Emne: forskningspolitikk

Toppforsker roper varsku: Forsømte universiteter

Krise for det grøne skiftet

Vi trenger sterke norske bredde­universiteter

Storting og regjering har ikke råd til ikke å ha høye ambisjoner på vegne av norsk forskning og høyere utdanning. Vi må sikre og styrke vår kunnskapsberedskap. Det krever sterke norske breddeuniversiteter.

Skal vi bare lære kinesisk med det samme her på berget?

Vi har ikke tatt innover oss den kritisk viktige rollen forskning og innovasjon har i vår samtid. Andre land «finner penger», men det virker helt låst — eller nedprioritert — hos oss. Norge trenger sin egen Draghi-rapport.

Draghi-rapporten: Fremragende forskning for europeisk konkurransekraft

Europa henger etter i den globale konkurransen. Det trengs mer innovasjon, mer økonomisk vekst, og en større, bedre og mer moderne europeisk industri. Og Norge deler utfordringene.

Korttenkte kutt og skadelig retorikk fra statsråd Hoel

Forskning og utvikling er den viktigste drivkraften bak langsiktig vekst. Det er en investering, ikke en utgiftspost.

Etterlyst: Politikere med sans for kvalitet

Det har skjedd en dreining i kunnskapspolitikken, mot nye mål og forventninger. Men hva skjer med kvaliteten på forskning og utdanning når politikerne aldri prioriterer noe ned?

Regjeringen bør snarest mulig gå for en operasjon «Erase and Rewind»

Man burde kunne forlange at den retning og de tiltak som er igangsatt under de forrige to ministre ble reversert midlertidig. La oss gå to skritt tilbake og tenke oss godt om, skriver Øyvind Brandtsegg i et skråblikk på sektoren.

«Høyskolevisjonen» for UiS

I mange år har vi bygget oss opp til å bli et kompetent og forskningsaktivt universitet. Vi har kivet med de eldre universitetene om å bli like gode som dem. Hva skal nå skje med all den kompetansen vi har bygd opp?

Forskningsrådets nye strategi — her er fem råd

Vi håper Forskningsrådet får en strategi som er ambisiøs, gir tydelig retning, og bidrar til å løfte norsk forskning internasjonalt.

Hvorfor popper begrepet «mastersyke» opp igjen (og igjen)?

Diagnosen «mastersyke» finner svært lite støtte, men likevel dukker den opp igjen og igjen. Det kan virke som både venstresiden og høyresiden har en ideologisk interesse av å angripe høyere utdanning, men fra forskjellig ståsted.

Når staten investerer i forskning, må forskningen være nyttig og resultatene må deles og tas i bruk

Grønn og digital omstilling krever samarbeid med forskningsmiljøer som kjenner bedriftenes utfordringer og muligheter. Det brukes mye penger på å få til dette samarbeidet. Men gjør vi det på rett måte?

Forskningspolitikk er sexy

Les debattinnlegget som ble refusert av NRK Ytring, VG, Aftenposten og Dagsavisen.

Nå trenger vi militært og sivilt forsknings­samarbeid

Norge trenger en tverrsektoriell arena for forsvars- og sikkerhetsrelatert forskning og utvikling. Det vil bidra til bedre samhandling, forskning og sikkerhet for en verden som har blitt et farligere sted det siste året.

Bærekraftig omstilling: Regjeringen bør se til Europa for inspirasjon

Blant bedrifter som opererer innen grønn og digital omstilling vil de som best kombinerer teknologi, klima og samfunn vinne frem. Det har man skjønt i EU.

Har ikke universitetene en forsknings­strategisk rolle?

Regjeringen presenterer en tredeling av forskningssystemet som bryter med vår forståelse av universitetets rolle, skriver rektor ved UiB.

Abelia: — Bedrøvelig satsning på forskning

Den nye statsråden med ansvar for forskningspolitikk må få gjennomslag, skriver Abelia. Så langt har den norske satsingen på forskning vært bedrøvelig.

Tillit er alfa og omega i forsknings­politikken

Kristin Clemet tar for lett på kritikken mot Ola Borten Moe. Den avtroppende statsrådens kortsiktighet og instrumentelle kunnskapssyn skapte et tillitsproblem i norsk forskningspolitikk.

