Desinformasjon bekymrer mest blant høyt utdannede. — Veldig alvorlig

I en ny undersøkelse fra Akademikerne om beredskap, bekymringer og krise, har personer med mastergrad eller mer blitt spurt om hvilke hendelser de bekymrer seg for at skal skje de neste fem årene.

56 prosent svarer at de er bekymret for desinformasjon, påvirkningskampanjer og svekket tillit. 43 prosent mener Norge er lite forberedt på å håndtere dette. 

Lise Randeberg, som er leder av Akademikerne, sier vi må finne gode strategier for å motarbeide desinformasjon.

— Jeg syns det er veldig alvorlig at en så stor andel er mest redd for desinformasjon. På den annen side er det et godt tegn at folk har skjønt at det er et problem – jeg kunne svart det samme hvis jeg ble spurt. Fremover er det viktig å finne de gode strategiene for å motarbeide desinformasjon, sier hun til Khrono.

— Universitetene er kanskje den fremste garantien vi har for et godt og demokratisk samfunn, mener hun. 

— Vi ser også i mer eller mindre autoritære regimer at det man går etter er sannhet, forskning og kunnskap: Det er universitetene. Det å eie sannheten blir veldig viktig i den typen sammenheng — derfor er det utrolig viktig å ha frie universiteter, sier Randeberg. 

51 prosent av de spurte bekymrer seg for at Norge vil bli utsatt for cyberangrep og digitale trusler, 46 prosent oppgir bekymring rundt klimaendringer og ekstremvær, mens pandemi og alvorlige sykdomsutbrudd er på bunnen av lista over trusler høyt utdannede nordmenn er bekymret for, med 16 prosent.

Undersøkelsen legges fram på Akademikernes høstkonferanse tirsdag, der kunnskapsberedskap og usikkerhetssamfunnet er viktige temaer.

FORSKNINGSRÅDET

Gir 140 millioner til forskning på beredskap og sikkerhet

Minst bekymret for pandemi

NTNU-rektor Tor Grande er ikke overrasket over at såpass mange bekymrer seg for desinformasjon. 

— Å spre usannheter eller desinformasjon er dessverre blitt en del av vår virkelighet, og det understreker viktigheten av å sikre troverdig informasjon, sier han. 

Det handler om tillit og troverdighet til kunnskapsinstitusjonene, som universiteter og høgskoler, påpeker rektoren. 

—Temaet er så aktuelt at sektoren må ta det på alvor og være seg det bevisst. 

— Det kan også være at vi ser andre interessenter som sprer desinformasjon, og som kan skade både samfunnet og akademia, legger han til.

Og NTNU tar det på alvor. Framover blir universitetet en del av Tenk, Senter for kildebevissthet, som regjeringen foreslår å bevilge 20 millioner kroner til i statsbudsjettet for 2026. Senterets hovedoppgave er å styrke befolkningens kritiske tenkning og kildebevissthet i møte med digitale informasjonskilder, opplyser Presseforbundet, som også er blant deltakerne, på side nettside.

— Vi er utsatt 

— Desinformasjon har fått mye mer fokus i media, så da er vi mer bevisste på det. Det er en billig måte å prøve å påvirke en befolkning. Vi er utsatt for det, sier professor i sikkerhetsstudier og geopolitikk, Gunhild Hoogensen Gjørv ved UiT Norges arktiske universitet.

Hun forsker selv på hvordan desinformasjon påvirker tillit i samfunnet. Hun leder forskningsprosjektet FAKENEWS, som undersøker tillit og motstandskraft i Norge og Sverige. 

Professoren påpeker likevel at jo høyere tilliten er i et samfunn, jo mindre er sjansene for at vi blir påvirket av desinformasjon.

— Det betyr at vi har tillit til hverandre, myndighetene og redaktørstyrte medier, hvor vi stoler på at vi får faktabasert informasjon. Hvordan desinformasjon påvirker oss, handler om oss selv, sier Gjørv.

Viktige for å stanse desinformasjon

— Er akademia rustet til å stå imot desinformasjon?

— Ja, i den grad vi er nøye med å bruke kilder som vi stoler på. Vi må bruke tidsskrifter som er fagfellevurderte, men også da må vi undersøke hvor troverdige kildene våre er. Selv fagfellevurderte tidsskrifter kan være av lavere kvalitet, så her må vi være nøye, sier Gjørv.

77 prosent av de spurte i Akademikernes undersøkelse mener at akademia har en viktig rolle når det gjelder å demme opp for desinformasjon. 

Men akademia kan ikke forhindre desinformasjon, mener professoren:

— Vi kan bidra til å belyse problemet og vise til kildene vi selv har tillit til. Det er en del av vårt samfunnsoppdrag. Vi må ta en tydeligere rolle i formidlingen av disse temaene.

kunstig intelligens

Studie: 11 av 14 fagfeller skjønte ikke at denne artikkelen var KI-generert

36 prosent har ikke beredskapslager

Undersøkelsen viser også store forskjeller i hvordan folk forbereder seg på kriser mer generelt. 97 prosent av de spurte kjenner til myndighetenes råd om beredskapslager i hjemmet. Kun 12 prosent følger hele listen.

Jevnt over er det 36 prosent som ikke har beredskapslager, men blant unge under 35 år er det 53 prosent som ikke har det. 

Akademikerne-leder Randeberg mener det i stor grad handler om praktiske hensyn. 

— Man har kanskje ikke plass til det. Det er jo selvsagt noe man bør jobbe for å få opp tallene for. Det er viktig å ha det også, selv om beredskap er mer enn erter på boks og fyrstikker og dunker med vann — så er det jo viktig at vi har orden på det også, sier Randeberg.

I tillegg har undersøkelsen tatt for seg tiltak ved krig og krise, slik som at myndighetene kan beordre noen til å bytte jobb. Åtte av ti er kjent med dette. Kjennskapen er høyere i offentlig sektor, 84 prosent, enn i privat sektor, 76 prosent. 

63 prosent blant dem som kjenner til muligheten for å bli beordret til annet arbeid, er positive. De som har passert 60 år er litt mer positive, hele 71 prosent. I offentlig sektor er det færre positive enn i privat sektor, henholdsvis 60 prosent og 67 prosent.