Jobber for å hente dansk toppforsker fra USA til Norge

— Jeg vil gjerne se at han kommer til Universitetet i Oslo, og han er også interessert i å komme hit. Jeg vet at han vurderer i hvert fall to store universiteter i Norge, og vi er et av dem, sier Nils Chr. Stenseth, professor i økologi og evolusjon ved Universitetet i Oslo.

Personen Stenseth snakker om, er Kristian Andersen, opprinnelig fra Danmark, nå ansatt som professor ved Scripps Research Institute i USA, der han blant annet har forsket på koronaviruset.

Bakgrunnen for at flyttingen kan være aktuell, er kuttene i det amerikanske forskingsrådet NIH (National Institutes of Health), som igjen finansierer Andersens forskning. 

USA

Forskerflukt fra USA: — Ser på det som en mulighet

Mener Andersen må stilles til ansvar i USA

Men det er ikke alle som er like begeistret for at den anerkjente forskeren nå forsøkes rekruttert til Norge.

Nettavisen skrev nylig om en forelesning Andersen holdt i Oslo i høst, der mye tid skal ha blitt brukt på uttalelsene til Sigrid Bratlie, som satt i salen under forelesningen.

Bratlie, som er seniorrådgiver i tankesmien Langsikt, hadde på det tidspunktet ved flere anledninger uttalt seg kritisk mot Andersens forskning og tatt til orde for at viruset ikke kom fra et marked, men fra en lekkasje fra et laboratorium. 

— Det ble et fasilitert personangrep. Der jeg både blir uthengt som antivitenskapelig konspirasjonsteoretiker og nærmest blir anklaget for å bidra til drapstrusler mot ham, sa Bratlie til avisen. 

Mens hun hadde gått fra å fornekte til å forfekte teorien om lablekkasje, er Andersen kjent for å være den første som avviste lablekkasje-teorien i starten på pandemien. 

Det til tross: Lekket kommunikasjon mellom Andersen og hans kolleger viste at han i en tidlig fase ikke følte seg helt sikker på at de kunne avvise at det var en lablekkasje som hadde skjedd, noe som ga vann på møllen til de som tror på teorien om at viruset kommer fra menneskehender og ikke en flaggermus.

Mener han har dekket over opprinnelsen

Overfor Khrono sier Bratlie at hun mener det vil være problematisk om en som anklages for å ha feilinformert amerikansk etterretning får søke tilflukt i Norge.

— Jeg er kritisk til hvordan vitenskapen brukes av politiske årsaker, og synes det vil være dumt om norsk akademia brukes i samme ånd ved å beskytte noen som bør stilles til ansvar, sier hun.

— Dersom det stemmer at Andersen blant annet har feilinformert amerikansk etterretning, så bør det håndteres etter demokratiske prinsipper. Og de grunnleggende demokratiske prinsippene gjelder, selv om det er noen utfordringer i USA nå.

Bratlie mener videre at Andersen har bidratt til å dekke over opprinnelsen til pandemien.

Det har ikke lyktes Khrono å oppnå kontakt med hovedpersonen selv, Kristian Andersen.

På spørsmål om hva han mener om Bratlies kritikk av Andersen, svarer Stenseth, professoren som prøver å få Andersen til hovedstaden, som følger:

— Jeg har ikke noen kommentar til det utover at det hun skriver og sier om Andersen og pandemien er fullt av feil. De faktiske forhold her er at Kristian Andersen har en glimrende trackrecord med solid forståelse av covid-19 pandemien.

USA

Tre av fire amerikanske forskere vurderer å forlate USA

— Uformelle diskusjoner

Stenseth omtaler Andersen som en glimrende forsker helt i toppsjiktet internasjonalt, og sier at det diskuteres både på fakultetet og andre steder hvordan de skal få til en stilling til ham.

— Foreløpig er det uformelle diskusjoner, men de er reelle og konkrete.

— Kan du si noe om innholdet i dem?

— Nei, jeg er bare en alminnelig forsker som ønsker å hjelpe etableringen av gode fagmiljø, blant annet ved UiO. Vårt pandemisenter vil kunne være et sted han passer glimrende inn.

Rektor ved UiO, Svein Stølen, sier han kjenner til Andersen, men at det ikke foreligger planer om å ansette ham.

— Det vil i så fall i utgangspunktet være en ordinær prosess der vi utlyser en stilling som han søker på, sier Stølen.

Khrono har ikke lykkes i å få en kommentar fra verken dekan eller prodekan ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved UiO.

Frankrike

300 forskere fra USA har søkt om akademisk asyl i Marseille

Gir det et halvår

Stenseth forteller at det jobbes med en tidshorisont på omtrent et halvt år for å finne ut hva slags tilbud universitetet eventuelt kan gi Andersen, og at de ikke kommer til å søke på noen av de 100 millionene statsråden bevilget til formålet gjennom Norges forskningsråd.

— Han passer ikke inn i den utlysningen. Det vi vil kunne jobbe fram mot er en ERC-søknad, men i den må det ligge noen garantier for fast jobb og støtte fra for eksempel noen postdoktorer, forklarer UiO-professoren.