Debatt ● svein stølen
Etterlyser helhetlig forskningspolitikk
Vi trenger ikke mer silotenking, vi trenger helhet, skriver UiO-rektor Svein Stølen.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Geir Pollestad anklager meg i Klassekampen fredag for lite edrueleg argumentasjon før han karakteriserer «årevis med kunnskapsministrar som veskehundar for rektorane ved universiteta». Mitt budskap er at det er samfunnet som taper dersom vi svekker norsk forskning – og jeg ser ikke regjeringen Støres helhetlige forsknings- og kunnskapspolitikk.
- Les også: En oppkonstruert krise i Forskningsrådet
Det er greit at statsråden som Pollestad forsvarer, tydelig har understreket sitt konstitusjonelle ansvar. Det kan likevel ikke bety mer silotenkning. Det er det siste vi trenger. Fler- og tverrfaglighet basert på sterke fagdisipliner er påkrevd for å møte samfunnets utfordringer, og vi har i forskningssystemet lenge kjempet for å bryte ned siloer – mellom fagdisipliner og mellom ulike sektorer.
Derfor jobber vi med økosystem for forskning og innovasjon, for å sikre at forskning og kunnskap enklere tas i bruk.
Det handler om de 250.000 nye arbeidsplassene i det private som er påkrevd for å opprettholde velferdssamfunnet. Det handler om den forskningen og beredskapen som er påkrevd for å møte uventede kriser à la den vi nettopp har vært igjennom.
Mitt budskap er at det er samfunnet som taper dersom vi svekker norsk forskning – og jeg ser ikke regjeringen Støres helhetlige forsknings- og kunnskapspolitikk.
Vi kjente biologien denne gangen. Neste gang kan det ta lang mer tid å utvikle en vaksine. Og det handler om den forskningen som betyr liv eller død for en pasient med en krevende diagnose.
To av SFF-ene (Sentre for fremragende forskning) våre kan eksemplifisere «hva som får oss opp om morran»:
- CanCell – Senter for kreftcelle-reprogrammering – hvor målet er å finne kreftcellenes «akilleshæler» og å benytte dem til å omprogrammere kreftcellene til ufarlige celler.
- NORMENT, hvor det overordnede mål er å finne svar på hvorfor noen mennesker utvikler alvorlige psykiske lidelser.
Det er dette det handler om. Forskning og kunnskap som betyr mye for samfunnet og mye det enkelte menneske. Statsrådens konstitusjonelle ansvar er sikkert klart, men regjeringen Støres ansvar for helheten må være like klart. Forsknings- og kunnskapspolitikk er også næringspolitikk, er også klima og miljøpolitikk, er også helse og omsorgspolitikk.
- Les også: Elefanten i Forskningsrådet
Vi trenger ikke mer silotenking, vi trenger helhet.
(Innlegget er først publisert i Klassekampen)
Nylige artikler
Mener det er livsfarlig hvis forskere skal ha en mening om alt mulig
Benedikte Moltumyr Høgberg er Årets navn i akademia
Faglig selvstyre i en verden i endring
Steinerhøyskolen har blitt godkjent som høgskole
Disse skal fordele penger til forskning på forsvar, sikkerhet og beredskap
Mest leste artikler
Delstaten Florida boikotter fem norske universiteter
Svarer «langsom professor»: — Ikke mulig å drive toppforskning med norsk arbeidsmoral
– Det er en borgerplikt å dele kunnskapen
Student fekk stryk etter bibelske svar om kjønn. Sensor suspendert
Hardt ut mot stempel som ekstrem. — Orwellsk nytale