Debatt ● Arne Flåøyen

Symbolpolitikk om kvante­satsing fra nordiske statsministre

Jeg håper at statsminister Jonas Gahr Støre eller forskningsminister Sigrun Aasland kan fortelle hva den norske regjeringen tenker å gjøre for å følge opp statsministererklæringen fra mai 2025 om kvantesamarbeid i Norden.

Arne Flåøyen, direktør NordForsk
Kommer det penger, eller er statsministererklæringen kun å betrakte som et festskriv fra statsministrene? spør forfatteren.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I disse turbulente tider snakker de nordiske regjeringssjefene om viktigheten av å styrke det nordiske samarbeidet. Men hvordan står det egentlig til med viljen til å øke nordisk samarbeid? 

Jeg har sett nærmere på viljen til å styrke det nordiske forskningssamarbeidet og da spesifikt innen kvanteteknologiområdet. Våre statsministre har skriftlig uttrykt en tydelig ambisjon for nordisk kvantesamarbeid. De har derimot ikke vist vilje til å følge opp dette i handling. 

Det de sier minner meg om en 17. mai-tale – full av svulstige ord, men lite substans.

I mai 2025 vedtok de nordiske statsministrene og regjeringssjefene en felles erklæring om økt samarbeid innen kvanteteknologi. I denne erklæringen listes det ti punkter med tiltak, og blant tiltakene finner vi følgende: «Styrking av samarbeidet mellom nasjonale finansieringsprogrammer; utforsking av muligheten for å etablere felles finansieringsinitiativer for å støtte utviklingen av kvanteapplikasjoner; samt utnyttelse av EU-midler og privat finansiering.» 

Hva har så regjeringene i de fire størstes nordiske landene gjort for å følge opp dette punktet i statsministererklæringen? 

For å finne svar på det spørsmålet har jeg gått gjennom tildelingsbrevene til nasjonale forskningsfinansiører. Det vil si fra Kunnskapsdepartementet og de andre departementene til Norges forskningsråd, tilsvarende dokumenter fra regjeringen i Sverige til Vetenskapsrådet, fra regjeringen i Finland til Finlands akademi og fra de danske departementene til henholdsvis Danmarks frie forskningsfond og Innovationsfonden. 

Svaret er enkelt og entydig. Ingen av regjeringene i de fire landene har fulgt opp med signaler til de nasjonale finansiørerne av forskning om å bidra til styrking av nordisk samarbeidet innen kvanteforskning. 

Derimot har alle de fire landenes regjeringer prioritert nasjonale satsinger innen kvanteområdet.

Kunnskapsdepartementet i Norge har i 2026-budsjettet satt av 150 millioner kroner til en forskningssatsing innen kvanteteknologi. Satsingen skal gå over fem år, og kommer i tillegg til den pågående årlige satsingen på 70 millioner som kom i statsbudsjettet for 2025. Dette er i tråd med det regjeringen informerte om i august i 2025. Da sa de at de skulle bruke minst 750 millioner kroner til kvanteforskning over fem år.

I Sverige prioriteres bevilgningene til forskning gjennom den såkalte forskningsproposisjonen som strekker seg over fire år. I proposisjonen Forskning och innovation för framtid, nyfikenhet och nytta (2024/25:60) presenteres prioriteringene for årene 2025 – 2028. Kvanteområdet er behørig omtalt i proposisjonen, og det er satt av 50 millioner svenske kroner for 2027 og 100 millioner for 2028 til kvanteteknikk. 

Andre satsinger omtalt i proposisjonen som trolig vil innbefatte kvante er «Excellenscentrum», «Banbrytande forskning» og «Excellenskluster för banbrytande teknik». Det er derimot ikke avsatt midler til kvanteforskning i tildelingsbrevet til Vetenskapsrådet for 2026. 

Den danske regjeringen har i dokumentet Strategiske prioriteter for forskning og innovation 2026-2029 fra oktober 2025 lagt inn betydelige summer til kvanteforskning under kapittelet «Danmarks sikkerhed: Kritiske teknologier og forsvarsforskning». I 2026 utgjør dette 316 millioner danske kroner, hvor 186 millioner går til det strategiske program i Danmarks Innovationsfond. 

For hvert av årene 2027, 2028 og 2029 budsjetteres med 210 millioner til utlysninger i regi av Innovationsfonden. Disse beløpene ble bekreftet i «Aftaler om Forskning og Innovation 2026-2029», som ble inngått mellom avtalepartiene i Folketinget 6. november 2025. 

I Finland inngås det fireårige avtaler mellom Kunnskaps-, vitenskaps- og kulturdepartementet og Finlands akademi. Denne avtalen omfatter for tiden 17 resultatmål. Hvert år gis det en nærmere spesifikasjon av målene. Avtalen fokuserer normalt ikke på spesifikke tematiske områder som kvantefeltet. Likevel kan direkte prioriteringer for tematiske initiativer fastsettes gjennom regjeringsvedtak. 

Det nasjonale rådet for vitenskap og innovasjon har nylig besluttet de nasjonale strategiske prioriteringene for politikk og aktiviteter innen forskning, utvikling og innovasjon. Blant de prioriterte områdene er «disruptive teknologier», som også inkluderer kvanteteknologi. 

Etter å ha arbeidet med nordisk forskningssamarbeid i åtte år, er jeg slett ikke overrasket over manglende føringer om nordisk kvanteforskningssamarbeid i tildelingsbrevene. 

Det er bare unntaksvis nordisk forskningssamarbeid har blitt omtalt i tildelingsbrev. Nordisk samarbeid er noe politikere smykker seg med i festtaler, men det er ikke noe de prioriterer når det kommer til skriving av tildelingsbrev til de nasjonale forskningsrådene. 

Nå håper jeg at statsminister Jonas Gahr Støre eller forskningsminister Sigrun Aasland kan fortelle hva den norske regjeringen tenker å gjøre for å følge opp statsministererklæringen fra mai 2025 om kvantesamarbeid i Norden.

Kommer det penger, eller er statsministererklæringen kun å betrakte som et festskriv fra statsministrene? 

Powered by Labrador CMS