Emne: sikkerhetspolitikk

Totalberedskap krever kunnskap

Universitetene skal ikke bli beredskaps­motorer — men de må heller ikke stå på sidelinjen

Gjør vi universitetene til beredskapsmotorer, svekker vi både forskning og sikkerhet

Saklig forskjellsbehandling er ikke det samme som diskriminering

Når høyt utdannede iranere blir til «sikkerhetsrisikoer»

Fredsforskning er ikke krigsforskning

USA truar forskings­sikkerheita

President Trump har kasta ein diger stein i den akademiske andedammen. Min uro er at plasket kan sette flekkar på oss alle.

Forskningssystem for en ny geopolitisk tid

Vi bør se en rød tråd mellom langtidsplanen for forsvarssektoren, totalberedskapsmeldingen og systemmeldingen. I dagens geopolitiske situasjon er en slik rød tråd både fornuftig og nødvendig, og den gir oss nye utfordringer.

Vi står ved et veiskille

Det finnes store veiskiller i historien. Akkurat nå står vi ved ett av dem. Valget står mellom frihet og undertrykkelse. Det er et enkelt valg.

Dannelse kan styrke total­beredskapen

En dansk minister mener vi må børste støv av det klassiske dannelses­idealet og med full kraft gjeninnføre humanistiske fag i skolen. I vår urolige tid må også vi i Norge diskutere skolens og utdanningssystemets rolle for totalforsvaret.

Opprustning gjennom kunnskap

I en tid hvor forsvaret styrkes med milliardbevilgninger, opplever universitets- og høgskolesektoren betydelige kutt. Når ekstremisme og krise truer, er forskning og utdanning vår mest effektive opprustning.

Nordiske universiteter trenger økt kompetanse innen beredskap

Universiteter som i sin natur er åpne og internasjonalt orienterte, kan gi spioner og illegalister godt skjul. Nå økes kravet til universitetenes kompetanse til å vurdere, forebygge og begrense trusler og skadevirkninger.

Openheit i forsking og utdanning i ei tid med store omveltingar

Openheit er demokratiets viktigaste skanse, sa Oddmund Hoel på UHR-konferansen måndag. Les heile talen hans her.

«Så åpent som mulig» er ekstra viktig i krevende tider

Universitetenes rolle som uavhengige, åpne kunnskapsinstitusjoner er under press. Kanskje er det nettopp i krevende tider at disse prinsippene har størst betydning?

Vi er bekymret for at begrepet sensitive områder defineres for vidt og at vi prioriterer for hardt. Svar til Kenneth Ruud

Vi må unngå isolasjon og marginalisering, og bidra til Europas konkurranseevne.

Militær forskning ved universitetene er en risikosport

Kenneth Ruuds utsagn om at sikkerhetsloven står over akademisk frihet er en advarsel til akademikere som vurderer å la seg friste av Forsvarets forsknings­midler, skriver tidligere forskningsdirektør ved FFI. — Svikter man, står NSM og PST på døra.

Sikkerhetsloven og akademisk frihet

Jeg er usikker på om rektor Svein Stølen og prorektor Åse Gornitzka har misforstått eller er uenige med meg om forskning og sikkerhet. La meg derfor forsøke å tydeliggjøre mine synspunkter.

Sikkerhetsloven er ikke vår eneste rettesnor

Vi må være uhyre forsiktige med å flytte makt fra universiteter og forskere med akademisk frihet til statlige myndighetsorganer. Det er en oppskrift vi kjenner fra land vi ikke ønsker sammenlikne oss med.

Jeg, en «kontroversiell» forsker?

Å stemple meningsmotstandere som «kontroversielle» er en metode for å legitimere sensur og kansellering, skriver Glenn Diesen.

Vi må unngå et todelt globalt akademia

Utviklingen i EU indikerer at forskningen kan ende opp med å få en betydelig grad av «vikeplikt» for andre hensyn. Mange ønsker å sette begrensninger på forskningen. Det gir grunn til uro.

Forsknings-Norge med stille aksept til etnisk diskriminering

Norce har bestemt å stenge dørene for forskere fra «røde land». Dette går mot våre liberale kjerneverdier, men ingen bryr seg.

Forskning og høyere utdanning i skvis mellom åpenhet og sikkerhet

Den nye geopolitiske situasjonen med tilhørende sikkerhetsvurderinger og eksportkontroll skaper store utfordringer på veien mot netto nullutslipp innen 2050.