Norge trenger ett, sterkt forskningsråd

Heller enn drastiske endringer trenger forskningssystemet forutsigbarhet og stabilitet, skriver prorektor ved NTNU, Tor Grande.

Et ubalansert syn på Forskningrådet

Helhet og fakta om Forsknings­rådet er bra, men det er vanskelig for meg å se at Borten Moe har et balansert faktagrunnlag, skriver Eivind Hiis Hauge.

Regjeringens spare­tiltak er et angrep på den frie grunn­forskningen

Å kutte Forskningsrådets støtte til den frie grunnforskningen, innebærer en reell svekkelse av den akademiske friheten i Norge og vil ramme humaniora hardest, mener Frode Helland.

Regjering og oppo­sisjon må ta ansvar for forskningen

Det tar tid å bygge forskning i verdenstoppen. Det er fort gjort å rasere tiår med hardt og målrettet arbeid, skriver rektoratet ved Universitetet i Oslo.

Ap har store ambisjoner for forskningen

Regjeringen og Forskningsrådet samarbeider videre om å finne en mest mulig skånsom løsning på krisen, skriver Elise Waagen (Ap).

Krisen i Forsknings­rådet svekker kunnskaps­beredskapen

Vi risikerer at mange yngre unike forskere faller av, og at sterke, aktuelle ideer og prosjekter går tapt, skriver rektor ved Universitetet i Bergen, Margareth Hagen.

Problemløseren: best å skylde på andre?

Med mer fakta i hånd, virker det mer og mer besynderlig at forsknings- og høyere utdanningsministeren kastet styret i Forskningsrådet med brask og bram og la hele skylden på den underliggende etaten, skriver Carina Hundhammer.

Krisen i Forskningsrådet er en arv fra Solbergregjeringen

Den nye regjeringen må ta den politiske belastningen med å gjennomføre kutt som den tidligere regjeringen egentlig foretok, men på finurlig vis unngikk å gjennomføre selv, skriver Egil Kallerud.

Den nye vaktbikkja

Eg trur det vil tene forskinga og høgare utdanning at det ikkje gjeld eigne reglar for dei, skriv Geir Pollestad (Sp).

Elefanten i Forskningsrådet

Forskningsrådet ligger an til å gå 2,9 milliarder i underskudd ved utgangen av 2024. Hvordan havnet vi her?

Forskningsrådet utfordrer naturlovene

På 1700-tallet hadde man mye nytte av forsøket på å lage evighetsmaskiner. Vi trenger ikke å bruke mer tid og penger på dette i 2022, skriver førsteamanuensis Per Eilif Thorvaldsen.

Norsk forskning blir nedskalert

«Styret kastes med umiddelbar virkning. Et interimsstyre overtar kommandoen». For meg som forsker i autoritære stater, er slike meldinger et vanlig syn. Nettopp derfor blir jeg ekstra på vakt når jeg ser slikt hjemme i Norge.

Internasjonalisering lønner seg

«I tillegg til å løfte Norges profil på den internasjonale forskningsarenaen, tilfører internasjonale forskere konkrete og immaterielle fordeler til Norge – uavhengig av om de blir her etter endte studier eller flytter til et annet land.»

Endelig blåmandag. Forsknings­fiendtlig budsjett og en sektor i krise

Signalene fra revidert nasjonalbudsjett peker mot en en fremtid hvor forskning høvles ned og formidling nedprioriteres med utslag i Zoom-forelesninger fra stua, skriver Tony Sandset.

Regjeringen forstår ikke alvoret

Ocean Space Center utsatt. Kutt i campusutvikling. Et svekket Forskningsråd. Regjeringen forstår ikke alvoret, skriver NTNU-rektor Anne Borg.

Er Kristin Halvorsen blitt oppnevnt som Borten Moes nye mellomkvinne?

Valget av Kristin Halvorsen som leder for Forskningsrådets interrimstyre sier mye om Ola Borten Moes syn på forholdet mellom politikk og forskning og er nok et eksempel på en utvikling der forskning politiseres.

Styret står fullt og helt bak Forskningsrådets økonomistyring

Styret har fulgt denne praksisen på bestilling fra departementet og i det vi har oppfattet som full forståelse og aksept for måten dette er gjort på. Vi registrerer at det nå er et kursskifte på dette området.

