En nyansert tilnærming til internasjonalt samarbeid er påkrevd

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Vi påpekte nylig at det er viktig å balansere ulike hensyn i internasjonalt forsker til forsker-samarbeid; sikkerhetsloven, våre forskeres akademisk frihet og vår lovpålagte plikt til å bidra til en bærekraftig utvikling. Kenneth Ruuds kommentar til dette innlegget viser at vi deler mange synspunkter. Vi er enige i at vi må prioritere vårt internasjonale samarbeid innen sensitive områder mot de landene som deler det vi mener er helt sentrale verdier. 

Samtidig er vi bekymret for at begrepet sensitive områder defineres for vidt og at vi prioriterer for hardt. 

Debatt ● Svein Stølen og Åse Gornitzka

Sikkerhetsloven er ikke vår eneste rettesnor

Det er interessant å finne igjen disse bekymringene i den nylig publiserte rapporten til den uavhengige ekspertgruppen ledet av Manuel Heitor «Align, Act, Accelerate». Gruppen, nedsatt av EUs generaldirektorat for forskning og innovasjon (DG RTD), advarer mot tendenser til en overdreven forsiktighet i akademisk samarbeid mellom europeiske land og land som ikke er på linje med den europeiske unions interesser og verdier.

Heitor et al. påpeker med rette at vi trenger en mer nyansert tilnærming til internasjonalt samarbeid. Vi kan ikke innføre en enkel svart-hvit tilnærming. 

Debatt ● Kenneth Ruud

Sikkerhetsloven og akademisk frihet. Svar til Stølen og Gornitzka

Institusjoner i andre land kan både være partnere, konkurrenter og systemrivaler. Se bare på forholdet mellom Kina og USA. De står ideologisk sett og militært og teknologisk sett langt fra hverandre. Samtidig fortsetter de å samarbeide veldig tett akademisk. USA er Kinas største samarbeidspartner og vice versa. 

Andelen av amerikanske publikasjoner innen «science and engineering» som involverer en forfatter fra en kinesisk institusjon har økt fra 7 prosent i 2004 til 24 prosent i 2022. Til sammenligning har andelen publikasjoner som involverer medforfattere fra Storbritannia kun økt med 1 prosentpoeng i samme periode, fra 13 prosent til 14 prosent. 

I en endret og kompleks verden må europeiske forskere fortsatt samarbeide med de beste forskerne, selv når de befinner seg i land som EU konkurrerer med politisk, økonomisk, teknologisk eller militært, understrekes det i Heitor-rapporten. Vi må unngå isolasjon og marginalisering, og bidra til Europas konkurranseevne. 

Samtidig må selvfølgelig potensielle risikoer ved internasjonalt samarbeid håndteres. Det krever en tydelig bevissthet og en nyansert tilnærming fra alle deler av det norske og det europeiske forskningssystemet.

forsvaret

Tidligere FFI-topp advarer forskere mot å søke forsvars­­milliarder