Tommel opp for nye regler for eksportkontroll

Regjeringen endrer eksportkontrollforskriften og har laget en ny veileder for å styrke kontrollen med eksport av norsk teknologi og kunnskapsoverføring. Endringene trer i kraft umiddelbart.

Endringene i regelverket innebærer at kunnskapssektoren må søke om lisens for teknologieksport med to unntak: 

• Grunnforskning

• Universiteter, høyskoler, helseforetak, offentlige forskningsinstitutter og forskningsinstitutter som mottar statlig grunnbevilgning ved eksport av teknologi (..) som ytes her i landet til statsborgere av EØS- eller Nato-land.

Advarer mot for dårlig kontroll

Professor Helge Holden på NTNU har interessert seg for konflikten mellom akademisk frihet og eksportkontroll. 

Hans umiddelbare reaksjon etter å ha lest Khronos artikkel om den nye forskriften, handler om grunnforskning: 

— De nye reglene ser fornuftige ut, men alt avhenger av praksisen som kommer til å utvikle seg, sier Holden og utdyper:

— Det må ikke bli slik at noen bruker betegnelsen «grunnforskning» for å unngå eksportkontrollen. Da er vi like langt. 

I et innlegg i Universitetsavisa i mai i fjor skrev han at når avveininger skal gjøres,  selv om det gjør ham vondt å skrive det, så ville han valgt eksportkontroll framfor akademisk frihet. Samtidig må ikke utenlandske forskere fra enkeltland automatisk nektes adgang til Norge, understreket han. 

Eksportkontroll

Nye regler: Lisens­unntak for grunn­­forskning

Ber om at institusjonene tar ansvar

Forslaget til ny forskrift om eksportkontroll møtte sterk motstand da det ble sendt på høring i 2022. 

Forsknings- og utdanningsinstitusjonene var bekymret for hva forslaget ville bety for den akademiske friheten og for at det nye regelverket skulle skape overbyråkratisering og flaskehalser.

— På vegne av utenriksministeren vil jeg understreke at vi har lyttet til innspillene som kom fra kunnskapssektoren under høringsrunden, og justert, sier statssekretær Eivind Vad Petersson (Ap) til Khrono om endringene som er gjort i forskriften som trer i kraft i dag.

Det vil være forskningsinstitusjonene som er ansvarlige for å sikre grunnforskningen som skal utføres og publiseres.

— Vi prøver med disse endringene å tilrettelegge for noe som gir mer tillit og ansvarliggjør institusjonene selv, sier Vad Petersson. 

— Vi ber om at institusjonene er sitt ansvar bevisst.

Rektor Dag Rune Olsen ved UiT Norges arktiske universitet synes reglene som nå trer i kraft virker gode, og han er lettet over at grunnforskning er unntatt fra lisenskravet.

— Det er veldig mye mer formålstjenlig for internasjonal kunnskapsutvikling og de samarbeidene vi har med land utenfor Nato- og EØS at grunnforskning unntas fra kravene om eksportkontroll, sier Olsen og understreker at han baserer seg på det han har lest i Khrono.

Har ansatt eksportkontrollmedarbeidere

UiT har allerede ansatt folk som skal hjelpe med det juridiske arbeidet knyttet til det nye regelverket for eksportkontroll.

— Vi kommer til å ha god nytte av dem nå som regelverket trer i kraft. Vi har også forskning som også grenser anvendt forskning.

— UiT har erfaring med to spionsaker de senere årene. Hvordan har dette påvirket dere som universitet? 

— Vi jobber hele tiden med å være så åpne som mulig, men vi er også veldig klar over at det kan være noen som ønsker å tilegne seg kunnskap og ressurser av andre årsaker enn de akademiske og har jobbet mye med det, sier Olsen og legger til:

— Men dette handler hovedsakelig om den geopolitiske situasjonen og ikke eksportkontroll.

spionasje

Slik ble han spion på UiT

— Vil gjøre det enklere for akademia

Rektor ved NTNU og leder for Universitets- og høyskolerådet, Tor Grande, er veldig glad for at forskriften og veilederen for eksportkontroll endelig har kommet. Han understreker at han vil lese dokumentene nøye.

— Dette vil trolig gjøre det enklere for akademia, og saksbehandlingstiden vil gå ned. For NTNUs del forventer vi også at dette vil gi færre søknader til Direktoratet for eksportkontroll og sanksjoner (DEKSA).

— Betyr det at du tror at det nye regelverket vil føre til mindre byråkrati?

