Frp krever nasjonale regler som utelukker søkere fra risikoland i akademia

Som Khrono fortalte tidligere denne uka, har rektor Pia Cecilie Bing-Jonsson ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) bestemt nye retningslinjer for rekruttering av søkere fra risikoland til stillinger der det kreves eksportlisens, autorisasjon og/eller sikkerhetsklarering.

Universitetet går fra å signalisere at de vil kunne utelukke søkere fra de fire landene som er definert som de viktigste risikolandene — Iran, Russland, Kina og Nord-Korea, til at søkere fra disse landene skal utelukkes før de i det hele tatt blir vurdert. 

— Her bryter universitetet med mange svært viktige prinsipper. For det første kvalifikasjonsprinsippet i staten. Det er den best kvalifiserte som skal bli tilbudt en jobb, sa hovedtillitsvalgt i Forskerforbundet Tony Burner, til Khrono på onsdag.

universitetet i Sørøst-Norge

Stenger ute alle søkere fra Iran, Russland, Kina og Nord-Korea

Velle berømmer USN

En rundspørring Khrono har gjort blant andre universiteter, viser at ingen andre har lagt seg på en så restriktiv linje som USN.

Se hva de ulike universitetene svarer lenger nede i saken.

Men USN får helhjertet støtte fra Frp. Simen Velle, partiets utdanningspolitisk talsperson, synes universitetets nye retningslinjer er helt på sin plass.

— Jeg vil berømme Universitetet i Sørøst-Norge for at de nå utelukker søkere fra risikoland til alle stillinger som krever sikkerhetsklarering. Det viser at universitetet tar reelle sikkerhetstrusler på alvor og lytter til klare advarsler fra norske sikkerhetsmyndigheter. Regjeringen må også snart forstå at vi nå lever i en helt ny sikkerhetspolitisk situasjon. Denne virkeligheten må få større konsekvenser for hvordan Norge forholder seg til stater som utgjør en risiko for vår nasjonale sikkerhet, sier Velle.

Fremskrittspartiet krever nasjonale retningslinjer som utelukker søkere fra risikoland i akademia. 

— Det er grov ansvarsfraskrivelse når regjeringen skyver dette ansvaret over på enkeltinstitusjoner. Når regjeringen ikke vil ta styring, oppfordrer jeg alle universiteter og høgskoler til å følge USNs eksempel, sier Velle.

Vil avslutte forskningssamarbeid

Han mener også at regjeringen viser en urovekkende naivitet og handlingslammelse overfor den alvorlige etterretningstrusselen fra særlig Russland, Kina og Iran. Han mener dette forsterkes gjennom regjeringens styrking av forskningssamarbeidet med Kina fra 2024. 

— Det er oppsiktsvekkende at regjeringen inngår et slikt samarbeid som i realiteten kan bidra til Russlands krigføring i Ukraina, sier Velle og legger til:

— Spionasje og sikkerhetstrusler vil fortsette så lenge regjeringen nekter å sette inn kraftfulle tiltak. Det første som må skje, er full stans i forskningssamarbeidet med Kina. NATO er tydelige på at Kina representerer en sikkerhetsutfordring, og norske sikkerhetstjenester peker på landet som en av de mest sentrale etterretningsaktørene rettet mot Norge.

Velle peker på at Fremskrittspartiet tidligere har fremmet forslag på Stortinget om å avslutte forskningssamarbeid med land Norge ikke har sikkerhetspolitisk samarbeid med, og som norske sikkerhetstjenester vurderer som en særlig etterretningstrussel. 

— Nå er det på tide at flere partier våkner og støtter disse forslagene, sier Velle.

teknologi

Norge samarbeider mest med Kina om KI: — Ikke greit i det hele tatt

Aasland: — Vi jobber systematisk

Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland svarer at det er mye Simen Velle ikke har fått med seg. 

— Regjeringen jobber systematisk med sikkerhet i norsk forskning og høyere utdanning, og dette var også et hovedtema i stortingsmeldingen Sikker kunnskap i en usikker verden, som jeg la frem for Stortinget i fjor, sier Aasland.

Når det gjelder Kina og samarbeid sier Aasland:

— Kina har sterke kunnskapsmiljøer som det er nyttig for oss å samarbeide med, for eksempel knyttet til klima og miljø, helse og matsikkerhet. Det er ikke nytt at kunnskapssamarbeid med Kina også innebærer både sikkerhetsmessige og etiske problemstillinger, og medfører en risiko for etterretningsvirksomhet. Vi har derfor tett dialog med institusjonene om denne balansen mellom åpenhet og varsomhet. 

— Vi har etablert regelmessige Kina-rundebord og årlige sektormøter om sikkerhet i høyere utdanning og forskning, i tillegg til å utvikle egne retningslinjer for ansvarlig internasjonalt samarbeid som tar opp både sikkerhetsmessige utfordringer og etiske utfordringer, sier Sigrun Aasland.

