Rektorjubel for EU-dobling

Onsdag ettermiddag ble forslaget til EUs nye langtidsbudsjett for 2028—2034 lagt fram i Brussel. Blant vinnerne der er Horisont Europa, verdens største forsknings- og innovasjonsprogram og en uhyre viktig finansieringskilde også for norske aktører. 

Fra 2019 til 2023 fikk Norge tilbake 4,4 milliarder mer i forskningsmidler fra EU enn det som ble betalt inn til programmet.

Debatt ● Svein Stølen og Åse Gornitzka

Draghi-rapporten: Fremragende forskning for europeisk konkurransekraft

EU-medlemskap

Men utløser et forslag om en dobling av Horisont Europa fra 93,5 milliarder euro til 175 milliarder euro for eksempel at champagnekorken nå utløses i de sentrale, høyere utdanningsstrøk?

— Hehe, jeg tror vi skal forbeholde de pengene til noe annet enn champagne, sier Dag Rune Olsen, rektor ved UiT Norges arktiske universitet.

— Det er ingen tvil om at dette er kjempegode nyheter for oss. Men nå skal det jo sies at dette kun er kommisjonens forslag, og selv om det har god støtte også i parlamentet, skal jo dette opp i rådet med stats-og regjeringssjefer, og forhandles om i ulike fora i halvannet år. Og der vil naturligvis europeiske interesseorganisasjoner innenfor forskning og høyere utdanning måtte jobbe opp mot sine respektive statsråder om en støtte derfor, slik at det ikke blir noen avkorting av det som er foreslått.

— Så mer enn noen gang ønsker du deg et norsk EU-medlemskap?

— Nå har vi jo en tilstedeværelse i Brussel uansett, og norske synspunkt blir gjort kjent gjennom ulike kanaler, blant annet ambassaden. Samarbeidet mellom de nordiske landene er godt, så våre synspunkter blir tatt med. Men noen plass ved bordet når det faktisk være avstemminger, har vi jo ikke.

forsking

— Konkurrentane ligg framom oss. Om vi sluttar å samarbeide, skyt vi oss sjølve i foten

Realistisk?

— Men er det realistisk å tro at man faktisk står der med en dobling av Horisont Europa-budsjettet, når alle forhandlinger er gjennomførte og vi skriver 2028?

— Det skal kanskje holde hardt. Men nå har det vært jobbet over lang tid med å få dette til å gå den veien. Draghi-rapporten har for eksempel vært viktig der, sier Olsen.

Det han tror kan være en utfordring, er hvor hvordan det nye programmet vil slå ut for medlemsland som har en svakere økonomi og store utfordringer. De vil kunne ha vanskeligheter med å gi sin tilslutning, sier Olsen. 

— Det vil være avgjørende at hvert land ser at de får noe tilbake med å investere i dette rammeprogrammet. Hvis land som er dårligere stil økonomisk ikke ser at de nå får noe tilbake, men bidrar til å sponse de rike landene, ja, da tror jeg ikke dette vil stå seg som det er foreslått. Så innretningene og mekanismene rundt dette blir kjempeviktige. Og der kjenner vi jo ikke alle detaljene ennå.

Det Europeiske forskningsrådet

UiO på pallplass i Norden i antall ERC-stipend

— På god vei

— Jeg tror det vi ser nå med dette budsjettet er en reaksjon på at det er blitt mer og mer tydelig for Europa at vi må løfte oss på vitenskap, forskning og konkurransekraft, sier Margareth Hagen, rektor ved Universitetet i Bergen.

— Det er en helt ny situasjon geopolitisk situasjon med større ustabilitet, med covid og kriger og, ikke minst, med den siste utviklingen i USA er det også blitt mer åpenbart at Europa må stå enda mer på egne føtter enn tidligere. 

Hagen sier at budsjettøkningen er svært positiv — selv om ingenting er ferdigforhandlet. 

— UiB har vært en av pådriverne i Research Matters-kampanjen, der vi ba om 200 milliarder. Nå er forslaget på 175 milliarder, og da er vi i hvert fall på veldig god vei.

