Mener UiO driver bevisst hemmelig­hold for å redde eget omdømme

Under et foredrag høsten 2024 skal den danske stjerneforskeren Kristian Andersen ha hengt ut seniorrådgiver Sigrid Bratlie i tankesmien Langsikt som konspirasjonsteoretiker og kommet med krasse personkarakteristikker.

Molekylærbiologen Bratlie, med en doktorgrad fra Institutt for kreftforskning ved Radiumhospitalet i Oslo, har blant annet gitt ut boken «Mysteriet i Wuhan» om pandemiens opprinnelse. Nå jobber hun som seniorrådgiver i tankesmien Langsikt.

Bakgrunnen for uenigheten mellom de to er at Bratlie, som gikk fra å fornekte til å forfekte lablekkasje-teorien som forklaring på koronapandemiens utbrudd, har kritisert forskningen til Andersen.

I etterkant av foredraget har Bratlie forsøkt å få innsyn i videoen fra foredraget, blant annet for å kunne svare på kritikken som ble fremmet i foredraget. To ganger har Universitetet i Oslo avslått innsynskravet. Begge ganger har Felles klagenemnd, som behandler klagesaker ved norske universiteter og høgskoler, gitt Bratlie helt eller delvis medhold. 

— I strid med regelverket

USA

Jobber for å hente dansk toppforsker fra USA til Norge

— Håndteringen av denne saken viser ganske tydelig at UiO har prøvd å finne en rekke argumenter eller smutthull for å unnta dette fra offentligheten. Det strider mot de grunnleggende forventningene om universitetet som tilrettelegger for en fri og opplyst debatt, og er særs kritikkverdig.

Bratlie reagerer også på at universitetet, da de til slutt ga henne innsyn i videoen, sendte henne en redigert versjon der en bare ser presentasjonen, ikke selve foredraget, og som har vannmerker som sier at videoen kun er til privat bruk, og ikke kan publiseres.

— Å legge begrensninger på min bruk av et offentlig dokument som jeg har fått innsyn i, slik de prøver på med denne merkingen, er i strid med regelverket og føyer seg inn i rekken av forsøk fra UiO på å omgå regler og unndra seg offentlighet så mye som mulig i denne saken, sier Bratlie.

— Et forsøk på å stoppe den offentlige debatten

akademisk frihet

Samler signaturer for grunnlovsfesting av akademisk frihet

Personkarakteristikkene var av en slik art at Norsk selskap for immunologi, som var medarrangør, i bakkant forfattet en uttalelse der de skrev at de «forventet et faglig foredrag, ikke ensidige personkarakteristikker.» 

« … det er uredelig å ikke gi enkeltpersoner som utsettes for kritikk en reell mulighet til å forklare bakgrunnen for sine synspunkter.» skrev senteret. 

— Dette handler om grunnleggende prinsipper rundt åpenhet, ytringsfrihet og min rett til å forsvare meg i et ordskifte. Hvis man vil kjøle ned en debatt man ikke liker, da er dette måten å gjøre det på. Og det var det framsto som — et forsøk på å stoppe den offentlige debatten, sier Bratlie. 

Den samme effekten mener hun universitetets motvilje mot å gi ut videoene hun har bedt om nå har. 

— Universitetet har som samfunnsoppdrag å sikre åpenhet rundt viktige debatter, og her mener jeg de har bommet fullstendig. 

UiO avviser kritikken

Debatt ● Steinar A. Sæther og Hilde Gunn Slottemo

På tide med et nytt Kierulf-utvalg

— At Bratlie framstiller saksbehandlingen av innsynskravene som en bevisst strategi «for å unnta videoene fra offentligheten, fordi det vil sette universitetet og ansatte i et dårlig lys om videoene ble offentliggjort», eller som et forsøk på å hindre samfunnsdebatten, framstår for Institutt for medisinske basalfag som urimelige og feilaktige påstander, skriver instituttets leder Philippe Collas i en e-post til Khrono.