Hun trekker fram at man ved norske utdanningsinstitusjoner har forskningsmiljøer som er sterke på en rekke teknologier som også har betydning for sikkerhet, eller som kan være av sikkerhetspolitisk interesse for andre. 

— Disse har vi nå bedre oversikt over, gjennom det nylig publiserte Kunnskapsgrunnlaget for vurdering av sensitive teknologier (KVAST). Rekruttering er åpenbart mer krevende i dagens sikkerhetspolitiske situasjon, og jeg opplever at forskningsmiljøene tar dette på stort alvor. Her jobber blant annet HK-dir og sikresiden.no med en veileder for personellsikkerhet i universitets- og høgskolesektoren som vil bli til hjelp i disse sakene, sier Aasland.

NTNU: Alle får individuell behandling

Universitetene Khrono har vært i kontakt med, forteller at i utgangspunktet blir alle søkere behandlet individuelt, uavhengig av hvilket land de kommer fra og eventuelle behov for sikkerhetsklarering.

Verken NTNU, UiT Norges arktiske universitet, Nord universitet, Universitetet i Stavanger eller OsloMet har rutiner som automatisk utelukker søkere fra risikoland.

Tor Grande, rektor ved NTNU, sier at hans universitet behandler alle søkere individuelt, uavhengig av om det er stillinger som er relevant for eksportkontrollforskriften eller ikke.

Grande presiserer at han ikke kan kommentere praksisen USN har lagt opp til, men svarer bare for hvordan NTNU gjør det.

— Vi finner den best kvalifiserte søkeren, og trengs lisens, blir det søkt om. Vårt inntrykk er at med det nye Direktoratet for eksportkontroll og sanksjoner på plass og reviderte retningslinjer, er disse prosessene går bedre enn før, sier Grande.

Han legger til et paradoks:

— Så åpen som mulig, og så sikker som nødvendig, er et godt utgangspunkt også når det gjelder rekruttering og internasjonalt samarbeid. Men, hvis vi skal samarbeide med verdensledende miljøer må disse sakene kanskje også sees i en litt større sammenheng. Når det gjelder sensitive teknologier er Kina ofte verdensledende, og da er det paradoks hvis man i utgangspunktet ikke vil knytte til seg kompetanse fra de beste miljøene, sier Grande.

Utelukker ikke automatisk

Ved Nord universitet sier prorektor forskning og utvikling, Ketil Eiane, at søkere kan bli utelukket i utgangspunktet i enkelte saker når universitetet lyser ut stillinger som krever sikkerhetsklarering og autorisasjon.

— Da opplyser vi i våre stillingsannonser om at: «Nord universitet er tilbakeholden med å ansette personer med tilknytning til risikoland», sier Eiane.

— Dette handler både om at vi som arbeidsgiver har et ansvar for sikkerheten til den som ansettes hos oss, og om å unngå at vi ansetter en person som ikke kan sikkerhetsklareres når stillingen krever sikkerhetsklarering og autorisasjon, sier han.

— Betyr dette at dere utelukker søkere fra risikoland?

— Ja, jeg vil tro det vil kunne hende i enkelte slike saker, sier Eiane.

Vurderer individuelt

Ved OsloMet sier prorektor for forskning og utvikling, Tanja Storsul, at universitetet følger de krav til sikkerhet som gjelder for alle universiteter. 

— Det betyr at vi gjør bakgrunnssjekker når det er nødvendig. Vi har spesiell oppmerksomhet for kandidater fra områder vi ikke har sikkerhetssamarbeid med i tråd med nasjonale anbefalinger. Vi gjør da konkrete vurderinger og har ikke på forhånd utelukket søkere fra bestemte land, sier hun.

Ved UiT Norge arktiske universitet opplyser administrasjonsdirektør Jørgen Fossland at de følger vurderingene fra nasjonale sikkerhetsmyndigheter, inkludert identifiseringen av risikoland, men at de ikke har interne rutiner eller praksis som automatisk avviser søkere basert på statsborgerskap.

— I rekrutteringsprosesser fokuserer UiT på hvilket fagområde stillingen knytter seg til, og hvilke verdier som skal beskyttes ut fra sikkerhetshensyn, slik som eksportkontrollforskriften eller sikkerhetsloven, sier han.

Fossland understreker at han kun kjenner saken fra USN via media og at han ikke ønsker å kommentere rutiner eller praksis ved andre institusjoner.

UiS: Nye retningslinjer kommer

HR-direktør Gro Adsen Sokn ved Universitetet i Stavanger svarer at UiS foreløpig ikke har fastsatt retningslinjer for personellsikkerhet ved ansettelser. 

— Arbeidet med grunnlaget er imidlertid i gang, som et samarbeid mellom sikkerhets- og beredskapsleder og HR-avdelingen. Nye retningslinjer skal også drøftes med tillitsvalgte før de trer i kraft, sier hun.

Hun sier at inntil nye retningslinjer er fastsatt, behandles alle søkere i henhold til rutiner for rekruttering og de kravene som står i utlysningsteksten til den enkelte stilling.