Slik ble han spion på UiT

Det slo ned som en bombe i oktober 2022. Brasilianske José Assis Giammaria, som  det siste året hadde vært gjesteforsker ved Senter for fredsstudier ved UiT Norges arktiske universitet, var i realiteten en russisk illegalist ved navn Mikhail Valerijevitsj Mikusjin.

Mikusjin ble anholdt og siktet for grov etterretningsvirksomhet mot statshemmeligheter i Norge. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) mente han hadde operert som etterretningsagent og knyttet ham til den russiske etterretningstjenesten GRU. 

Så, rett før han skulle møte i Oslo tingrett på ettersommeren i fjor, ble det inngått en historisk byttehandel mellom Russland og Vesten der 26 fanger, inkludert Mikusjin, ble utvekslet. 

Nå letter PST på sløret om hva som skjedde med Mikusjin i forkant av arrestasjonen, og hva de fant ut under etterforskningen. Flere frigitte dokumenter knyttet til saken som Khrono har fått innsyn i, viser hvordan sikkerhetstjenesten jobbet for å bevise at Mikusjin var en russisk agent. 

Dagens Næringsliv, TV 2 og NRK og flere andre medier har tidligere gjengitt innhold fra dokumentene. 

Attraktivt mål

Blant dokumentene som er frigitt, er en sakkyndig rapport skrevet av Tom Røseth, hovedlærer i etterretning ved Forsvarets høgskole. Han skulle etter planen vitne i rettssaken mot Mikusjin. I rapporten gjennomgår han det han anser som viktige momenter i saken.

Røseth lister opp: 

• Norsk akademia er et attraktivt mål og et lettere bytte for fremmed etterretning. 
• Akademia representerer kunnskapsfronten og har viktige nettverk.
• Prosjektene til professor i sikkerhetsstudier ved UiT, Gunhild Hoogensen Gjørv, er attraktive etterretningsmål.
• Informasjonsverdien i norsk akademia er høy, migrasjon i miljøet vanlig.
• Dataangrep kan ha som hensikt å berede grunnen for en senere etterretningsoperasjon, og vurdere gevinst opp mot risiko.
• En gjesteforsker vil kunne ha kartlagt sårbarheter ved viktig infrastruktur og formidlet dette uten at det avdekkes.
• Sårbarheter er viktig for russisk etterretning i nåværende konflikt med NATO og vil være enda viktigere i et krigsscenario. Skadepotensialet er stort.
• Bare en innsider kan få tak i detaljer og sensitiv informasjon.

Professor Gunhild Hoogensn Gjørv og miljøet rundt forskningsprosjektet «The Grey Zone» ble målet for Mikusjin. Det var ikke overraskende, skriver Røseth, og mener Gjørv med sine store internasjonale prosjekter er et attraktivt etterretningsmål. 

«Alle forskningsprosjektene er aktuelle for dagens sikkerhetspolitiske situasjon med Russland som en dimensjonerende trusselaktør for norsk sikkerhet. Professor Gjørv har tiltrukket seg betydelige eksterne forskningsmidler i høy konkurranse med andre nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer», skriver Røseth.

spionsaken

Tror han ville bygge en femtekolonne

Kan stå bak dataangrep

Røseth vurderer også hvorvidt et massivt dataangrep ved UiT kan ha vært en del av forarbeidene til Mikusjin.

Universitetet ble i desember 2020 utsatt for et datainnbrudd, og PST konkluderte i 2022 med at Russland sto bak angrepet. 

Påtaleansvarlig i PST, Per Niklas Hafsmoe, bekreftet overfor NRK at de e-postkontoene som hackerne faktisk åpnet og gikk inn i, tilhørte kun ansatte som forsket på Arktis og nordområdene.

Etter at Mikusjin ble avslørt, fortalte Gjørv at hun var en av de UiT-ansatte som hadde fått sin e-post hacket. 

