Hedret etter å ha vært folkefiende i 20 år. — En voldsom oppreisning

— Jeg hater ingen jøder, jeg er ingen antisemitt, jeg er ingen rasist. Det provoserer meg voldsomt å bli kalt det. 

Det sa professor Hilde Henriksen Waage da hun fikk Fritt Ords pris torsdag 7. mai.

I takketalen sa hun at hun i 20 år var en slags folkefiende, men at hun har gått fra å være heks til å bli helt.

— Jeg kan forsikre dere alle om at det er veldig lett å være helt og ganske vanskelig å være heks, utbrøt den glade prisvinneren.

Likte ikke resultatene hennes

Hilde Henriksen Waage er professor i historie ved Universitetet i Oslo, med Midtøsten som spesialfelt. Hun har vært tydelig — og også omstridt — i mange år. Det hele begynte da hun leverte hovedfagsoppgaven sin på 1980-tallet, og hadde konklusjoner som Utenriksdepartementet ikke likte. Waage hadde nemlig fått tilgang til graderte dokumenter. 

I et intervju med Khrono i 2024 beskrev hun hvordan det var å bli møtt av en gjeng menn i dress, der bare én støttet henne, senere utenriksminister Knut Vollebæk.

Hun har jobbet mye med Oslo-prosessen og Norges rolle som fredsmegler. Heller ikke forskningsresultatene hennes i det arbeidet ble møtt med entusiasme. Som forsker ved Institutt for fredsforskning (Prio) skulle hun lage to forskningsrapporter om Oslo-avtalen.

I vinter fortalte hun i Khrono om hvordan det opplevdes.

— Det var et sjokk å bli møtt på denne måten, sa hun.

— Hva betyr det for deg å få denne prisen?

— Jeg fikk Universitetet i Oslos formidlingspris i 2024. Våger universitetsstyret å gi meg en sånn pris, tenkte jeg da. Det syntes jeg var både modig og flott.

Da styreleder Bård Vegar Solhjell ringte henne tidligere i vår for å fortelle at hun får Fritt Ords pris, slo det henne ikke at det var det han skulle si. Hun trodde han hadde et Midtøsten-spørsmål.

— Det er en voldsom oppreisning for meg å få denne prisen. Og det er en nerve som er truffet: Jeg har fått så mange overstrømmende tilbakemeldinger, både når jeg treffer folk på gaten, via sms, på messenger. Det de sier, er at her har det vært gjort mye urett. Og nå viser jo Israels politikk at min analyse ikke har vært feil.

Debatt ● Svein Stølen

Polarisering, sikkerhetstiltak og økende kontroll truer akademisk frihet

Støtte fra akademia

Men det har altså vært mye motbør og mye hets. I takketalen spurte hun hvorfor det ikke var noen sto sammen med henne i offentligheten og forsvarte og hjalp henne. Men akademia støttet henne, også når det må ha vært krevende, poengterte hun.

— Det var en del av det norske samfunnet som sto der, klippefast: Akademia. I årene med storm var jeg stedfortredende direktør og forsker ved Prio. Utenriksdepartementet (UD) var på den tiden Prios største oppdragsgiver, og jeg frontet de fleste av Prios prosjekter overfor departementet. Samtidig var jeg i full krig med det samme UD. 

En uholdbar situasjon for et institutt som lever av oppdragsforskning og må klare å finansiere all sin forskning med eksterne midler, sa Waage. 

— Men Prio valgte side: forskningens og sannhetens side, og vek ikke en tomme fra min. Det kunne ha kostet Prio veldig dyrt.

— Heldigvis for Prios økonomi fikk jeg jobb som professor i historie ved Institutt for historie, arkeologi og konservering ved Universitetet i Oslo. Og der sto de like klippefast ved min side, fastslo hun.

Tidligere har hun sagt til Khrono at det var som å komme ut i frisk luft da hun ble ansatt ved Universitetet i Oslo.

— Det er vanskeligere å angripe en historieprofessor ved Universitetet i Oslo og si at vedkommende ikke har noe å fare med, men jeg tror likevel personangrepene hadde vært like.

I talen la hun vekt på at selv om forskningen hennes ble vanskeligere å angripe, var hun fremdeles omstridt. 

— Jeg var en anmassende historiker som trampet i klaveret.

