Nye regler for eksport­kontroll: Lisens­unntak for grunn­­forskning

— På vegne av utenriksministeren vil jeg understreke at vi har lyttet til innspillene som kom fra kunnskapssektoren under høringsrunden, og justert. Tilbakemeldingene er tatt på alvor. Det som kommer nå, er noe ganske annet enn det som ble sendt på høring, sier statssekretær Eivind Vad Petersson (Ap) til Khrono om den nye forskriften som offentliggjøres av Utenriksdepartementet i dag.

— Departementsvedtaket er klart og endringene kan endelig gjennomføres i praksis, sier han.

I det opprinnelige forslaget som ble sendt ut på høring i 2022, ønsket regjeringen å øke kontrollen med ulovlig kunnskapsoverføring og å innføre en lisensplikt for overføring av kunnskap «som anses å ha en militær anvendelse».

Forslaget ble møtt med motbør fra forsknings- og utdanningsinstitusjonene, som var bekymret for hva forslaget ville bety for den akademiske friheten. 

Flere har også vært bekymret for at det nye regelverket skulle skape overbyråkratisering og flaskehalser.

Tre år etter er endringene i eksportkontrollforskriften omsider klare. Forskriftsendringene vil ikke ha tilbakevirkende kraft.

Mer tillit til institusjonene

En av endringene er at det omstridte begrepet kunnskapsoverføring er fjernet og  erstattet med teknologioverføring.

— Det er ikke perfekt, men det er bedre enn det forrige begrepet, sier Vad Petersson.

Det er lagt til to unntak fra lisensplikten:

• Det ene unntaket gjelder grunnforskning.
• Det andre gjelder teknologioverføring som finner sted i Norge og til statsborgere i EU-, EØS- og Nato-land.

Unntaket for grunnforskning gjelder alle virksomheter uavhengig av organisasjonsform. Det begrunnes med at grunnforskning i seg selv er på et teknologisk nivå som ikke er lisenspliktig. 

Unntaket ved teknologioverføringer gjelder for universiteter, høyskoler, helseforetak, offentlige forskningsinstitutter og forskningsinstitutter som mottar statlig grunnbevilgning ved eksport av teknologi (se faktaboks).

— Vi prøver med disse endringene å tilrettelegge for noe som gir mer tillit og ansvarliggjør institusjonene selv. Det vil være forskningsinstitusjonene som er ansvarlige for å sikre forskningen som skal utføres og publiseres, sier Vad Petersson. 

Anvendt forskning kan bli lisenspliktig

Anvendt forskning kan være underlagt lisensplikt ved overføring til utenlandske statsborgere, samt hvis teknologien møter kriterier i forskriften og varelistene for å bli kontrollert. 

— Men en del forskning vil være unntatt, etter det nye unntaket for utdannings- forskningsinstitusjoner, når forskningen skjer i Norge og mottakerne av teknologi er EØS- EU, eller Nato-borgere, presiserer Vad Petersson. 

— Hvis det derimot gjelder forsvarsmateriell eller sluttbrukere utenfor vår sikkerhetspolitiske nære krets, vil enkelte prosjekter, ansettelser og formidling av forskning være nødvendig å søke lisens for.

Vad Petersson sier at målet er å sikre akademisk frihet samtidig som de ivaretar den nasjonale sikkerheten

— Vi ber om at institusjonene er sitt ansvar bevisst.

Opplever holdningsendring

Vad Petersson håper den nye forskriften vil bli godt mottatt i sektoren.

— Mitt inntrykk er at det i løpet av disse årene også har skjedd en mentalitetsoppdatering i kunnskapssektoren når det gjelder eksport. Det har vært en del enkeltsaker som har vært bevisstgjørende.

UiT Norges arktiske universitet er blant universitetene som har merket sikkerhetstrusselen på kroppen. På to år har universitetet vært involvert i to spionsaker. Først gjaldt det en gjesteforsker som viste seg å være en russisk spion. To år senere ble en student som studerte sikkerhet og beredskap, siktet.

— Vi står i en langt mer alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon nå enn vi gjorde da dette ble presentert første gang, understreker Vad Petersson.

— Vi ser også at en rekke høgskoler og universiteter selv har tatt grep for å skjerpe sikkerheten innen akademia. Noen har opprettet egne stillinger for dette. Gitt hvordan verden ser ut, så er det veldig bra.

— Hvordan tror du endringene vil bli mottatt?

— Det er vanskelig å treffe planken, men det er viktig å ha med seg at dette handler om mer enn bare kunnskapssektoren. Det blir en avveining mellom full akademisk frihet og sikkerhetshensyn.

Vad Petersson trekker blant annet fram Politiets sikkerhetstjenestes siste rapport som viser til land som direkte retter seg mot forskningsmiljøer.

Debatt ● Arne Flåøyen

Nordiske universiteter trenger økt kompetanse innen beredskap

Vil gi mer byråkrati

— Det er viktig at vi klarer å kollektivt spisse til der risikoen er. Noen institusjoner vil måtte stramme inn på dagens praksis, dersom de ikke allerede har tatt grep.

Han understreker at oppdateringen av eksportkontrollforskriften ikke vil gi store endringer av dagens rettstilstand, men vedgår at forskriftsbestemmelsene vil føre til noe mer byråkrati for institusjonene.

— Det vil bli behov for at institusjonene klarer å rigge til sine systemer. Det er byråkratiserende, men nødvendig for å beskytte oss og ivareta våre forpliktelser overfor våre allierte, sier han.

Hvorfor har dette tatt år å få på plass?

Petersson sier at de er svært klar over at dette har tatt altfor lang tid å få på plass og begrunner det med at de i tillegg til å vurdere innspill, ikke har ønsket å gjøre endringene før de hadde nok ressurser til veiledningskapasitet.

— Det har vi endelig nå med det nye direktoratet for eksportkontroll og sanksjoner (DEKSA). Skal det fungere i praksis, må vi ha tilstrekkelig kapasitet til å bistå. Det hadde vi ikke da dette ansvaret fortsatt lå internt i UD, men med DEKSA er det på plass.

— Vi har gitt klar beskjed om at direktoratet skal ha folk til å jobbe utadrettet mot akademia med veiledning. Vi tror det vil være ekstra behov for veiledning i starten.

eksportkontroll

Nytt direktorat skal hjelpe akademia med eksport­kontroll

Mer sikkerhet med bedriftssamarbeid

Et område der forskningssektoren vil merke innstramminger, gjelder forskningssamarbeid med bedrifter.

— Et gråsonefelt er samarbeid mellom forskning og næringsliv. Unntaksadgangen for bedrifter er langt mindre. Slik forskning er mer konseptuell og anvendelig og vil derfor være lisenspliktig, sier Vad Petersson.

— Balansegangen av autonomi er noe annet enn når det kun er forskning på universitetene. Med bedriftssamarbeid går litt vekten på akademisk frihet bort og det blir større vekt på ansvaret for å ivareta sikkerheten.

Vad Petersson forventer at det vil komme spørsmål om hvilken forskning som faller innenfor og utenfor unntakene for lisens, og håper veilederen vil hjelpe med å gi retning.

Statssekretæren utelukker ikke at det vil komme noen negative reaksjoner på eksportforskriften.

— Men jeg mener vi her treffer balansen. Vi har lyttet og justert. Og gitt hvordan verden ser ut, så er disse justeringene helt nødvendige.

Debatt ● Svein Stølen og Åse Gornitzka

Sikkerhetsloven er ikke vår eneste rettesnor