Debatt ● Svein Stølen og Åse Gornitzka
En nyansert tilnærming til internasjonalt samarbeid er påkrevd
I en endret og kompleks verden må europeiske forskere fortsatt samarbeide med de beste forskerne, selv når de befinner seg i land vi konkurrerer med. Vi må unngå isolasjon og marginalisering, og bidra til Europas konkurranseevne.

Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Vi påpekte nylig at det er viktig å balansere ulike hensyn i internasjonalt forsker til forsker-samarbeid; sikkerhetsloven, våre forskeres akademisk frihet og vår lovpålagte plikt til å bidra til en bærekraftig utvikling. Kenneth Ruuds kommentar til dette innlegget viser at vi deler mange synspunkter. Vi er enige i at vi må prioritere vårt internasjonale samarbeid innen sensitive områder mot de landene som deler det vi mener er helt sentrale verdier.
Samtidig er vi bekymret for at begrepet sensitive områder defineres for vidt og at vi prioriterer for hardt.
Det er interessant å finne igjen disse bekymringene i den nylig publiserte rapporten til den uavhengige ekspertgruppen ledet av Manuel Heitor «Align, Act, Accelerate». Gruppen, nedsatt av EUs generaldirektorat for forskning og innovasjon (DG RTD), advarer mot tendenser til en overdreven forsiktighet i akademisk samarbeid mellom europeiske land og land som ikke er på linje med den europeiske unions interesser og verdier.
Heitor et al. påpeker med rette at vi trenger en mer nyansert tilnærming til internasjonalt samarbeid. Vi kan ikke innføre en enkel svart-hvit tilnærming.
Institusjoner i andre land kan både være partnere, konkurrenter og systemrivaler. Se bare på forholdet mellom Kina og USA. De står ideologisk sett og militært og teknologisk sett langt fra hverandre. Samtidig fortsetter de å samarbeide veldig tett akademisk. USA er Kinas største samarbeidspartner og vice versa.
Andelen av amerikanske publikasjoner innen «science and engineering» som involverer en forfatter fra en kinesisk institusjon har økt fra 7 prosent i 2004 til 24 prosent i 2022. Til sammenligning har andelen publikasjoner som involverer medforfattere fra Storbritannia kun økt med 1 prosentpoeng i samme periode, fra 13 prosent til 14 prosent.
Vi må unngå isolasjon og marginalisering, og bidra til Europas konkurranseevne.
I en endret og kompleks verden må europeiske forskere fortsatt samarbeide med de beste forskerne, selv når de befinner seg i land som EU konkurrerer med politisk, økonomisk, teknologisk eller militært, understrekes det i Heitor-rapporten. Vi må unngå isolasjon og marginalisering, og bidra til Europas konkurranseevne.
Samtidig må selvfølgelig potensielle risikoer ved internasjonalt samarbeid håndteres. Det krever en tydelig bevissthet og en nyansert tilnærming fra alle deler av det norske og det europeiske forskningssystemet.
Nylige artikler
– Det er en borgerplikt å dele kunnskapen
Universitetene skal ikke bli beredskapsmotorer — men de må heller ikke stå på sidelinjen
På tide å lette på trykket, mener UiS-ansatte
Federica Mogherini sier opp som rektor etter korrupsjonsanklagene
Hva venter vi på?
Mest leste artikler
Direktør med uheldig «klaps» på direktesendt TV
På pulten til historieprofessoren låg ein lapp med beskjed om å rydda
Føler seg avskiltet etter søknad om merittering
Slutt på at ansatte kan bruke Airbnb og Booking.com på jobbreiser
Rektor Mogherini arrestert etter korrupsjonsanklager