Rapport: Press fra USA er en alvorlig trussel mot den akademiske friheten

Brussel (Khrono): Akademisk frihet står høyt på den politiske agendaen i EU, og flere initiativer er på gang for å styrke lovene og harmonisere politikken for akademisk frihet på tvers av medlemslandene.

Europaparlamentets Academic Freedom Monitor, som ble publisert for første gang i 2022, har bidratt til å sette temaet på agendaen. Nå er rapportene for 2024 akkurat publisert.

I spissen for en av disse rapportene, som samler all tilgjengelig forskning om akademisk frihet i EU-landene og gjør dybdeanalyser av enkeltland, står et team fra Universitetet i Oslo (UiO), ledet av professor Peter Maassen ved institutt for pedagogikk. 

— Den akademiske friheten er under press i hele Europa, oppsummerer Maassen.

Erosjon av den akademiske friheten

Denne uken presenterte han og to forskere fra Universitetet i Leiden sine funn for komiteen for kultur og utdanning i EU-parlamentet, med påfølgende debatt. 

— Vi ser ingen strukturelle eller systematiske brudd på den akademiske friheten i Europa om vi ser bort fra Ungarn, men vi ser en erosjon. Mange faktorer påvirker den akademiske friheten negativt, opplyste Maassen til EU-parlamentsmedlemmene.

Eksempler på dette er sikkerhetspolitikk, innblanding fra andre stater, søksmål fra private samarbeidspartnere, geopolitikk, sensur og trusler fra sivilt samfunn, som anti-vaksinemotstandere eller anti-miljøforkjempere.

Khrono fulgte komitemøtet, og kunne registrere at engasjementet og viljen til å verne om den akademiske friheten er stor blant EU-parlementarikerne. Med unntak av en av delegatene fra Ungarn, Annamária Vicsek fra Patriots for Europe Group, som var sterk uenig i Ungarns bunnplassering når det kommer til akademisk frihet. Hun tok ordet flere ganger under debatten i parlamentet.

— Jeg vil gjerne se dataene og faktaene og ikke denne politiske utpressingen, sa hun.

Geopolitikk med betydning for akademisk frihet

Rapporten viser blant annet til at ifølge den siste oppdateringen av Academic Freedom Index har den akademiske friheten i EU som helhet blitt litt dårligere mellom 2023 og 2024.

Fem EU-medlemsland — Østerrike, Litauen, Nederland, Polen og Ungarn — har hatt stor nedgang i den akademiske friheten fra 2013 til 2023. Ungarns utvikling er spesielt bekymringsfull og landet er nå rangert blant de 20-30 prosent verste landene i verden.

Maassen utdyper overfor Khrono at det er flere politiske trender som direkte og indirekte påvirker den akademiske friheten, som for eksempel drastiske kutt i forskningsbudsjetter i Nederland, knebling av den akademiske ytringsfriheten i Tyskland på grunn Gaza-Israel-konflikten, eller sikkerhetspolitikk som overkjører akademia. 

Den siste Scholars at Risk-rapporten avdekker brudd på den akademiske friheten i flere EU-medlemsland: Frankrike, Tyskland, Hellas, Irland, Italia, Nederland og Spania. Det meste av dette handler om hvordan myndighetene og utdanningsinstitusjonene har håndtert akademikernes og studentenes handlinger knyttet til Gaza-Israel-konflikten.

Budsjettkutt i Nederland

Oppsigelsene har begynt ved universitetene i Nederland

Trues av sikkerhetspolitikk

— Forskningspolitikk blir i større og større grad trukket inn i sikkerhetspolitikken der akademia ikke får utvikle egne tilnærminger. Sikkerhetspolitikk og akademisk frihet blir også sett på som motsetninger der det ene er underlagt det andre, istedenfor å lete etter løsninger som ivaretar begge hensyn, sier Maassen.

Det er også stadig flere tilfeller der andre land forsøker å påvirke forskningspolitikk og akademisk aktivitet på tvers av grensene. Fra før gjelder dette spesielt Kina, Iran og Russland. 