Hagen har imidlertid en klar beskjed til forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland.

— En slik økning vil måtte bety også en økning for prislappen for Norge å være med. Derfor er det veldig viktig at de som nå fremover skal forvalter budsjettene våre, er oppmerksomme på at en ytterligere svekkelse av økonomien til norske universiteter, vil svekke vår mulighet til å konkurrere om disse midlene. Alle ønsker vi at den norske retur-raten blir god. Vi skal være sterke nok i konkurranse med andre, sier Hagen.

NORSK UTTELLING I EU

Har hentet 700 millioner fra EU-program på et halvt år

Om SSH-fagene

Hagen trekker også fram et annet poeng for langtidsbudsjettet, som det i noen måneder tidligere i år var stor bekymring for:

— Det var jo snakk om at programmet skulle være en del av konkurransefondet, men heldigvis er selvstendigheten til budsjettet til Horisont Europa nå ivaretatt. Dette er avgjørende viktig.

Siden lanseringen av budsjettet har Hagen lest seg opp så mye som tiden og sommerferieplaner tillater det, og gjort noen funn hun gjerne vil finne ut av framover.

— Det er jo mye som ikke er klart ennå, innretningen av programmet, hvordan det skal styres, synergien mellom konkurransefondet og Horisont Europa. Men det er også veldig positivt å se økningen som foreslås i pilar 1, og særlig ERC, og å registrere at det står fast at de såkalte SSH-fagene, altså humaniora og samfunnsvitenskap, skal integreres i utlysningene i Pilar 2, som skal ha tverrdisiplinært preg, sier Hagen

Horisont europa

Nær fem milliarder til norske prosjekter i EU-midler, knuser returmålet

Urovekkende nyanse?

Hagen har funnet ett, urovekkende poeng.

— Jeg ser på nettet at reguleringsdokumentet for Horisont Europa er lekket, altså styringsdokumentet for Horisont Europa, og der stusser jeg på en formulering som kanskje kan påvirke Norges rolle eller rettigheter i rammeprogrammet. Her står det i artikkel 9, om «Third countries associated to the Programme»: «The Programme may be opened to the participation of the following third countries…».

Norge er et tredjeland i denne sammenhengen, og da kan dette «may» være en vesentlig endring. 

— I samme setning i reguleringen til forrige langtidsbudsjett var nemlig ordet «shall» brukt i stedet. Men dette regner jeg med statsråden følger med på. Men det viser i alle fall at det er arbeid som gjenstår med dette budsjettforslaget, før det skal tas i bruk i 2028, sier Margareth Hagen.

Forskning

Norge går milliarder i pluss i Horisont Europa: — Dette er særdeles gode resultater

Uheldig sammenblanding

Svein Stølen, som er inne i sine siste to uker som rektor ved Universitetet i Oslo, er også positiv til budsjettforslaget fra Brussel. 

— Det er jo en interessant og ambisiøs start, og følger på mange måter opp arbeidet som er gjort gjennom Letta-rapporten, Draghi-rapporten, det som er gjort gjennom The Guild og i andre sammenhenger, for å få styrket dette budsjettet. Så er det naturligvis mange spørsmål rundt dette som gjenstår ennå. Hvordan innretningen blir, i hvilken grad excellence fortsatt vil være prinsippet for hele rammeprogrammet, eller om det blir en svekking av det, sier han.

Men også Stølen har oppdaget et urovekkende poeng i budsjettframlegget.

— Vi satser jo på at ERC blir stort og kraftig. Men slik jeg forstår det så langt legges det opp til at arbeidet med programmet Choose Europe skal kobles opp til ERC. Det vil i så fall være en veldig uheldig sammenblanding, at ERC-midler skal brukes til å få amerikanske forskere til Europa. Men dette får vi bare følge med på.

Også han slutter seg til en oppfordring til statsråd Sigrun Aasland.

— Det blir jo interessant å se om den norske regjeringen følger opp like ambisiøst i sine budsjetter. Det mener jeg vil være avgjørende viktig for norsk konkurransekraft, sier Svein Stølen.