Debatt ● Lise Lyngsnes Randeberg

Norge taper forsknings­kappløpet

Regjeringen legger nå siste hånd på neste års statsbudsjett. Uten å styrke forskningen, vil Norge tape viktig konkurransekraft.

Portrett av Lise Randeberg
Norge må ta sin del av ansvaret for å sikre viktig forskning i verden, skriver forfatteren. — I ren egeninteresse bør vi også satse tungt på forskning og innovasjon.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Da Draghi-rapporten om EUs konkurransekraft kom i fjor, skapte det bølger i EU. Rapporten viser at EU må satse mye mer på forskning og teknologiutvikling for å ikke tape konkurransekraft mot USA og Kina. 

I Norge ligger vi langt bak våre europeiske konkurrenter, og det skyldes blant annet manglende investering i forskning fra private aktører.

Det er alvorlig når Norge blir hengende etter. Klimakrise, aldrende befolkning og behovet for å skape nye næringer krever kunnskap vi ikke har ennå. Løsningene må forskes frem.

Regjeringen bør legge mer til rette for at det private får opp sin andel. Se til Danmark: Novo Nordisk investerte i fjor 48,1 milliarder danske kroner i forskning — mer enn hele Norges forskningsbudsjett. Selskapet er blant verdens mest verdifulle nettopp fordi det satser tungt på kunnskapsutvikling.

I Danmark finnes over 3000 stiftelser som bidrar massivt til forskning, med skatteordninger som gjør det attraktivt å donere. I Norge er dette nesten fraværende. 

Vi bør utrede lignende modeller. En modell som bør utredes er å etablere et offentlig fond for næringsrettet forskning — for eksempel finansiert med en prosentandel av statens utbytte fra statseide selskaper.

Regjeringen har satt et mål om at samlet forskningsinnsats skal utgjøre tre prosent av BNP innen 2030. To prosent skal komme fra næringslivet, én prosent fra staten. Det betyr at bedriftene må doble forskningsinnsatsen på få år. Uten konkrete insentiver vil det ikke skje.

Vi heier på det arbeidet regjeringen og norske forskningsinstitusjoner legger ned for å sikre forskningsdata og finansiering av internasjonalt forskningssamarbeid. Vi må også:

  • utrede ulike fondsløsninger som utløser private investeringer i forskning.
  • øke den offentlige innsatsen til 1,25 prosent av BNP inntil flere former for forskningsfinansiering er på plass.
  • styrke Forskningsrådets ordninger rettet mot næringslivet.

Dette haster.

Norge er et lite land i verden — og i Europa. Skal vi tiltrekke oss spisskompetanse, internasjonale investeringer og ny virksomhet, må vi ha sterke fagmiljøer og høy kvalitet på utdanning og forskning.

I tillegg til at Norge taper konkurransekraft, har vi et stort og alvorlig bakteppe: USA er betydelig svekket som forskningsnasjon. 

I rekordfart ser vi at forskningssystemet demonteres, blant annet gjennom budsjettkutt og fjerning av forskning som inneholder enkelte ord. Dette rammer særlig klimaforskning, forskning på mangfold og kjønn, og en rekke områder innen medisinsk forskning.

Norge må ta sin del av ansvaret for å sikre viktig forskning i verden. I ren egeninteresse bør vi også satse tungt på forskning og innovasjon.

Høstens statsbudsjett er en god anledning til å ruste Forsknings-Norge til å ta et større ansvar på verdensbasis — og styrke vår egen konkurransekraft.

Powered by Labrador CMS