Røseth skriver i sin rapport at datainnbruddet kan ha vært en del av spionens kartlegging av mulig gevinst og risiko ved å gå videre med en fysisk operasjon. 

«Persongalleriet ved CPS (Senter for fredsstudier, journ.anm.), sikkerhet, personkonflikter og identifisere karakteristikker ved enkeltpersoner vil være hensiktsmessig. Målet kan være å berede grunnen for fysisk operatør/illegalist, som er en mer grundig og langsiktig prosess», skriver Røseth.

— Ikke overrasket

Gjørv er ikke overrasket over at Røseth mener hun er et attraktivt etterretningsmål. 

— Det var allerede tegn på det fra tidligere. Da UiT ble hacket av det PST kaller en stor russisk aktør, var jeg blant noen veldig få forskere som ble hacket. Allerede da skjønte jeg at det var en interesse for det jeg holder på med. 

Hun forklarer at selv om det å få en spion i fagmiljøet i seg selv var overraskende, var det hacking-hendelsen som gjorde henne klar over at hun var et etterretningsmål.  

— Hacking-hendelsen gjorde at det ble klart for meg hvor interessant det jeg holder på med kan være for Russland. Det gjorde at jeg tenkte over min egen forskning, og egentlig fikk bekreftet at det jeg holder på med har en samfunnsbetydning. Og det har også blitt en slags bekreftelse på at jeg er på rett spor med forskningen min.

— Nå har du fått hendelsen litt på avstand. Hvordan ser du på det som skjedde den gangen? 

— Først og fremst synes jeg det er faglig interessant. Nylig hadde New York Times en artikkel om hvordan Russland har holdt på med denne typen spionasje mye lenger enn vi i Vesten har trodd. Vi har ikke tatt det helt på alvor. Og det er ikke kun det at de bygger seg opp en falsk identitet, men det er flere eksempler som viser at de søker seg til ganske lavprofil stillinger, som trekker lite oppmerksomhet, men gir dem tilgang til flere miljø. Man må huske på at han var en ubetalt praktikant hos oss, sier Gjørv.  

Interessen fra russisk etterretning har ikke gjort at Gjørv gjør mye annerledes i dag enn hun gjorde før Mikusjin var en snarvisitt innom livet hennes. Og det handler først og fremst om at hun bruker primært åpne kilder i sin forskning. 

spionsaken

Fikk bekreftet mistanken: — Dette var ikke en småfisk

Kontaktet flere

Blant dokumentene PST har frigitt, er flere henvendelser Mikusjin sendte før han endte opp ved Senter for fredsstudier i Tromsø. 

I e-poster sendt til NUPI, Institutt for forsvarsstudier og Framsenteret spurte den russiske spionen om muligheten for å komme på et selvfinansiert forskeropphold ved institusjonen, og nevnte at han nylig har gjennomført en mastergrad i strategiske studier ved Universitetet i Calgary.

Han skrev i e-posten at han hadde en særlig interesse for Arktis, og listet opp sine interesseområder. 

«Areas of my expertise and research interests are the following: law of the sea, Arctic security, sea power, Arctic strategies of the Arctic Council members, observer states and other relevant state and non-state actors, climate change and its impact on regional security, and everything in between», skriver han.

Det er fra tidligere kjent at Mikusjin også henvendte seg til Nord universitet, før han fikk tilslag hos UiT. 

PST-dokumentene viser også en oversikt over hvilke bokmerker Mikusjin hadde opprettet på datamaskinen sin. Hjemmesidene til Framsenteret, Fridtjof Nansens Institutt, Norsk polarinstitutt, Chr. Michelsens institutt og Institutt for forsvarsstudier var blant favorittene, i tillegg til en lang rekke artikler som omhandlet Arktis og sikkerhetspolitiske spørsmål. I alt hadde han nærmere 350 bokmerker lagret. 

