Reagerer på at iranere blir ekskludert fra studier, forskning og arbeid 

— Jeg forstår at det er enklere å ekskludere en hel nasjonalitet enn å gjøre grundige individuelle vurderinger. Men er det moralsk riktig? Er det forenlig med akademisk frihet? Når alt skjer bak lukkede dører, skaper det ikke trygghet, det skaper usikkerhet, mistillit og diskriminering, sier iranske Hamideh Kaffash om de gjeldende sikkerhetstiltakene i Norge. 

Kaffash ble i 2014 utvist fra Norge mens hun tok en doktorgrad ved NTNU. PST mente at hun var en sikkerhetsrisiko og viste til forbudet mot overføring av sensitiv teknologi. Saken endte i rettsapparatet, men da sanksjonsreglene ble endret, fikk hun oppholdstillatelse, kunne fullføre doktorgraden og ble deretter postdoktor. 

I dag er ingeniøren sjef i et norsk teknologiselskap og opptatt av de stengte dørene mange iranske forskere møter.

De siste årene er det blitt vanskeligere for forskere fra land som Iran og Kina å få innpass på norske universiteter. Retningslinjer og lovverk skal hindre at utenlandske personer innenfor bestemte teknologiske fagområder overfører kunnskap til land som kan bruke denne til spredning av masseødeleggelsesvåpen.

Søkerne må først få autorisasjon, sikkerhetsklaring og/eller eksportlisens for å få adgang til disse posisjonene. 

Iran

Utestengte iranere fikk oppholdstillatelse

— Diskriminering

Kaffash reagerer kraftig på en utlysningstekst som Universitetet i Sørøst-Norge (USN) nylig brukte for å ansette noen i en vitenskapelig stilling i nautikk. Det samme gjør en iransk forsker ved USN. 

I utlysningsteksten står det at stillingen krever sikkerhetsklarering, autorisasjon og eksportkontroll-lisens:

«Søkere som har statsborgerskap i land som medfører at det er usannsynlig at det vil bli gitt autorisasjon/sikkerhetsklarering/eksportlisens, vil kunne bli utelukket fra den videre søknadsprosessen.»

Også andre universiteter, som for eksempel NTNU og UiO, har med formuleringer i utlysningstekstene sine om at søkere vil bli vurdert etter relevant lovverk.

— Dette er et lærebokeksempel på diskriminering, sier Kaffash. 

For når man i selve utlysningsteksten sier at søkere fra visse land ikke engang vil bli vurdert, mener hun det viser at nasjonalitet blir viktigere enn kompetanse.

— Jeg forstår at det kan virke «enklere» å avvise en hel gruppe søkere på forhånd. Men slike formuleringer undergraver både legitimiteten og troverdigheten til norske universiteter.

Kaffash forteller at hun får flere tilbakemeldinger i måneden fra høyt utdannede iranere ved universiteter og i selskaper i Norge. 

— Flere forteller at de får svært gode faglige tilbakemeldinger, men prosessene stopper så snart nasjonalitet blir et tema, sier hun. 

Hun mener Norge skiller seg negativt ut ved å nekte hele grupper av mennesker adgang kun på grunn av fødested. 

— Norge må selvsagt ta sikkerhet på alvor. Men sikkerhetstiltakene må være målrettede og basert på individuelle vurderinger, ikke på kollektiv mistenkeliggjøring, sier den tidligere NTNU-postdoktoren Hamideh Kaffash.

USN-forsker fortviler

På Universitetet i Sørøst-Norge reagerer også en annen iraner på jobbannonsen. Vedkommende ser mørkt på en videre akademisk karriere i Norge.

— Jeg risikerer at jeg aldri får en fast jobb på universitetet, sier den fortvilte forskeren som ønsker å være anonym for ikke å forverre egen jobbsituasjon ytterligere. 

Vedkommende har både iransk og norsk statsborgerskap, har bodd mange år i Norge og er gift med en norsk person. Doktorgraden og forskningen er innenfor et teknologisk område, og stillingen er midlertidig. 

Forskeren sier dette om formuleringen i stillingsannonsen:

— Formuleringen er smart fordi den er så vag. De sier ikke at vi blir ekskludert, men jeg tror vi kanskje blir det likevel. Er det slik at hvis det er søkere fra land som Russland og Kina og Iran, så blir man automatisk diskvalifisert, eller er det individuelle vurderinger? 

Eksportkontroll

Nå har den iranske forskeren ved Universitetet i Bergen fått visum

Må skifte fagfelt

Trusselvurderinger fra sikkerhetsmyndighetene går blant annet ut på at enkelte stater forsøker å tilegne seg kunnskap som kan brukes militært ved at enkelte land forsøker å plassere sine landsmenn i utdannings- og forskningsmiljøer.

Forskeren på USN føler seg altså usikker på om det blir gjort gode nok individuelle vurderinger når det skal avgjøres om iranere kan bli ansatt ved et universitet, eller om de uansett er sjanseløse fordi de opprinnelig kom fra Iran. 

