Akademisk ytringsfrihet
Danske anti-sjikaneregler for universiteter innskrenker ytringsfriheten
Den danske regjeringen har vedtatt ny «anti-sjikane»-politikk for universitetene. Det er uheldig å skape uklarhet om hva som er lovlige ytringer, mener Anine Kierulf. — Problematisk, mener SAIH.

I Danmark har det vært flere tilfeller der propalestinske demonstranter det siste året har barrikadert seg inne i universitetsbygninger. I flere tilfeller har de blitt fjernet av politiet.
Nå har de laget egne anti-sjikaneregler for høyere utdanning. Leder for universitets- og høgskolerådet Sunniva Whittaker tror ikke det blir aktuelt å lage et lignende regelverk i Norge. Ytringsfrihetsekspert Anine Kierulf og Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH) mener reglene er problematiske og skaper uklarheter.
Innskrenker ytringsfriheten ved universitetene

I begynnelsen av desember gikk den danske forsknings- og utdanningsministeren Christina Egelund ut mot demonstrantene og sa at de oppfører seg «asosialt».
— Jeg mener det er en grunnleggende asosial oppførsel når man hevder at ens egne meninger er så riktige og viktige at de i seg selv rettferdiggjør at man bryter fellesskapets regler. Det er både asosialt og antidemokratisk, sa hun ifølge uniavisen.dk.
Ministeren var åpen om at dette innskrenker ytringsfriheten ved universitetene mer enn i samfunnet ellers.
Hun påpekte at det var nødvendig å ha egne verdier på universitetene for hva som er akseptabelt, samt hvilke ytringer man vil tillate innenfor rammene av universitetet, selv om de kanskje ikke nødvendigvis er ulovlige i samfunnet. Som eksempel nevnte hun at det ikke er ulovlig med hakekors i Danmark.
— Betyr det da at det automatisk er akseptabelt på et universitet? Nei, det synes jeg ikke det er, selv om det ikke er ulovlig, sa hun til avisen.
— Må aldri skje på bekostning av andres trygghet
Egelund varslet samtidig at det ville komme nye antisjikane-regler for universitetene og rett før jul var de klare. Retningslinjene er laget i samarbeid med interesseorganisasjonen Danske universiteter.
I innledningen til retningslinjene står det blant annet:
«Det er naturlig og forståelig at en så voldsom konflikt vekker sterke følelser. Og det er helt rimelig å benytte sin ytringsfrihet og stille kritiske spørsmål. På universitetene skal det skje på en saklig, respektfull og ordentlig måte, og det må aldri skje på bekostning av andres trygghet.»
Regjeringen legger ikke skjul på at det er gazademonstrasjonene som har vært bakgrunnen for at dette regelverket er utarbeidet, men understreker at reglene skal gjelde generelt.
De fire felles prinsippene som institusjonene, deres ansatte og studenter må følge lyder:

- Alle politiske ytringer skal foregå med respekt for andre studenter og ansatte, og de skal overholde institusjonens ordensregler og landets lover. Ingen sak eller agenda rettferdiggjør trakassering, hets, intimiderende adferd eller hærverk.
- Alle skal kunne oppholde seg trygt på universitetet og delta i undervisningen, uansett bakgrunn eller politisk overbevisning. Det er viktig å være spesielt oppmerksom på grupper som kan være personlig berørt av aktuelle politiske diskusjoner eller konflikter.
- Det skal finnes tydelige kontaktpunkter for studenter hvor de trygt kan henvende seg dersom de opplever trakassering, hets eller intimiderende adferd.
- Universitetet skal ha formulerte ordensregler som definerer rammer for hvordan slike situasjoner skal håndteres, og hvilke tiltak som skal iverksettes ved brudd på reglene.
Formann i Danske universiteters rektorkollegium og rektor ved Aarhus universitet Brian Bech Nielsen sa i en pressemelding for lanseringen av erklæringen at ingen sak eller agenda rettferdiggjør trakassering, hets, intimiderende adferd eller hærverk.
— Ytringsfrihet er en sentral del av universitetenes DNA, men vi forventer samtidig at ordensreglene overholdes, og at man viser respekt for at andre kan ha meninger som avviker fra ens egne, sier han.
— Uheldig å gå utover loven
Ytringsfrihetsekspert og førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo Anine Kierulf satt i det regjeringsutnevnte utvalget som utredet akademisk ytringsfrihet i 2022. Utvalget tok blant annet til orde for å lage en erklæring for ytringsfrihet og høyere utdanning.
— Utgangspunktet var at vi mente norske universiteter bør jobbe mer med ytringsfrihetsforståelse, og jeg har stor sans for å løfte det til felles prosjekt. Jeg synes generelt at det er en god ting å rette oppmerksomhet mot ytringsklima på universiteter. Det finnes mer og mindre konstruktive måter å ytre seg på, og det påvirker hele universitetsmiljøet, sier hun.

