Det Europeiske forskningsrådet

UiO på pallplass i Norden i antall ERC-stipend 

Avtroppende rektor Svein Stølen har grunn til å glise. UiO har løftet seg mange hakk i konkurransen om ERC-stipend opp mot andre nordiske universiteter.

Snart avtroppende rektor Svein Stølen kan glede seg over at UiOs forskere gjør det svært godt i konkurransen om ERC-midlene.
Publisert

Brussel (Khrono): I april 2020 var ERCs Advanced Grants akkurat delt ut og ingen forskere ved norske institusjoner var funnet verdige. Rektor Svein Stølen og viserektor Åse Gornitzka ved Universitetet i Oslo (UiO) tok pennen fatt og skrev: 

«13 år med ERC og 9500 prosjekttildelinger — Norge henger fremdeles betydelig etter

«Norge henger langt etter nasjoner vi bør kunne sammenlikne oss med på denne arenaen — den tøffeste konkurransearena i Europa.» 

På pallplass i Norden

Fem år etter er bildet et ganske annet. Da tildelingene av Advanced Grants ble annonsert i midten av juni, var tre UiO-forskere og to UiB-forskere blant de heldige utvalgte. 

I 2024 gjorde Norge det enda bedre i konkurransen om de gjeve stipendene for fremragende erfarne forskere med 10 stipendmottagere.

Dersom man legger sammen alle ERC-stipendene der det er inngått i løpet av Horisont Europa-perioden fra 2021 til 2024, har UiO en tredjeplass i Norden over antall stipend (se tabell lenger ned i saken). 

UiO puster Universitetet i Helsingfors i nakken, men det er foreløpig et hopp til Københavns universitet som har kapret hele 75 stipend, sammenlignet med Helsingfors 46 og Oslos 43.

Om man tar utgangspunkt i totalen av tildelte beløp ligger UiO på en andreplass i Norden i Horisont Europa perioden, men fortsatt et langt stykke unna København. NTNU er da blant topp ti med en åttende plass og UiB rett under med en ellevte plass.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland fremhever blant annet ERC-stipendenes betydning for internasjonalt samarbeid. Bildet er tatt på NSOs landsmøte 2025.

Forskning- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland roser de gode resultatene.

– Det er en stor glede å se norske forskere hevde seg i verdenstoppen. Det er stor konkurranse om disse prestisjestipendene, som er viktig for norske forskningsmiljøer og vårt internasjonale samarbeid, sier Aasland til Khrono.

Hard konkurranse

Avtroppende rektor Svein Stølen tror det er flere grunner til at norske universiteter hevder seg bedre i konkurransen om de ettertraktede ERC-stipendene. 

— Dette er stipender som får mye oppmerksomhet. Vi har institutter på UiO som har det som i sin hovedstrategi at deres forskere skal søke om ERC-stipend. Allerede i jobbintervjuer blir det forklart at det forventes at de søker, forklarer Stølen og legger til: 

— I tillegg har vi fått bedre støtteordninger i forskningsadministrasjonen med hjelp til å forklare hva som trengs for å sende inn en søknad. Men det viktigste er imidlertid kvaliteten til den enkelte forsker, sier han på telefon til Khrono og legger til: 

— Men vi må fortsatt jobbe for å ta igjen København. 

— I rektorbloggen skriver dere at det er den tøffeste konkurransearenaen i Europa. Hva legger du i det?

— Det er veldig mange dyktige forskere som søker. Det er rift om disse frie midlene, som gir forskerne mulighet til å virkelig tenke langsiktig. Hva de ønsker å forske på er opp til den enkelte forsker. Det er verken tematisk eller politisk. Dette er utrolig viktig, sier han.

Fri forskning og samfunnsnytte

— Hvordan har UiO jobbet for å oppnå disse resultatene? 

— Over tid har vi prioritert kvalitet hardere enn tidligere. Om vi ser tilbake på alle rammeprogrammene og hvordan vi snublet i starten. Norge var nesten helt fraværende i tildelingene. UiO inkludert. Så har det skjedd veldig mye. Forståelsen av at dette er en viktig arena har økt, sier han.

Stølen legger ikke skjul på at gode ERC-resultater er viktig for både internasjonalt samarbeid og anerkjennelse, men understreker at hovedmotivet er at deres forskere skal lykkes med deres forskning. 

— Vi er stolt av å ha så gode forskere som vi har, som både får muligheten til å forske på det de ønsker og denne forskningen er viktig for samfunnet. Det at ERC ikke har en tematisk innretning betyr ikke at det er uten samfunnsrelevant. Tvert imot, sier han. 

En rapport fra 2023 viser at mer enn 40 prosent av ERC-forskningen har bidratt til nye patenter. 

— Fri forskning bidrar til innovasjon, slår Stølen fast.

Disse gjør det best i ERC-konkurransen i Norden

 Slik ser fordelingen ut mellom universitetene.

Når det gjelder antall stipend har UiO passert to andre universiteter sammenlignet med listen for 2008—2019. NTNU har løftet seg betydelig fra en nest siste plass til å være blant de topp ti beste.

Slik var rekkefølgen på de nordiske universitetene med flest ERC-tildelinger i perioden 2008—2019: 

Khrono har kontaktet ledelsen ved København universitet for kommentar, men de har tatt sommerferie.

Powered by Labrador CMS