Næringslivet langt unna BNP-målet for forskning. Fra 0,82 til 0,89 prosent på 21 år

I 20 år har det offisielle målet vært at næringslivets innsats overfor forskning og utvikling skal utgjøre 2 prosent av Norges brutto nasjonalprodukt (BNP). 

Det startet med en andel på 0,82 prosent i 2003. Helt nye, foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at andelen i 2024, 21 år senere, er 0,89 prosent. 

I alt ble det brukt nesten 93 milliarder kroner på forskning og utvikling (FoU) i 2024. SSB-tallene viser en nominell nedgang i totale utgifter til forskning og utviklingsarbeid på 0,9 milliarder eller 1 prosent fra 2023 til 2024.

Justert for lønns- og prisvekst (i FoU-næringen) utgjorde nedgangen i de totale FoU-utgiftene 5,4 prosent. Tallene er foreløpige for næringslivet og universitets- og høgskolesektoren, heter det i en nyhetsartikkel hos SSB.

I 2024 er de totale utgiftene til forskning og utvikling beregnet å utgjøre 1,80 prosent av Norges brutto nasjonalprodukt (BNP). Dette innebærer en nedgang fra 1,85 prosent i 2023.

Tidligere endringer i FoU-andel av BNP har gjerne hengt sammen med store endringer i BNP-nivået. I 2024 var det imidlertid liten vekst i BNP. Årets nedgang i FoU-andel av BNP har dermed mest å gjøre med nedgang i FoU-aktiviteten.

— Så lenge målingene av forskning og utvikling i Norge har pågått har vi for nesten alle år hatt realvekst i de samlede FoU-utgiftene. Kun i 2004, under finanskrisen og under koronapandemien har det vært realnedgang. Reduksjonen har imidlertid aldri vært så stor som i 2024 med 5,4 prosent, sier Kaja Wendt, SSB-forsker og en av de ansvarlige for denne statistikken.

statsbudsjettet 2026

8 av 16 departementer ligger an til å bruke mindre på forskning

Aasland: Vi har høye ambisjoner

Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) sier de er godt kjent med at BNP-andelen når det gjelder forskning i næringslivet ikke har hatt den veksten man ønsker seg.

— Dette er viktig for meg. Den offentlige bevilgningen til forskning er stabil og der vi ønsker at den skal være, og på høyde med andre land. Men vi har også høye ambisjoner for økt deltakelse fra norsk næringsliv i forskning, sier Aasland.

Hun legger til at det gjøres mye og godt kunnskapsarbeid i norske bedrifter.

— Jeg ønsker at vi skal få til mer samarbeid mellom våre gode forskningsinstitusjoner og næringslivet. Da blir den samlede satsingen større, og vi som samfunn får mer igjen for innsatsen i forskning og utvikling, sier Aasland.

Aasland legger til at det kanskje ikke finnes én enkel løsning, men at man må jobbe med flere ulike tiltak parallelt. Hun trekker også fram satsingen på kvanteforskning, «Kvantespranget», som regjeringen lanserte i august.

— Her har vi laget en helt ny rigg for hvordan næringslivets deltakelse kan mobiliseres i prosjektene, slik at de kan få en mye tydeligere lederrolle. Og så må vi se på både virkemidlene i Forskningsrådet og hvordan vi kan innrette hele systemet vårt enda bedre, sier Aasland.

Veritas

Setter av to milliarder i et fond til grunnforskning

— Mange gode grunner for økt innsats

— Det kom nye foreløpige tall fra SSB fredag som viser nedgang i innsatsen for forskning og utvikling for første gang, og 770 færre forskere ansatt ved universiteter og høgskoler. Hvordan ser du på disse tallene?

— Det er en veldig omfattende rapport fra SSB, med mange ulike variabler som ligger til grunn for tallene. Vi jobber nå med å sette oss inn i alle tallene og grunnlaget for dem, sier Aasland, og legger til:

— Det vil jo være slik at de statlige bevilgningene og den offentlige FoU-innsatsen vil svinge noe mellom år. Med forslaget til statsbudsjettet for 2026, som regjeringen har lagt fram, ser vi at FoU-innsatsen går litt opp, sier Aasland, som også trekker fram at noe av resultatet man ser i 2024 også handler om utfasing av midler etter pandemien.

— Men dette er tall vi skal se mer på, og det er veldig viktig statistikk for oss. Jeg er opptatt av at den offentlige forskningsinnsatsen skal være både høy og stabil. Vi ser jo også at rapporten viser at den største delen av nedgangen forklares av nedgang i næringslivets forskningsinnsats, sier Aasland.