Midtøsten

Tidligere har hun fått drapstrusler for forskningen sin. Men nå har det skjedd noe

Skjelte ut mann og barn

— Hvordan har du orket å stå i dette?

— Jeg har ikke sett på det på den måten. Det er mye jeg kunne sagt om hets når det gjelder min forskning på Israel. Det har ikke gjort meg redd, men det har gjort meg sint, fordi det har vært en måte å prøve å få meg til å tie på. Men min oppgave er å gi analyser ut ifra det jeg som forsker vet, sier Waage til Khrono.

Når det gjelder det hun kaller rundene med makta, og gjerne med det hun karakteriserer som ukritisk presse på slep, har det gjort henne lei seg.

— Jeg er en internasjonalt anerkjent forsker, så å oppleve å bli undergravd — det er leit. Men det har aldri vært en problemstilling for meg å slutte å være forsker eller å skifte forskningstema. Og på mange måter er det et privilegium å få være forsker på et felt som så mange bryr seg om!

I talen sin stilte hun følgende spørsmål: Hvis en forsker og historiker ikke tåler å stikke hodet fram og formidle sine forskningsresultater eller utelukkende forsker for skrivebordsskuffen og «menigheten», hva er da vitsen med å være forsker? 

Og hva hvis ingen skal få del i den kunnskapen som en forsker har brukt årevis på å bygge opp?

— Det finnes jo forskere som ikke formidler noe i det offentlige rom?

— Jo, men det mener jeg at ikke går an. Det går ikke an å være betalt av skattebetalerne og forske for skrivebordsskuffen. En del av vår jobb er å formidle.

Hilde Henriksen Waage ble forsker før PC og Internett var noe man hadde som arbeidsverktøy.

— Tror du det kan være verre å være ung forsker i dag, med sosiale medier?

— Det kan jeg egentlig ikke svare på. Med sosiale medier blir det mer massivt. Men jeg var i alt av kanaler man hadde på den tiden. Jeg hadde fasttelefon både på kontoret og hjemme, og de som ringte for å skjelle meg ut bare begynte — de hørte ikke om det var mannen min eller barna mine som svarte.

formidling

Ho fortalte om hetsen. Då stoppa det

Legger vekt på fri forskning

Da det like etter påske ble kjent at det er Hilde Henriksen Waage som får årets Fritt Ord-pris, sa Fritt Ords styreleder Bård Vegar Solhjell at hun har vært uredd og kompromissløs i sin sannhetssøken og sine krav om større åpenhet om den norske konsensuspregede utenrikspolitikken og de sterke politiske nettverkene rundt fredsprosessen i Midtøsten. 

— Hilde Henriksen Waage får primært Fritt Ords Pris 2026 for sin utrøttelige søken etter sannhet. For sannheten er en forutsetning for ytringsfriheten, sa Solhjell i sin tale torsdag kveld.

Også han trakk fram at hun er forsker, og derfor har forskningsfrihet. Dette gjorde at hun hadde både finansiering, legitimitet og et fagfellesskap å lene seg på.

— Derfor må også forskningsinstitusjonene være reelt frie, det kan jeg ikke understreke nok, sa Solhjell.

Styrelederen tok opp begrepene helt og heks. Det er medieskapte narrativ, sa han, og reflekterte også rundt hvem det er som får priser — som Fritt Ords pris.

— Det er vanskelig å ikke bli påvirket av det allmenne mønsteret. Vi liker alle en helt, få av oss en heks. Desto viktigere er de som tar jobben med å være kontrære, når det er faktuelt og saklig grunngitt. De gjør en jobb på vegne av oss. Og det er når de har de vanskeligst at vi andre er viktigst. Det har jeg lyst til å legge igjen til oss alle, sa Solhjell.

Andre forskere som har fått denne prisen er blant andre Julie Wilhelmsen, Jan Grue, Terje Tvedt og Unni Wikan.

Fikk hilsen fra Barth Eide

Waage selv sier til Khrono at hun egentlig hadde trengt prisen for ti eller tjue år siden.

— I dag er det ikke vanskelig å være meg, sier hun.

Hun forteller at hun nå har fått beskjed om at hun kommer til å få innsyn i innholdet i de omtalte pappeskene med dokument fra arbeidet med Oslo-avtalen.

— I samme e-post ga utenriksminister Espen Barth Eide meg en lang anerkjennelse av min maktkritiske forskning. Det hadde han ikke behøvd — men det var veldig hyggelig.