Debatt ● Ragnhild Hennum, Bjørn Jamtveit og Mathilde Skoie
Ja til EUs nye rammeprogram
Norge og norske fagmiljøer må være med når EU utvikler morgendagens kunnskap og styrker Europas konkurranseevne gjennom forskning og innovasjon.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
I juli presenterte EU-kommisjonen forslag til ny langtidsplan — inkludert nytt rammeprogram for forskning og innovasjon som skal etterfølge det nåværende Horisont Europa.
Universitetet i Oslo har ved flere anledninger gitt innspill til hva som gir de beste forutsetningene for en god utvikling av forskningen, og norsk deltakelse i internasjonal kunnskapsutvikling og innovasjon; direkte til EU, Kunnskapsdepartementet, Norges forskningsråd og gjennom det europeiske universitetsnettverket The Guild.
Vi har lagt vekt på de strukturelle sidene ved nytt rammeprogram; at det er eksellensdrevet og har langsiktig og ambisiøs finansiering, men også evner å bevare og styrke grunnleggende forskning. Det er også avgjørende at et nytt rammeprogram finner en god balanse mellom forskning og innovasjon.
Det kan ikke overdrives hvor viktig det nåværende rammeprogrammet Horisont Europa har vært for norske forskningsmiljøer og morgendagens Norge.
Når det nye rammeprogrammet nå meisles ut, har geopolitisk uro og Draghi- rapporten i tillegg skapt både usikkerhet og forventning til hvordan innretningen blir.
Utkastet til nytt rammeprogram ser ut til å svare ut viktige prinsipper og behov:
- Det legger opp til å ivareta den langsiktige satsingen på
banebrytende, grunnleggende forskning. Slik forskning er essensiell fordi den
danner kunnskapsgrunnlaget for tematiske prioriteringer og innovative løsninger
på store samfunnsutfordringer. Uten grunnforskning — ingen satsing på
kvanteteknologi eller KI.
- Det viderefører en egen pilar for eksellensdrevet forskning — tildelinger
som kun går til forskning av høyeste kvalitet. Det gir norske forskere
muligheten til å konkurrere og samarbeide med de beste forskerne i Europa — en
arena hvor vi har gjort det svært bra i det nåværende programmet. Det nye programmet vil fortsette å være et eget program for
forskning og innovasjon, med eget budsjett.
- Det legger opp til å ivareta den langsiktige satsingen på banebrytende, grunnleggende forskning. Slik forskning er essensiell fordi den danner kunnskapsgrunnlaget for tematiske prioriteringer og innovative løsninger på store samfunnsutfordringer. Uten grunnforskning — ingen satsing på kvanteteknologi eller KI.
Rammeprogrammet har vært — og er — et viktig instrument som sikrer samarbeid på tvers, både over landegrensene i Europa og mellom sektorer og samfunnet for øvrig.
Internasjonalt samarbeid er helt avgjørende for at norsk forskning fortsatt skal kunne delta på denne viktige konkurransearenaen. Merverdien av det, og tilgangen til nettverk og infrastruktur, vil langt overstige kostnadene for deltagelse.
Forskningsrådets styre ga nylig sin anbefaling om full norsk tilknytning til nytt rammeprogram. Universitetet i Oslo støtter denne anbefalingen helhjertet.