— Begrepsendringen fra kunnskapsoverføring til teknologioverføring er allerede en stor forbedring. I tillegg vil veilederen gjøre det lettere å gjøre vurderingene lokalt om man skal søke om en lisens eller ikke, sier han og legger til:

— Det aller viktigste er unntaket av lisensplikt for grunnforskning. Det tyder på at vi har blitt lyttet til og det er bra.

eksportkontroll

Nytt direktorat skal hjelpe akademia med eksport­kontroll

Har fryktet hva som skulle komme

Grande sier NTNU har vært svært spent på hva som vil komme.

— Det er ikke drøyt å si at vi trolig er det universitetet som er truffet hardest av frykten for eksportkontrollen. Så klart treffer det mange andre universiteter og høgskoler også, men det handler om vår hovedprofil.

— Vi har vært spent på hvordan forskriften vil bli og hvilke konsekvenser den ville få for vårt arbeid, sier Grande.

— Hvordan har dere jobbet med å forberede dere?

— Vi har jobbet veldig mye med bevisstgjøring og kunnskap fra rektoratet og nedover i organisasjonen. Spesielt i de enhetene som er mest berørt. Dette handler både om vårt internasjonalt samarbeid og sikkerhetsarbeidet.

Ønsket generell lisens

Strategi og kommunikasjonsdirektør i Sintef, Vincent Wego Fleischer, understreker betydningen av eksportkontrollforskriften.

— Den er svært viktig fordi Norge er avhengig av et tett vitenskapelig og teknologisk samarbeid med partnere internasjonalt. Dette er kjernen i hva Sintef driver med, sier han.

Han synes regjeringen har jobbet godt med å utforme en ny forskrift.

— Vi tror spesielt at unntak fra lisensplikt for universiteter, høyskoler, forskningsinstitutter og helseforetak vil ha stor betydning for muligheten til å ansette og dele informasjon med samarbeidspartnere i både i Norge og i utlandet, sier han og legger til: 

— Vi er positive til at veilederen behandler tidligere uavklarte spørsmål om publisering og grunnforskning. Vi legger merke til at myndighetene ønsker økt dialog med sektoren og vi ser også frem til at veiledningskapasiteten øker.

Sintef skulle imidlertid sett at forskriften hadde inneholdt en generell lisens utformet på samme måte som i EU, slik at lisenspliktig teknologi kan deles med samarbeidspartnere i EU og NATO land uten å søke om lisens, understreker han.

Spente på praktisering

— Det er bra at forskriften endelig er offentliggjort. At det har tatt så lang tid har skapt usikkerhet, så for universitets- og høgskolesektoren burde den vært offentliggjort for lenge siden.

Per Marius Frost-Nielsen er sikkerhetsrådgiver på ett av teknologifakultene ved NTNU. Tidligere har han mangeårig erfaring fra PST. 

— Det er bra at forskriften endelig er offentliggjort. At det har tatt så lang tid har skapt usikkerhet, så for universitets- og høgskolesektoren burde den vært offentliggjort for lenge siden.

Ifølge Frost-Nielsen har NTNU hatt tett kontakt med først Utenriksdepartementet og nå DEKSA. Innholdet er derfor som forventet for universitetet. 

At grunnforskning er unntatt for lisensplikt, er viktig for Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk, der Frost-Nielsen er sikkerhetsrådgiver. Der er det mye grunnforskning. 

— Det er flere spørsmål knyttet til anvendt forskning og når forskning er anvendt. Den sittende regjeringen ønsker at universiteter og høgskoler samarbeider mer med industri og forsvarssektor, da blir det vanskelig å vite akkurat når det er grunnforskning og når det er anvendt forskning. 

— Ansvar på institusjonsnivå

Leder Steinar A. Sæther i Forskerforbundet setter pris å at forskriften nå er på plass.

— Vi er glad for at forskriften har kommet, og at sektoren har blitt lyttet til. Ikke minst gjelder det unntaket for grunnforskning. Det blir viktig framover at Deksa har tilstrekkelig kompetanse og kapasitet til å bistå. Ansvaret må legges på institusjonsnivå, ikke den enkelte forsker eller forskergruppe, sier Sæther. 

Rektor Ragnhild Hennum ved Universitetet i Oslo er også glad for at forskriften endelig har kommet.

— Vi må sette oss ned og lese mer før vi kan gi ytterligere kommentarer, men jeg registrerer at kunnskapsoverføring er endret til teknologioverføring, og det er bra. Det kan også se ut som om lisensunntak for grunnforskning i universitets- og høgskolesektoren er positivt, men også det må vi se nærmere på, sier hun.