— Vi kjenner oss ikke igjen i hennes beskrivelse av saksforløpet. Det er ikke riktig at vi på noe vis har forsøkt å hindre henne i å delta i et offentlige ordskiftet. Bratlie står fritt til å ytre seg, skrive kronikker eller ta initiativ til foredrag eller debatter når hun selv ønsker det. Hverken instituttet eller universitetet har noen rolle i å begrense dette, og har heller aldri forsøkt å gjøre det.

Vant fram i to klagesaker

akademisk frihet

Akademisk frihet i fritt fall: — Kansellering på steroider

Ifølge e-postkorrespondanse Khrono har fått tilgang til argumenterte universitetet først med at de ikke anså opptaket som et saksdokument etter offentlighetsloven, blant annet fordi det hverken ble annonsert, publisert eller gjort tilgjengelig for allmennheten.

I sin klage på avslaget viser Bratlie til at arrangementet både ble annonsert og strømmet, uten at det endret noe for UiOs vedkommende, som opprettholdt avslaget og sendte klagen videre til Felles klagenemnd. UiO anførte videre at gjesteforedraget var beskyttet av åndsverkloven. 

Hos Felles klagenemnd fikk Bratlie delvis medhold. Videoen var å anse som et saksdokument, men det var også beskyttet av åndsverkloven. UiO fikk beskjed om å gi Bratlie innsyn i videoen, uten å sende henne videoen. For eksempel ved å la henne se den i UiOs lokaler.

Bratlie var likevel ikke fornøyd med dette. Hun sendte en ny begjæring der hun presiserte at hun kun ville ha de delene av videoene som omhandlet henne, ikke det faglige og vitenskapelige innholdet som er underlagt åndsverkloven.

Dette ble avslått av universitetet. De delene hun ba om ville gi et misvisende inntrykk av innholdet, og det ville være urimelig arbeidskrevende å hente ut de aktuelle sekvensene, framholdt universitetet. I tillegg sto det på at dette ikke kunne utgis på grunn av immaterielle rettigheter.

Klagen gikk igjen til Felles klagenemnd, som denne gang ga Bratli fullt medhold. 

Mener universitetet driver bevisst hemmelighold

Debatt ● Ingeborg Nordbø

Understrømmene som endret norsk akademia

— Argumentene UiO har brukt er på ingen måte reelle, sier Bratlie.

— Når det først har foregått et arrangement i regi av universitetet, som flere mener har vært problematisk, så burde de ha benyttet muligheten i etterkant til å gjenopprette balansen i det offentlige ordskiftet. I stedet gjør det motsatte. Jeg har vanskelig for å tro at dette er noe annet enn et bevisst hemmelighold, noe de har gjort fordi seansen vil sette universitetet og ansatte der i et dårlig lys om det blir offentliggjort.

Ved UiO understreker instituttleder Philippe Collas at de behandler alle innsynskrav etter offentlighetsloven, uavhengig av hvem som fremmer dem eller hva saken gjelder.

— I denne saken har hun fått både innsyn i og kopi av det materialet hun har bedt om, i tråd med de vurderingene lovverket krever. At det er gjort ulike vurderinger underveis, og at saken derfor har vært behandlet av klageinstansen, er del av innsynsprosessen, skriver Collas.

Bratlie mener likevel at seansen på Blindern har ført til at flere har trukket seg fra ordskiftet om pandemiens opphav, en spørsmål blant andre i Verdens helseorganisasjon nylig var ute og sa at det foreløpig ikke finnes noe endelig svar på.

— Da diskusjonen startet var det mange som uttalte seg tydelig i samme retning som meg, men de fleste har trukket seg fra debatten. Jeg mener denne seansen har vært sterkt medvirkende, for den viser hva som skjer med de som går mot den etablerte politisk korrekte meningen i akademia.