— Nå har jeg fått beskjed om at jeg ikke lenger kan forske videre innenfor forskningsfeltet mitt. Jeg må bytte til et annet felt, som ikke er så sensitivt. Da må jeg begynne helt på nytt, etter å ha glødet for fagfeltet i mange år. Jeg har master og ph.d., har jobbet mange år i industrien og forsket på dette, og så blir jeg nektet å forske videre. 

— Hva sier du til at iranske forskere blir mistenkt for å være en sikkerhetsrisiko?

— Det er veldig synd og en urettferdig behandling. Det er ikke hver enkelt iraner i Norge sin skyld at det iranske regimet driver med spionasje i andre land. 

Forskeren sier at det er forståelig at den norske stat vil unngå spionasje og går grundig til verks, men det er måten det gjøres på som bekymrer vedkommende. 

— Nå virker det som alle blir ekskludert fordi de er fra Iran. Det må være en individuell behandling og ikke ut fra nasjonalitet. Det er en følelse av urettferdighet, rett og slett. 

Eksportkontroll

Tommel opp for nye regler for eksportkontroll

— Forstår frustrasjon

Universitetet i Sørøst-Norge (USN) opplyser at de har flere forskningsgrupper som arbeider blant annet med overvåking, teknologiutvikling, sårbarhetsanalyser, sikkerhetsanalyser, havnesikkerhet og kritisk infrastruktur. I enkelte stillinger kreves det derfor eksportlisens, autorisasjon og/eller sikkerhetsklarering. 

— I disse tilfellene er flere hensyn vi må ivareta samtidig, og det er krevende avveininger. Vi forstår at dette kan være frustrerende for søkere som har statsborgerskap i eller tilknytning til land som PST advarer mot i sin nasjonale trusselvurdering, sier personal- og organisasjonsdirektør Hege Oftedahl. 

Khrono viser til formuleringen i stillingsannonsen og spør om det er slik at USN har en praksis der forskere automatisk blir diskvalifisert som søkere hvis de kommer fra land underlagt sanksjoner, for eksempel Iran?

— Nei. Det gjøres individuelle vurderinger i hvert enkelt tilfelle. Dersom den som ansettes skal jobbe med informasjon som er skjermingsverdig, forskning som er sensitiv eller samarbeide med aktører underlagt sikkerhetsloven, vil det stilles krav om eksportlisens, autorisasjon og/eller sikkerhetsklarering, svarer Oftedahl. 

— Adgang til å utelukke

— Hvordan sikrer USN at søkere fra disse landene får en individuell behandling?

— Søkere til stillinger ved USN blir vurdert individuelt. Når det i forkant av utlysningen er gjort verdivurdering som resulterer i behov for eksportlisens, autorisasjon og/eller sikkerhetsklarering, i henhold til sikkerhetsloven, er dette å anse som et kvalifikasjonskrav. I utlysningsteksten har vi derfor valgt å presisere dette.

Oftedahl sier de fortsatt ansetter forskere fra de nevnte landene, både i faste og midlertidige stillinger. 

— For de aller fleste stillinger ved USN er det ikke aktuelt med krav om eksportlisens, autorisasjon og/eller sikkerhetsklarering. 

Samtidig sier organisasjonsdirektøren at for stillinger der dette er et krav, er det adgang til å utelukke søkere på grunn av statsborgerskap

— Vi må også gjøre en særlig vurdering av søkere med sterk tilknytning til nevnte land. Vurderingene gjøres av dekan og rekrutterende leder, i samråd med USNs sikkerhetsrådgivere. Ved søknader knyttet til lisensplikt og sikkerhetsklarering, kobles Direktoratet for eksportkontroll og sanksjoner (DEKSA) og Sivil klareringsmyndighet på, sier Hege Oftedahl til Khrono.

— Nasjonalitet ikke avgjørende

Sikkerhetsklareringen er altså noe som gis av Sivil klareringsmyndighet, etter anmodning fra virksomheter som er underlagt sikkerhetsloven. Direktør Gudmund Gjølstad sier at de forsøker å opplyse den enkelte sak så godt som mulig basert på de kildene de har lov til å forholde seg til.

— Ut fra det, er det noen som ikke får klarering, noen får en klarering med oppfølgingsvilkår, og noen får en helt åpen og allmenngyldig klarering, sier han.

Direktøren påpeker også at det ikke er nasjonaliteten i seg selv som er avgjørende for om du får klarering eller ikke.

— Statsborgerskap forteller bare om en formell og for noen relasjonell tilknytning, men det er bare en liten del av den helhetlige vurderingen. 

Gjølstad viser til at den personen som får avslag, kan ha økonomiske problemer, helseutfordringer, rusproblemer, kan ha vært involvert i straffbare forhold, eller at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) sitter på informasjon om vedkommende. 

— Det gjelder uansett om du er norsk eller iransk statsborger, men de nyansene kommer ikke frem for offentligheten når vi formidler vår avgjørelse om hvorvidt noen får en sikkerhetsklarering, sier direktøren.

Nytt direktorat

Hun lover raskere svar i saker om eksportkontroll