Emne: sikkerhetspolitikk

Gjør vi universitetene til beredskapsmotorer, svekker vi både forskning og sikkerhet

Saklig forskjellsbehandling er ikke det samme som diskriminering

Når høyt utdannede iranere blir til «sikkerhetsrisikoer»

Fredsforskning er ikke krigsforskning

USA truar forskings­sikkerheita

Forskningssystem for en ny geopolitisk tid

Vi står ved et veiskille

Dannelse kan styrke total­beredskapen

Opprustning gjennom kunnskap

Nordiske universiteter trenger økt kompetanse innen beredskap

Universiteter som i sin natur er åpne og internasjonalt orienterte, kan gi spioner og illegalister godt skjul. Nå økes kravet til universitetenes kompetanse til å vurdere, forebygge og begrense trusler og skadevirkninger.

Sammen om kunnskap for forsvar, samfunns­sikkerhet og beredskap

En ny geopolitisk situasjon og en voldsom teknologisk utvikling krever nye tanker og nye verktøy. Derfor inngår Cyberforsvaret og NTNU et strategisk samarbeid. Det er viktig, riktig, og helt avgjørende at det skjer nå.

Openheit i forsking og utdanning i ei tid med store omveltingar

Openheit er demokratiets viktigaste skanse, sa Oddmund Hoel på UHR-konferansen måndag. Les heile talen hans her.

«Så åpent som mulig» er ekstra viktig i krevende tider

Universitetenes rolle som uavhengige, åpne kunnskapsinstitusjoner er under press. Kanskje er det nettopp i krevende tider at disse prinsippene har størst betydning?

Vi er bekymret for at begrepet sensitive områder defineres for vidt og at vi prioriterer for hardt. Svar til Kenneth Ruud

Vi må unngå isolasjon og marginalisering, og bidra til Europas konkurranseevne.

Sikkerhetsloven er ikke vår eneste rettesnor

Vi må være uhyre forsiktige med å flytte makt fra universiteter og forskere med akademisk frihet til statlige myndighetsorganer. Det er en oppskrift vi kjenner fra land vi ikke ønsker sammenlikne oss med.

Universitetene bør ikke hemmeligholde forskning på grunn av sikkerhetspolitikk

Norske forskningsmiljøer skal brukes mer til forsvarsrelevant forskning som er skjermet fra offentligheten. Ved universitetene er det imidlertid grenser for hvor hemmelige vi bør være. Manglende åpenhet kan svekke tilliten til forskninga.

Jeg, en «kontroversiell» forsker?

Å stemple meningsmotstandere som «kontroversielle» er en metode for å legitimere sensur og kansellering, skriver Glenn Diesen.

Vi må unngå et todelt globalt akademia

Utviklingen i EU indikerer at forskningen kan ende opp med å få en betydelig grad av «vikeplikt» for andre hensyn. Mange ønsker å sette begrensninger på forskningen. Det gir grunn til uro.

Forsknings-Norge med stille aksept til etnisk diskriminering

Norce har bestemt å stenge dørene for forskere fra «røde land». Dette går mot våre liberale kjerneverdier, men ingen bryr seg.