnes så mange måter å hjelpe på. Akademikere kan melde seg frivillig til å holde undervisning. Universitetene kan inngå avtaler om samarbeid, og land kan gi støtte til gjenoppbygging og utvikling, understreker han.