Kierulf mener de danske anti-sjikaneprinsippene uttrykker noe som allerede er dansk lov og at det er unødvendig å gå utover loven. Men det er to andre ting som gjør henne mer betenk: at staten og universitetene uttrykker seg om felles politikk, og at anti-sjikaneprinsippene henviser til vage vurderingsnormer som «respekt», «trygghet» og «personlig berørthet».
Hun forstår de gode intensjonene bak det danske forslaget, men mener det er uheldig med prinsipper som innskrenker ytringsfriheten mer enn det er rettslig grunnlag for.
— Ytringer har allerede begrensninger i loven. Det er ikke lov til å sabotere undervisningen på universitetene. Det er ikke lov til å sjikanere, true eller driver hærverk. Dersom anti-sjikaneprinsippene ikke er i overensstemmelse med lovverket, så er det fortsatt loven som regulerer når for eksempel politiet kan gripe inn.
Kierulf påpeker at erklæringen reiser en rekke spørsmål:
— Hvilke sanksjoner er det snakk om dersom man trår utenfor? Hvem skal tolke hva som er innenfor og utenfor? Det er der problemet ligger her og i alle sammenhenger der ytringer forsøkes regulert.
Hun understreker at reguleringer av ytringer må ha en innholdsnøytral tilnærming.
— Hvilken juridisk gyldighet og betydning har en slik erklæring?
— Det teoretiske svaret er at uklarhet om hvor grensene for ytringer går, har en nedkjølingseffekt, som gjør at studenter, ansatte og borgere holder tilbake flere ytringer enn det som lovlig kan fremsettes, når det er uklarhet om hva du lovlig kan ytre deg om.
— Studenter må ha ytringsfrihet som alle andre
Leder i SAIH Selma Bratberg mener det er svært problematisk at ytringsfriheten innskrenkes mer på de danske universitetene enn i samfunnet ellers.

— Studenter og akademikere er avgjørende samfunnsstemmer, som vi er helt avhengige av at roper høyt når de ser urettferdighet.
Bratberg mener dette ikke er et isolert tilfelle, men en del av en større trend. Hun viser til rapporten fra Scholars at risk Free to think.
— SAIH tar sterkt avstand til alle hatefulle ytringer, men studenter må ha samme ytringsfrihet som alle andre. Angrepene på den akademiske friheten har økt særlig i USA og Europa det siste året, sier hun og legger til:
— Det er svært skummelt at Danmark nå føyer seg til denne trenden, og innfører en politikk som direkte truer ytringsfriheten på universitetene.
— Tror ikke det er aktuelt i Norge
Styreleder for Universitets- og høgskolerådet (UHR) Sunniva Whittaker sier hun ikke har kjennskap til at det er noen norske institusjoner som har utarbeidet lignende regelverk.

— UHR er opptatt av å verne om ytringsfriheten og den akademiske friheten. Universitetene og høyskolene skal være steder for fri debatt, åpenhet, toleranse og etiske standarder, sier hun og viser til at rådet tidligere uttrykt at fredelige demonstrasjoner i lovlige former er enhver samfunnsborgers rett.
Whittaker understreker at de ikke aksepterer at det foregår trakassering av studenter og ansatte, eller at sikkerheten deres settes i fare.
— Vi forventer selvfølgelig at demonstrasjoner foregår innenfor lovens rammer.
— Hva synes du om at den danske regjeringen og danske universiteter sammen har utarbeidet en erklæring som går lenger enn ytringsfriheten i det åpne rom?
— Jeg tror ikke det hadde vært aktuelt i Norge.
Nyeste artikler
Vil ha «fast track» for amerikanske studenter og forskere som vil til Norge
«Som å lese en gjennomgang av motorens differensialsperresystemer»
Aasland utsetter omstridt omregning
Akademisk frihet gjelder også undervisning
Ja, statsråd — formidling er nøkkelen!
Mest lest
Flere tusen forskere krever oppgjør med Elon Musk
Dei vil ta over rektoratet ved Universitetet i Bergen. — Har breiare erfaring
Norske forskere rammes av Trumps forskningskutt. — Helt horribelt
Norge ble ikke enig med storforlag. Forskere mister 1280 tidsskrifter
Universitetene nekter å gjøre som storforlag sier