Norsk middel­mådighet er helt perfekt!

Alle heier på norsk suksess, bortsett fra når budsjettet for forskning skal vedtas, da er det beste om vi ikke lykkes for godt i EUs rammeprogram.

Derfor må vi ha fossilfri forskning ved UiO

Kjernen av problemet for oss, som forskere, og for universitetet generelt, er at Equinors finansiering av forskning ved universitetet er en form for grønnvasking.

FHI kunne gjort mer tross gode forsøk

— Folkehelseinstituttet engasjerte seg sterkt for kontrollert utprøving da det ikke ble hørt i sin fraråding av skolestenging. Deres prosjektforslag strandet på juss.

Midler til EUs ramme­program spiser av grunn­leggende IKT-forskning

— Siden 2020 har digitalisering blitt usynlig i regjeringenes arbeid. Å bøte på dette ved deltagelse i EU sine rammeprogram er ikke nok.

Grunnforskning og anvendt forskning er like relevant for profesjons­­utdanninger

— Det er påfallende at ledelsen ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) ikke synes å se konsekvensene av sin egen forvirring.

Tid for en sterkere forskningsallianse

Forskningen skal løse de store samfunnsutfordringene og hjelpe Norge gjennom det grønne skiftet, men taper budsjettkamp etter budsjettkamp. I 2022 må forskningslobbyen bli sterkere.

Styrk finansierings­utvalget

Hvis målet er en mer bærekraftig og framtidsrettet finansieringsordning for forskning og høyere utdanning, må alle berørte parter sitte ved bordet når ordningen utformes.

Forskningskutt svekker Norge

Styrking av Fellesløftet er viktig for de radikale kunnskaps­sprangene som kreves for å løse morgendagens samfunns­utfordringer.

Missions på norsk

Ni forslag til prinsipper for å utforme forskningens samfunnsoppdrag.

Nå trenger vi retning og fart for grønn omstilling

— Norge er i ferd med å tape terreng på et område som avgjør fremtidig konkurransekraft og verdiskaping.

Derfor søker jeg rektor­jobben ved OsloMet

OsloMet trenger en mer energisk politisk-strategisk ledelse og mer gjensidig tillit og kommunikasjon mellom topp og bunn.

Behovet for samfunns­vitenskapelig klima­forskning vil øke

Norsk klimaforskning må inkludere både de naturvitenskapelige og de samfunnsvitenskapelige fagene på en balansert måte.

En, to eller Ola Borten Moe?

— Vi trenger en kunnskapsminister som hever blikket, og ser utover eget departement og politikkområde.

En særnorsk definisjon av postdoktor­stillingen vil svekke forsknings­systemet

Å innføre et regelverk som utelukker norsk forskning fra de vanlige internasjonale konkurransearenaene vil skade det norske forskningssystemet, og redusere karrieremulighetene for den enkelte kandidat.

Seks punkt om havforskinga i Langtidsplanen

For ei norsk prioritering av havet som forskingsfelt meiner vi den nye Langtidsplanen må leggje særleg vekt på seks punkt.

Trenering av finansiering

Statsråd Asheim viser overraskende lite respekt for stortingsflertallet, som lenge har ønsket en helhetlig gjennomgang av finansieringssystemet i høyere utdanning. Solbergregjeringen kan ha blitt maktarrogant.

Vi vil tette hullene i Senterpartiets forskningspolitikk

Skulle noen glemme den delikate balansen mellom Forskningsrådet og høyere utdanning, kan det få store konsekvenser for jobbskapingen i landet. Det er jeg opptatt av å minne om, skriver Carina Hundhammer.

Utvikling eller avvikling av forsking?

Bjørkums framlegg vil heller ikkje føre til den paradigmeskiftande gjennombruddsforskinga han ser for seg, men er derimot ei oppskrift på endå meir av det me trengt minst.

Grunnfinansiering av instituttsektoren og konsistens i forsknings­politikken

Legitimiteten til instituttsektoren er ikke kun knyttet til rapportering på indikatorer, men hvordan sektoren bidrar til å oppnå forskningspolitiske målsetninger.