Debatt ● Johnny Mogensen
Ja takk til mer og bedre nordisk forskningssamarbeid
Sammen har de nordiske landene et unikt utgangspunkt for å hevde seg internasjonalt. Sterke fagmiljøer, høy tillit og lang erfaring med samarbeid utgjør et solid fundament.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Representanter for unge akademier i Norge, Sverige og Danmark uttrykte i Khrono 25. april 2026 at vi må øke satsingen på nordisk forskningssamarbeid. Jeg er helt enig.
Vi behøver mer nordisk forskningssamarbeid, både for å styrke forskerøkosystemet og samfunnene i regionen. Men jeg vil samtidig oppfordre dem til å se mulighetene i NordForsks utlysninger.
Innlegget fra Erik Sveberg Dietrichs, Bjørn Kristian Danbolt, Gabriele Messori og Christoffer Basse Eriksen peker med rette på hvorfor nordisk forskningssamarbeid er viktig og nødvendig.
Jeg vil særlig støtte deres synspunkter om at det er en styrke for Norden at vi har tillitsbaserte samfunn som ligner hverandre, og at den geopolitiske situasjonen tilsier at de nordiske landene bør sikte mot å bygge større, mer attraktive og bedre faglige fellesskap på tvers av landegrensene.
NordForsk samarbeider tett med nordiske forskningsråd. Gjennom dette samarbeidet deler vi ut midler til prosjekter som bringer sammen forskere, forskningsmiljøer, universiteter og institutter på tvers av landegrensene.
Dette skaper en tydelig nordisk merverdi, blant annet i form av regional mobilitet og nettverksbygging, høyere kvalitet på forskningen og kostnadseffektivitet gjennom deling av data og forskningsinfrastruktur.
Vi opplever samtidig økt interesse og engasjement for samarbeid i og med Norden. 2025 var et rekordår, og den totale verdien av våre tildelinger var på 1,15 milliarder kroner. Disse ble fordelt på 62 prosjekter, noe som omfatter 778 forskere ved 38 nordiske institusjoner. Dette er ikke ubetydelige tall.
Det er i tillegg markant økt interesse fra land utenfor Norden. Vi har de senere årene utvidet samarbeidet med de baltiske landene, Canada og andre land. Også de private fondene ser at NordForsk har en viktig rolle i Norden, og etter at Novo Nordisk Fonden deltok i vår siste tildeling innen samfunnssikkerhet, er dette en type samarbeid vi forventer vil intensiveres i de kommende årene.
De fire forskerne hevder at det for mange forskningsmiljøer er begrensede muligheter til å søke støtte hos NordForsk. De etterlyser derfor flere åpne utlysninger.
Dette vil vi gjerne følge opp med våre medfinansierende nasjonale forskningsråd. Samtidig vil jeg understreke at våre utlysninger åpner for fri og nysgjerrighetsdreven forskning.
Vi har nylig lyst ut midler til nordiske utforskende nettverk innen både humaniora og samfunnsvitenskap, og naturvitenskap og ingeniørvitenskap. Begge disse var helt åpne, ikke-tematiske utlysninger. I likhet med flere andre av våre initiativer, retter disse seg mot yngre forskere.
Selv om en utlysning er tematisk, er det stort rom for åpen forskning. Tverrfaglighet og kombinasjon av flere faglige disipliner oppmuntres, og søkere har stor frihet i valg av problemstillinger og metoder.
I utlysningen om ansvarlig bruk av kunstig intelligens har vi for eksempel finansiert prosjekter om utdanning, energi, helse og velferd, arbeidsliv, demokrati, medier og digitale tjenester.
Et av prosjektene har forskere fra disipliner som teknologi- og ingeniørfag, samfunnsfag, humaniora, jus og statsvitenskap. Et annet forener forskere fra samme fagområder, men har i tillegg med forskere fra medisinske fag og medier og kommunikasjon.
Slik kan tematiske utlysninger på den ene siden åpne for mange ulike perspektiver og metoder, og samtidig bidra til å svare på de store samfunnsutfordringene Norden står overfor: Bærekraftig forvaltning av Arktis, ansvarlig utvikling av kunstig intelligens, samfunnssikkerhet, migrasjon og aldring og helse, for å nevne noen.
Nesten alltid er det gode muligheter for yngre og nysgjerrighetsdrevene forskere til å bygge karriere og erfaring via finansiering fra oss.
Vi ser samtidig at det er behov for flere initiativer som retter seg mot nye generasjoner forskere. Derfor er det svært verdifullt at Nordens unge akademier er i dialog med Nordisk ministerråd om status og ambisjoner for nordisk forskningssamarbeid.
I våre aktive prosjekter er det registrert 1 749 unike forskere. Av disse kan 293 personer, 16,8 prosent, defineres som forskere tidlig i karrieren. Da inkluderer vi master-/forskningsassistenter (16 personer), ph.d.-kandidater (108), postdoktorer (100) og førsteamanuenser/assistant professorer (69). Denne andelen bør opp, og vi vurderer kontinuerlig initiativer og mekanismer som kan bidra til dette.
I likhet med de fire forskerne, mener vi i NordForsk at det er rom for betydelig mer nordisk forskningssamarbeid. Sammen har de nordiske landene et unikt utgangspunkt for å hevde seg internasjonalt. Sterke fagmiljøer, høy tillit og lang erfaring med samarbeid utgjør et solid fundament.
For å realisere dette potensialet fullt ut kreves det ambisjoner og vilje til å tenke nordisk, både når det gjelder prioriteringer og virkemidler.
Ikke for å erstatte de nasjonale prioriteringene, men for i større grad å anvende dem der den nordiske merverdien er tydelig, og der samarbeid på tvers gir bedre resultater. Her ser vi i NordForsk frem til å bidra som en plattform for samarbeidet — i tett dialog med de nasjonale forskningsfinansierende aktørene.