— Men siden begynnelsen av 2025 forsøker USA i økende grad å påvirke europeisk forskning. Det er eksempler på land i Europa som har finansiert og samarbeidet med USA om forskning, der det er amerikansk infrastruktur for dataanalysene og datasettene, som plutselig mister tilgang til sine egne data når USA truer med å  trekke seg fra samarbeidet. Dette gjelder blant annet Nederland og Belgia, forteller han og legger til: 

— Det haster å få på plass felles regler i EU for forskningssamarbeid med USA. Nasjonalstatene må samarbeide på europeisk nivå for at ikke USA skal kunne presse enkeltland.

Økende press innad i akademia

Rapporten finner også at det i flere land spesielt i Vest-Europa er økende konflikter innad i den vitenskapelige verden rundt visse akademiske aktiviteter og interesser, samt press for å tilpasse seg dominante akademiske grupper og ideer. 

Dette handler blant annet om handlinger eller press fra ansatte eller studenter med mål om å bringe til taushet avvikende stemmer eller bestemte vitenskapelige ideer, eller for å oppnå støtte for visse ideer eller standpunkter. 

Forskningen viser videre at trusler mot akademisk frihet fra det akademiske miljøet også omfatter andre former for uthenging og trakassering.Det er få som føler det slik, men gruppen er økende. 

Interne akademiske trusler mot akademisk frihet foregår også ved at formelle regler og retningslinjer som betinger tilslutning til visse verdier for å få tilgang til spesifikke offentlige forskningsmidler, eller til press på akademikere om å tilpasse seg bestemte politiske ideologier eller verdier, ifølge forskningsrapporten.

Press fra private aktører og juridiske søksmål

I Øst-Europa er det mindre interne akademiske spenninger og konflikter mellom forskningsfelt, men til gjengjeld sliter de mer med korrupsjon og press fra den institusjonelle ledelsen.

Mer samarbeid mellom private aktører og akademia er som regel et gode, men det har også ført til flere tilfeller av forsøk på sensur.

— Noen ganger er det ikke klare nok betingelser. Noen private aktører hevder de eier resultatene og krever å bestemme om det kan publiseres eller ei. Vi har også sett økende bruk av juridiske midler (også kalt SLAPPS) fra private og andre aktører for å kontrollere kritikk fra forskere, selv om dette i aller størst grad rammer journalister, sier Maassen.

En annen trend er at det er blitt mer vanlig at organiserte samfunnsgrupper angriper individuelle forskere for å få dem til å stilne.

— Dette fører ofte til selvsensur og er et direkte angrep på akademisk frihet. 

Rangering

Norge faller 16 plasser i rangering av akademisk frihet

Mye er på gang for å beskytte akademia

Maassen og hans kollegaer ved UiO anbefaler at mer må gjøres for å sikre akademisk frihet på institusjonsnivå, nasjonalt nivå og europeisk nivå.

— Vi trenger en diskusjon om hva som kan og bør gjøres. På institusjonsnivå er det blant annet behov for bedre støtte til akademisk ansatte og studenter som opplever angrep på sin akademiske frihet. Undersøkelser i Sverige viser at et flertall av de som har opplevd angrep, ikke søkt om støtte eller fått for dårlig støtte. Slik er det trolig i mange land, sier Maassen.

Stadig flere land er også mer bevisst nasjonalt på å verne om den akademiske friheten. 

I Nederland har de for eksempel innført en plattform der studenter og vitenskapelige ansatte kan klage når de opplever trusler mot den akademiske friheten. Dette er noe som også kan gjøres på europeisk nivå, mener Maassen.

— Mye har skjedd på europeisk nivå siden vi kom med den første rapporten for tre år siden. Nå jobber EU med juridisk beskyttelse, harmonisering og økt forståelse for hvorfor det er viktig i et demokrati. Det er også tiltak for å styrke europeiske strukturer for å ivareta akademisk frihet.

— Hvordan står det til med Norge om man ser på akademisk frihet? 

— Norges plassering på Academic freedom index er stabil, men det er utfordringer med å beskytte akademisk frihet her også når det kommer til for eksempel forskningssikkerhet, finansiering av forskning og høyere utdanning og samarbeid med næringsliv. 

akademisk frihet

Akademisk frihet i fritt fall: — Kansellerings­kultur