Debatt ● Tor Grande
Totalberedskap krever kunnskap
Når vi diskuterer hvordan Norge skal ruste seg, må vi ikke bare spørre hvor mange milliarder som skal gå til forsvar, men også hvordan vi beskytter det som gjør oss i stand til å forstå verden vi skal forsvare.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Norge går inn i en ny sikkerhetspolitisk virkelighet. Fokuset er i stor grad rettet mot satsinger og militære kapasiteter. Det er nødvendig. Men dersom vi bare ser på våpen, materiell og etterretning, overser vi en annen forutsetning for et tryggere Norge:
Kunnskapen som gjør oss i stand til å forstå, forebygge og håndtere kriser.
Da Totalberedskapsmeldingen ble lagt frem i januar var universiteter og høyskoler knapt nevnt. Det viser en snever forståelse av hva totalberedskap bør innebære. Kunnskap er en viktig forutsetning for Norges totalberedskap. Der er universiteter og høyskoler beredt til å bidra.
Bredden av kompetanse som finnes i universitets- og høyskolesektoren er avgjørende for samfunnets evne til å stå imot fremtidige kriser. Ingen totalberedskap fungerer uten at det utdannes ingeniører, sykepleiere, lærere, jurister, teknologer, samfunnsvitere, språkeksperter og andre humanister. Disse kandidatene bidrar til å gjøre samfunnet mer motstandsdyktig.
Men totalberedskapen fungerer heller ikke uten forskning og fagmiljøer i akademia. Da pandemien traff brukte forskere ved NTNU kun åtte dager på å utvikle en effektiv covid-test. Dette var mulig fordi de allerede hadde år med grunnforskning på blant annet magnetiske nanopartikler.
Slik gjorde grunnforskning oss bedre rustet til å møte en plutselig krise. Hvilken kunnskap eller forskning vi trenger i fremtidige kriser vet vi ikke.
Universitets- og høgskolerådet (UHR) har tatt initiativ til tettere samarbeid med forsvarssektoren om utdanning, forskning og kunnskapsdeling.
I Sverige har universitets- og høyskolesektoren etablert det de kaller Campus totalförsvar, et samarbeid mellom universiteter, høyskoler og forsvarssektoren der utdanning, forskning og kompetanseheving kobles direkte til samfunnets sikkerhetsbehov. Her i Norge er universitetene og høyskolene beredt til å bidra inspirert fra våre søsterinstitusjoner i Sverige, basert på norske forhold og fagmiljøer.
Samtidig må vi kjempe mot en annen trussel som ikke møter oss med våpen.
Desinformasjon og konspirasjonsteorier fører til polarisering og en svekket felles virkelighetsforståelse. Det svekker tilliten i samfunnet generelt og gir rom til autoritære krefter. PST skriver i sin trusselvurdering at fremmede stater driver med påvirkningsoperasjoner i Norge og Vesten, og at omfanget av dette vil øke. I møtet med dette spiller universitetene en sentral rolle.
Gjennom utdanning, forskning, formidling og kontakt med samfunnet, utvikles kritisk tenkning, og befolkningen får et felles kunnskapsgrunnlag. Kunnskap er ikke et skjold mot alt, men det er en motgift mot polarisering.
For at kunnskap skal være troverdig trenger vi akademisk frihet.
Under okkupasjonen ble NTH og Universitetet i Oslo arena for politisk kamp. Studenter og ansatte forsøkte å verne universitetet som et frirom for kunnskap og ytring. Ledelsen stod i krevende avveininger mellom motstand og tilpasning. Lærdommen er at akademisk frihet og demokratiske verdier ikke kan tas for gitt.
Beredskap handler til syvende og sist om mennesker. Når budsjetter strammes og små fagmiljøer trues, risikerer vi å bygge ned kompetanse som er viktig for sikkerhet og samfunnsforståelse. Små fag kan være store i beredskap, enten det gjelder språk, historie, teknologi, medier eller kulturforståelse.
UHR ble etablert for 25 år siden for å samle høyere utdanning under én paraply. Vi er beredt til å bidra også de neste 25 årene med forskning som gir innsikt, utdanning som bygger kapasitet, og institusjoner som styrker tilliten samfunnet hviler på.
Med universiteter og høyskoler over hele landet har vi et unikt utgangspunkt for å utvikle fremtidens kunnskapsberedskap.
Når vi diskuterer hvordan Norge skal ruste seg, må vi ikke bare spørre hvor mange milliarder som skal gå til forsvar, men også hvordan vi beskytter det som gjør oss i stand til å forstå verden vi skal forsvare. Et tryggere Norge krever mye, men uten solid kunnskapsberedskap står vi svakere, uansett hvor mye vi investerer i annet.
