Frp vil avslutte alt samarbeid med risikoland. Høgskoler og universiteter advarer

I et representantforslag som er til behandling på Stortinget, går Simen Velle og tre andre representanter fra Fremskrittspartiet (Frp) inn for å avslutte alt forskningssamarbeid med land som Norge ikke har sikkerhetspolitisk samarbeid med, og som norske sikkerhetstjenester mener kan utgjøre en særlig etterretningstrussel mot Norge.

I praksis er det i dag fire utpekte risikoland: Russland, Iran, Kina og Nord-Korea.

De fire Frp-politikerne foreslår også at søkere fra risikoland bør utelukkes fra stillinger innen sensitive teknologier, og studenter fra risikoland bør utelukkes fra studier innen slike teknologier.

Forslaget ligger nå i Utdannings- og forskningskomiteen, som skal levere sin innstilling 24. mars, før Stortinget skal gjøre vedtak i midten av april.

universitetet i Sørøst-Norge

Stenger ute alle søkere fra Iran, Russland, Kina og Nord-Korea

UHR advarer

Universitets- og høgskolerådet (UHR) advarer på det sterkeste mot å stenge Norge ute fra forskningssamarbeid med land som vi ikke har sikkerhetspolitisk samarbeid med.

I et innspill til utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget viser UHR til at en stadig økende del av den verdensledende forskningen innenfor kritiske teknologier, og andre forskningsområder som er viktige for Norge, utføres nettopp i land som Norge ikke har sikkerhetspolitisk samarbeid med, blant dem Kina.

UHR-leder og NTNU-rektor Tor Grande påpeker overfor Khrono at forslaget vil virke mot sin hensikt for den nasjonale sikkerheten.

— Internasjonalt samarbeid er helt avgjørende for at vi skal få tilgang til kunnskapsfronten innen kritiske teknologier. Vi vil miste tilgang til ledende forskningsmiljøer, og dermed også til kompetanse som vil være viktig for vår egen sikkerhet. Derfor er dette et kortsiktig forslag, sier Grande.

Sikkerhet

Frp krever nasjonale regler som utelukker søkere fra risikoland i akademia

— Kunnskap ser ikke grenser

Han understreker at kunnskap ikke følger noen grenser, og at det ikke er nytt at forskningssamarbeid foregår på tvers av politiske systemer.

— For mange problemstillinger er vi avhengige av et globalt fellesskap, ikke minst innen klima, der Kina er sentral, sier han.

— Forslagsstillerne mener det utvises en urovekkende naivitet og handlingslammelse overfor den alvorlige etterretningstrusselen fra land som Kina og Iran. Hva sier du til det?

— Universitets- og høgskolesektoren har virkelig tatt sikkerhet på alvor og brukt mye tid på å bli bedre på dette de siste sju-åtte årene. Samtidig handler det for oss like mye om å ivareta vår akademiske frihet, sier Grande.

Han viser til at sektoren er underlagt sikkerhetsloven og eksportkontrolloven og at rutinene rundt teknologioverføring fungerer godt nå. 

— Den nye eksportkontrollforskriften er lettere å forstå, og det er laget en god veileder, samtidig som dialogen med Direktoratet for eksportkontroll og sanksjoner  er god, sier Grande.

teknologi

Norge samarbeider mest med Kina om KI: — Ikke greit i det hele tatt

Vil også utelukke studenter

En del av representantforslaget handler om utestenge søkere fra risikoland fra alle stillinger innen sensitive teknologier. Forslagsstillerne ønsker også å utelukke studenter fra risikoland fra studier innen sensitive teknologier. 

UHR-lederen påpeker at rutinene som finnes for å unngå uønsket teknologioverføring gjennom eksportkontrollforskriften og Direktoratet for eksportkontroll og sanksjoner (Deksa) også gjelder for disse sakene.

Å kategorisk utelukke søkere og studenter fra risikoland vil gi uheldige utslag, ifølge UHR.

— Vi må evne å tiltrekke oss viktig kompetanse og danne nettverk i andre land, samtidig som vi ivaretar sikkerheten i en raskt skiftende verdenssituasjon, heter det i UHRs innspill.

Trusselvurdering 2026

Trusselvurdering: Sjå opp for gjesteforelesarar

«Det utvises en urovekkende naivitet»

Forslagsstillerne fra Frp mener det utvises en urovekkende naivitet og handlingslammelse overfor den alvorlige etterretningstrusselen fra land som Kina og Iran når forsknings- og utdanningssamarbeid ikke bare fortsetter, men økes. Regjeringen har bevisst gjennomført en styrking av forskningssamarbeidet med Kina fra 2024.

Frp-erne roser Universitetet i Sørøst-Norge som et universitet med god praksis på sikkerhetsområdet. 

De viser til at USN på nyåret bestemte seg for å ikke vurdere søkere fra risikoland hvis de gjelder stillinger som krever eksportlisens eller sikkerhetsklarering.

Frp-representantene mener dette viser at universitetet tar reelle sikkerhetstrusler på alvor og lytter til klare advarsler fra norske sikkerhetsmyndigheter.

Trekker fram sikkerhetsbrudd

Forslagsstillerne vil påpeke at man nå lever i en helt ny sikkerhetspolitisk situasjon. Denne virkeligheten må få konsekvenser for hvordan Norge forholder seg til stater som utgjør en risiko for den nasjonale sikkerheten. 

De ber om at det kommer på plass nasjonale retningslinjer som utelukker søkere fra risikoland i akademia. Det er grov ansvarsfraskrivelse når regjeringen skyver dette ansvaret over på enkeltinstitusjoner, mener de.

Forslagsstillerne viser til disse konkrete sikkerhetsbruddene:

• I 2023 ble en russisk gjesteforsker ved Universitetet i Tromsø siktet for grov etterretningsvirksomhet. Han ble knyttet til den militære russiske etterretningstjenesten GRU, men utga seg for å være brasiliansk statsborger. Han ble utvist i 2024.

• I 2022 fikk en kinesisk doktorgradskandidat tilknyttet det kinesiske forsvarsuniversitetet National University of Defense Technology (NUDT) tilgang til konfidensielle Equinor-data ved NTNU. Kandidaten ble veiledet av professor Junqiang Song ved NUDT, som er en kinesisk generalmajor. Tom Røseth (forsker ved Forsvarets høgskole) kalte det et «gigantisk rødt flagg» og understreket behovet for bedre rutiner ved NTNU.

spionasje

Slik ble han spion på UiT