Omgjorde avslag

Dokumentene er frigitt av PST etter at flere medier klaget på sikkerhetstjenestens avslag om å få innsyn i saken i august 2024. Det nasjonale statsadvokatembetet valgte å omgjøre avslaget og ba PST om å frigi spesifikke deler av etterforskningsmaterialet. 

PSTs seniorrådgiver Eirik Veum skriver i en e-post at enkelte opplysninger i materialet er sladdet av hensyn til personvernet og PSTs metodebruk.

— PST ønsker ikke å gi noen videre kommentarer vedrørende materialets innhold eller beslutningen om omgjørelse av vedtaket, skriver Veum.

Blant etterforskningsmaterialet PST har frigitt, er et referat fra et avhør gjort med Mikusjin samme dag som han ble pågrepet på vei til jobb. 

Referatet gir et unikt innblikk i hvordan Mikusjin systematisk bygget opp sin falske brasilianske identitet over flere tiår.

I avhøret ble «Giammaria» konfrontert med opplysninger om at han egentlig var russisk statsborger, noe han kontant avviste.

«Det er latterlig. 100 % latterlig. Jeg har vært brasilianer hele livet,» svarte han, ifølge avhørsrapporten.

I forbindelse med Skup-konferansen i 2023 offentliggjorde PST videoen der Mikusjin blir pågrepet:

Oppdiktet familiehistorie

Mikusjin hevdet å være født 20. november 1984 i Padre Bernardo i Brasil, og påsto at fødselsattest lå hjemme i leiligheten hans i Tromsø. 

I avhøret la russeren ut en omfattende familiehistorie. Moren, Jane de Assis Ramhalo, var brasiliansk og døde på 1990-tallet. Faren, Olivio Giammaria, ble angivelig født i Italia i 1948 og døde i 1993. Han sa han aldri har hatt et annet statsborgerskap enn brasiliansk, hadde brasiliansk portugisisk som morsmål og samtykket til en språktest.

Etter foreldrenes død flyttet han til sin tante, Maria Condori, i Bolivia. Da var han cirka fem år, ifølge Mikusjin. Russeren oppga at tanten drev en kolonialhandel i La Paz på adresse «14th Street, Achumani nr. 7», i 1. etasje i bygget de også bodde i, og at han gikk på hjemmeskole før han fikk sin High School-diplom fra «San Miguel Simon Boliver College».

Han forklarte at han var et sjenert barn, som ikke hadde søsken. Avhøret handlet deretter om utdannelsen han hadde tatt etter at han flyttet fra Bolivia tilbake til Brasil i 2005. Han oppga å ha studert i Malaysia og Canada, før han endte opp i Norge. I avhøret forklarte han for politiet at salg av kryptovaluta var grunnen til at han hadde råd til å tilby å jobbe uten lønn ved UiT. 

Han oppga å ha blitt interessert i bitcoin i 2015, og solgte sommeren 2021 to stykker da kursen var rundt 50.-60.000 dollar. Pengene sto på canadiske og malaysiske kontoer fordi han enda ikke hadde fått norsk bankkonto. Det var også grunnen til at han betalte leiekostnadene kontant. 

DNA-testet broren

Dokumentene viser også hvordan PST har jobbet for å bevise tilknytningen til GRU. 

PST mener Mikusjin har operert med minst to russiske identiteter og har funnet opptil fire ulike adresser i Moskva som kan knyttes til ham. 

Dokumentene viser også at PST har avhørt et vitne som angivelig har forklart at Mikusjin fortalte at jobben hans ville kreve lengre forretningsreiser til utlandet, og at foreldrene under slike reiser ikke kunne ta kontakt med han direkte. 

PST har også frigitt et prøvesvar fra Oslo universitetssykehus. Her kommer det fram at PST har DNA-testet en person som de mener er Mikusjins bror. Ifølge rapporten fra sykehuset gir DNA-profilene meget sterk støtte for hypotesen om at Mikusjin og personen som har avgitt den andre prøven, er brødre.

Trusselvurdering

PST-sjefen: Får flere tips etter spionsaken