Debatt ● Jon Harald Kaspersen og Tobias Bade Strøm

«Look to Europe»

Blant bedrifter som opererer innen grønn og digital omstilling vil de som best kombinerer teknologi, klima og samfunn vinne frem. Det har man skjønt i EU.

EUs Green Deal er en ambisiøs vekststrategi, som representerer EUs visjoner for en rettferdig og bærekraftig omstilling, skriver kronikkforfatterne. — Regjeringen kan godt se til Europa for inspirasjon.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Regjeringen har satt i gang et arbeid for å øke næringslivets forskningsinnsats. En ekspertgruppe har nylig fått innspill på hvordan dette best kan gjøres fra næringslivet og forskningsaktører. Målet er å få opp tempo i omstillingen og legge grunnlag for vekst i verdiskaping og velferd.

Her kan regjeringen godt se til Europa for inspirasjon. EUs Green Deal er en ambisiøs vekststrategi, som representerer EUs visjoner for en rettferdig og bærekraftig omstilling. Norske bedrifter, forskningsinstitutter, universiteter og andre tar del via verdens største åpne forsknings- og innovasjonsprogram Horisont Europa. Dette er en viktig arena for å samarbeide med de aller fremste miljøene i Europa og globalt, promotere norsk teknologi og innovasjonsevne samt å møte felles utfordringer. 

I EU er den grønne og digitale omstillingen to sider av samme sak og kalles for Twin transition. Denne doble omstillingen er på toppen av Europakommisjonens prioriteringer for perioden 2019—24. Hver for seg er disse svært viktige også i norsk politikk og forvaltning, men fremstår ikke like tett sammenvevd som i EU. 

EU er svært opptatt av å ta ut synergier mellom politikkområder og lenken mellom teknologi og samfunn. I Horisont Europa er over 50 prosent av budsjettet dedikert til industriell konkurransekraft og globale samfunnsutfordringer. Hele 53 milliarder euro fra 2021—27. Ofte kreves det at samfunns- og teknologiaspekter sidestilles i søknader som berører det grønne skiftet. Norsk næringsliv og forskningsinstitutter vil være tjent med at Forskningsrådet og Innovasjon Norge fortsetter å styrke aksen teknologi — klima — samfunn etter modell fra Horisont Europa i sine finansieringsinstrumenter. Godt samspill med myndighetene på tvers av departementer, direktorater og virkemiddelaktører er en forutsetning for å lykkes.

En større satsing på fornybar energi og klimavennlige løsninger krever lokal forankring hos innbyggerne som berøres. Regjeringen har nettopp bestemt at gassanlegget på Melkøya skal elektrifiseres for å kutte Norges største punktutslipp av CO₂. Det andre alternativet er å fange CO₂ fra gassanlegget og lagre denne på sokkelen, en såkalt CCS løsning. Begge løsningene har betydelige innvirkninger på samfunnet, positive og negative. Dette er problemstillinger vi jobber mye med i NORCE der vi blant annet har undersøkt folks meninger om karbonfangst- og lagring. Om få år sikter man mot å lagre både norsk og europeisk CO₂ under havbunnen i Nordsjøen. Men nordmenn reagerer svært negativt på lagring av utenlandsk CO₂ på norsk sokkel. Derfor er det viktig å informere godt om planene om å etablere en felles europeisk infrastruktur for lagring av CO₂, og få frem at teknologien er den eneste kjente muligheten for å fjerne utslipp fra noen typer prosessindustri, samt fra sementproduksjon og fra avfallsforbrenning.

Norsk næringsliv — som historisk har vektlagt åpenhet og samfunnsansvar — har de beste forutsetninger for suksess. Høy tillit i samfunnet, trepartssamarbeid og et stabilt demokrati gjør Norge godt rustet i den internasjonale konkurransen.

Forskning og kunnskap er essensielt for en bærekraftig omstilling og mer tverrsektorielt og tverrdisiplinært samarbeid er nødvendig. Norge bør være en pådriver for de mer menneskelige og samfunnsrettede delene av Green Deal; hvordan sikre en rettferdig omstilling og forhindre at noen blir hengende etter. Dette er i høyeste grad relevant også nasjonalt om Norge skal gjennomføre en storstilt omstilling der folket blir hørt og involvert. Norsk næringsliv må være i førersetet her. Tett involvering av akademia, sivilsamfunn, fagforeninger, offentlig sektor og borgerne i allmennhet er essensielt for å lykkes.

Næringsliv og forskningsmiljøer bør sammen bidra slik at vi klarer å utnytte synergiene som er mellom klima, teknologi og samfunn. Toget går nå.

Powered by Labrador CMS