Køene er kuttet i eksportkontrollen

Direktoratet for eksportkontroll og sanksjoner (DEKSA) ble etablert på nyåret. Målet var blant annet å få til en raskere saksbehandling og bedre veiledning i saker som har med eksportkontroll og sanksjoner å gjøre. 

For universiteter har det vært viktig raskt å få avklart om forskere fra land som Iran, Kina og Russland kan bli ansatt og få mulighet til å forske innenfor teknologiske områder. 

— Det har vært en veldig positiv utvikling. Vi har fått redusert saksbehandlingen for akademia vesentlig sammenliknet med situasjonen i fjor høst, sier direktør Harriet E. Berg. 

I fjor lå det saker på vent helt tilbake til 2022. Berg opplyser at direktoratet har ferdigbehandlet saker fra universitets- og høgskolesektoren som lå igjen fra 2022 til 2024. Siden 2022 var det kommet inn 60-70 saker. Nå har de mindre enn en håndfull saker igjen fra i vår som de skal behandle. 

eksportkontroll

Nytt direktorat skal hjelpe akademia med å håndtere eksport­kontroll

Fryktet å miste forskere

Før direktoratet ble etablert, var universiteter og forskningsinstitusjoner frustrert over hvor lang tid det tok å få avklart om forskere fra for eksempel Iran kunne bli ansatt ved institusjonene. 

NTNU viste til at det i verste fall tok over halvannet år å få behandlet ordinære henvendelser og saker. Universitetet fryktet at et slikt tidsperspektiv gjorde at de mistet dyktige forskere som søkte på stillinger.

Henvendelsene som er kommet inn til DEKSA, har i grove trekk dreid seg følgende: Hva er lisenspliktig, spørsmål om statsborgere fra spesifikke land og henvendelser om direktoratet kan komme på besøk og informere og veilede om spørsmål som har med eksportkontroll og sanksjoner å gjøre. 

Khrono får opplyst at selve sakene og saksbehandlingen er taushetsbelagt, men at de altså er ganske få. 

Nytt direktorat

Hun lover raskere svar i saker om eksportkontroll

Iranere føler seg ekskludert

Khrono skrev nylig om iranere som fortviler over at de blir utestengt fra jobber ved universitetene. De forsker på teknologiske felt som sikkerhetsmyndighetene ikke vil at land som for eksempel Iran og Kina skal få tilgang til. De høyt utdannede iranerne opplever at de blir mistenkeliggjort og ekskludert fordi kommer fra Iran og ikke får individuell behandling. 

— Har dere de menneskelige omkostningene i bakhodet når dere behandler saker?

— Ja, det må vi ha. Vi ser at når vi forholder oss til bedrifter med interessant teknologi, så har sakene mange sider ved seg. Vi må behandle hver sak individuelt og kan ikke skjære alle prosjekter fra ett land over én kam. Det vi ser på i stor grad, er hva teknologien er, hva den brukes til og hvem som kan bruke den på ulike måter. Det er ikke personkontroll vi holder på med her, sier DEKSA-direktøren. 

Berg understreker at i saker som gjelder forskere, så er de opptatt av at dette er veldig inngripende vedtak for den personen det gjelder. 

— Det gir oss som myndighet et ekstra ansvar for å gjøre grundige vurderinger og foreta en skikkelig informasjonsinnhenting. 

Samkjøring med Europa

— En ny forskrift om eksportkontroll kom først i slutten av august. Hvordan har det påvirket DEKSAS arbeid at den kom så sent?

— Alle parter ønsket jo at både forskrift og veileder skulle ha kommet tidligere. I perioder har det vært vanskelig for akademia å forholde seg til teknologioverføring, men vi har over tid blitt mer klar over hvordan vi skal forholde oss til disse sakene og fått tatt de unna. Med veilederen er det blitt enklere, der mange spørsmål sektoren kunn ha, er besvart. Andre EU-land strever også med å finne den riktige balansen siden dette er et komplekst saksfelt. 

— Finnes det en samordning med resten av Europa, slik at Norge ikke blir et mer liberalt eller mer restriktivt land enn de andre landene?

— Vi har ofte dialog med de nordiske landene og de andre europeiske landene, der vi deler god praksis og lærer av hverandre. Kontakten er tett, og avpasser Norges eksportkontrollnivå der det er naturlig og trygger norske interesser. 

Eksportkontroll

Nye regler for eksport­kontroll: Lisens­unntak for grunn­­forskning

Stab opplært fra bunnen

Etter at DEKSA så dagens lys, har de fått en veiledningstelefon på plass, der det tre ganger i uka sitter saksbehandlere og mottar telefoner fra akademia og næringsliv. Er det kompliserte saker ber de om skriftlige henvendelser. De får om lag 20 henvendelser i uka. Nye nettsider er også på plass. 

Snart kommer det også et nytt saksbehandlings- og søknadssystem med en ny knapp som skal gjøre det lettere for brukerne å ta kontakt og sende inn søknader. Når det gjelder akademia, skal Deksa i løpet av 2025 å utvikle en praksis for hvordan den nye forskriften skal gjennomføres. 

— Vi er opptatt av å gjøre det mulig for folk å skjønne hva de skal forholde seg til og ikke gjøre det for komplisert, sier Berg. 

Direktoratet har arbeidet mye med sanksjonene mot Russland. Mye tid går også til å delta på eksterne arrangementer for å orientere om regelverket. 

Til sammen består staben av 35 ansatt, der bare 6 kom fra Utenriksdepartementet. Nyrekruttering har gjort at flesteparten er opplært fra bunnen av. 

Eksportkontroll

Tommel opp for nye regler for eksportkontroll

Blir ambassadør

Harriet E. Berg sier de har vært i en oppbyggingsfase. Direktøren ble ansatt midlertidig for å få DEKSA opp og stå. Nå slutter hun i direktoratet for å bli ambassadør i Hellas. 

Ny direktør blir Annette Tjaberg, som er utnevnt for en åremålsperiode på seks år. Tjaberg kommer fra stillingen som avdelingsdirektør i Justis- og beredskapsdepartementetet og har arbeidet lenge med nasjonal sikkerhet. Hun starter i jobben 15. september. 

Berg sier perioden i Deksa har vært givende og interessant.

— Jeg er imponert over hva medarbeiderne har klart å få til på kort tid når vi tross alt måtte nyrekruttere og få systemer på plass. Det er mange engasjerte og kompetente mennesker som arbeider her. De jobber hardt for å hjelpe næringsliv og akademia samtidig som de følger opp de forpliktelsene man har internasjonalt. 

Harriet E. Berg mener det var en god beslutning å etablere direktoratet med en ekspertise som blir forblir i direktoratet. 

— Dette er ikke en stab som skal rotere rundt, og som kan gjøre en skikkelig jobb for norsk sikkerhet og norsk samfunnsliv.