Nå kan norske forskere  søke super­stipend fra Novo Nordisk

København (Khrono): Svært ofte når man sammenligner forskningsfinansieringen i Skandinavia, pekes det på en fordel Sverige og Danmark har som Norge kan se langt etter: De store private milliardfondene som finansierer forskning. I Sverige er det største Wallenbergstiftelsen og i Danmark er det Novo Nordisk fonden. 

Novo Nordisk fonden deler ut rundt 10 milliarder danske kroner (15 milliarder norske kroner) hvert år til forskning. Med noen unntak er det aller meste av dette forbeholdt danske forskningsprosjekter, slik også millionene fra Wallenbergstiftelsen er forbeholdt svensk forskning. 

Nordmenn hjertelig velkommen

Nå kan forskningsmiljøer utenfor Danmark glede seg over at Challenge-programmet i Novo Nordisk også åpner for søknader fra Schengen-området, Kypros, Storbritannia og Irland. 

Stipendene er på mellom 61 til 113 millioner kroner over seks år. De tildeles forskningsprosjekter med to til fire forskere på fire definerte områder, som skal løse samfunnsutfordringer. I forrige søknadsrunde var de innen klima, biologi og helse  

Direktør med ansvar for vitenskap i Novo Nordisk fonden professor Lene Oddershede, forteller at stipendene ble åpnet for andre søkere allerede til høstens søknadsfrist. Det vil si at det allerede kan være noen norske stipendmottakere i vårens annonsering, men det vil vi bare få vite dersom de vinner fram i konkurransen om de ettertraktede midlene. 

— Vi kommenterer aldri hvem som søker, kun de som mottar stipend, sier  Oddershede til Khrono. 

— Norske forskere er hjertelig velkomne til å søke, understreker hun.

Neste søknadsfrist er i oktober 2026 og emnene annonseres i mai.

— Her bør norske forskere kjenne sin besøkelsestid. Dette er en fantastisk mulighet, sier Monika Sandnesmo, leder for Norsk kvanteklynge. 

Hun er denne uken en av mange norske aktørene på delegasjonsreise til København, blant annet for å lære om danskenes kjempesatsing på kvanteforskning. 

Danmark som skoleeksempel

Over 30 norske aktører fra næringslivet, flere departementer og akademia har tatt turen, deriblant forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland. 

Equinor, DNB, DNV, Telenor, NHO, UiO, UiB, NTNU og Forskningsrådet er blant de mange som ønsker å lære av og samarbeide med Danmarks imponerende satsing på kvanteforskning og innovasjon. 

Sammenlignet med Danmark har Norge kommet sent i gang med kvantesatsingen, men det er ingen tvil om at interessen er stor blant de norske aktørene.

Kvanteteknologi brukes allerede i lasere, atomiske klokker og en rekke annen teknologi som hatt stor innvirkning på samfunnet. Like store banebrytende oppdagelser ligger også foran oss. Kvanteteknologien vil kunne endre alt fra medisinsk behandling, kryptering og kommunikasjonssystemer, samt forsvarsindustrien.

— Danskene har virkelig lykkes med å få til en strategisk prioritering. Det må vi lære av. Vi kan ikke kopiere danskene, men vi må være smarte, sier Sandnesmo.

Vil ha Norge med på det nordiske laget

Novo Nordisk Fonden er et av stoppestedene i et tettpakket program. Fondet satser stort på kvanteforskning og vil gjerne ha Norge med på det nordiske laget. 

— Kvanteteknologi kan brukes til alt fra å stille medisinske diagnoser til dual use (sivil og militær bruk). Novo Nordisk har valgt å satse på medisinsk forskning, men likevel krever det svært høyt sikkerhetsnivå, forteller Lene Oddershede.

I tillegg har forskningsfondet allerede finansiert utvikling og produksjon av en kvantedatamaskin, der hensikten er å tilby bruken av denne til miljøer i hele Norden, deriblant Norge. Dette blir svært positivt mottatt av den norske delegasjonen.

— Konkurransekraft og kvanteteknologi ligger på toppen av denne regjeringens prioriteringer. Danskene har tatt lederskap når det gjelder kvanteforskning og innovasjon. De har et stort økosystem av aktører, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland til Khrono. 

— Forskningen må ut av laben

Statsråden mener noe av den viktigste lærdommen fra delegasjonsreisen til Danmark handler om den tette kontakten mellom akademia og næringslivet når det gjelder satsingen på kvanteteknologi.

— Forskningen redder ikke verden om den ikke kommer ut av laben. I tillegg har bedriftene et ansvar. De må også være tydelige på bestillingene. Vi må få disse koblingene til å skje, sier Aasland. 

Til tross for at Norge har kommet sent til kvantefesten, så er hun trygg på at vi har mye å tilby i det nordiske samarbeidet. 

— Norge har noen områder der vi er verdensledende, blant annet innen sensorikk, kryptering, materialteknologi. Alle aktørene som er her nå viser også viljen blant norske bedrifter, som vitner om gode muligheter for industrielle samarbeid. 

forskning

Disse fire ble nye sentre for kvanteteknologi

Vinnermentalitet

Det er fortsatt mye som gjenstår før den nye kvanteteknologien kan kommersialiseres i storskala. Derfor sitter ennå mange av næringslivsaktørene på gjerdet. Prognosene viser til et tiårsperspektiv, men kappløpet er i gang og de største aktørene i verden er hestehoder foran. 

Lars Frølund i Det europeiske innovasjonsfondet (EIC) er ikke i tvil om hva som trengs fra Norden.

— Her kan vi velge to fremgangsmåter for å konkurrere. Vi kan tenke at vi fortsatt har en sjanse til å vinne eller vi kan tenke at vi ikke har råd til å tape, sa han under sitt innlegg til den norske delegasjonen.

— Om vi vil ha en sjans til å vinne, så kan vi ikke bare være de beste utviklerne av teknologien, men vi må også være de beste kjøperne.

Forskning

Næringslivet langt unna BNP-målet for forskning