Hun legger til at dette med koblingen mellom næringsliv og forskning er noe som også diskuteres mye på europeisk nivå.

— Det er mange gode grunner til å få til en økt forskningsinnsats fra næringslivet. Kommer forskningen og næringslivet tettere på hverandre, vil man kunne spille hverandre gode. Da øker sannsynligheten for at forskningen blir til kommersialisering og verdiskaping, og kommer hele samfunnet til gode, sier Aasland.

forskningsstatistikk

770 færre forskere ved universiteter og høgskoler

Alarmerende FoU-tall

— Norge er milevis unna målet om at investeringer i forskning og utvikling skal utgjøre 3 prosent av BNP, og vi taper stadig terreng internasjonalt. At tallet for 2024 ikke bare går ned, men også er den største realnedgangen i FoU som er målt noensinne, er alarmerende, sier administrerende direktør i Abelia Øystein E. Søreide.

Søreide trekker fram Abelias omstillingsbarometer og den mye omtalte «Draghi på norsk»-rapporten fra NHO som viser at Norge faller bak mange av sine europeiske naboer – som på sin side henger etter land som USA og Kina. 

— Nå blir det kritisk å få snudd denne utviklingen, og prioritere høyere det som skal gi Norge verdiskaping og konkurransekraft også i fremtiden, sier Søreide.

Han mener at næringslivet og instituttsektoren står klare til å bidra, men at det da ikke hjelper at regjeringen vil kutte ordninger som bidrar til økt forskning i bedriftene. 

— Regjeringens forslag om å legge ned Forregion er uforståelig — hvorfor vil de ha mindre innovasjon og omstillingskraft i distriktene, spør Søreide.

Han peker på at statssekretær Emil Raaen (Ap) i Kommunal- og distriktsdepartementet sier i Khrono at regjeringen må gjøre harde prioriteringer. 

— Det er forståelig, men Norge trenger at regjeringen ser lenger frem enn neste valg. Og husker at investeringer i forskning og kunnskap faktisk er nettopp langsiktige og lønnsomme investeringer, sier han, og legger til:

— Instituttsektoren spiller en avgjørende rolle for økt innovasjonskraft i næringslivet. Det er derfor svært urovekkende at både departementenes og næringslivets kjøp av FoU går markant tilbake. I en urolig verden med økende konkurranse må norske bedrifter også selv ta ansvar for å sikre fremtidig konkurransekraft. 

statsbudsjettet 2026

Regjeringen avvikler regional ordning for forskning i bedrifter

— Bør øke offentlig bidrag utover 1 prosent

— Jeg savner at man legger opp til gode virkemidler for å øke næringslivets investeringer i forskning i budsjettforslaget. Det sier Agnes Landstad, daglig leder for Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA).

Hun peker på at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett opprettholder målet om at én prosent av BNP skal investeres i offentlig satsing på forskning og utvikling, og to prosent fra næringslivet. I budsjettforslaget utgjør de offentlige investeringene i forskning og utvikling 0,95 prosent.

 — Vi mener regjeringen må være villig til å øke det offentlige bidraget utover én prosent nettopp for å få næringslivet med på økt satsing, sier Landstad.

— Vi ligger allerede langt bak våre naboland i forskningsinvestering for økt konkurransekraft, bærekraft og trygghet, og også bak de satsingene som nå diskuteres og gjennomføres i EU. Vi må ikke sakke enda mer akterut, sier hun

forskning

Må se langt etter måltall om forskning og utvikling

Landstad trekker også fram at offentlige etater, som for eksempel Samferdselsdepartementet, har mange store og langsiktige investeringsprosjekter, men satser lite på forskning.

— Her burde man satt av midler til følgeforskning i de store samferdselsprosjektene. Slik forskning vil bidra til større effektivitet, bedre kvalitet og gi kunnskap som kan gjenbrukes i andre prosjekter. Det er i praksis et budsjettnøytralt tiltak, sier hun.

Kom i 2004 med Clemet

Målet om at samlet forskning og utviklings­innsats i Norge skal være 3 prosent av BNP, med offentlig innsats 1 prosent og næringslivet, og andre private kilder, 2 prosent, er første gang formulert i St. meld. nr. 20 (2004‑2005).

Debatt ● Espen Solberg

Maktesløs politikk for næringslivs­forskning

«Regjeringen går inn for å heve den samlede FoU-innsatsen i Norge fra dagens 1,75 prosent til 3 prosent av BNP innen 2010. I tråd med EUs målsetting skal den offentlige innsatsen økes til 1 prosent av BNP, mens næringslivet og andre kilder skal stå for de øvrige 2 prosent», sa daværende ansvarlig minister Kristin Clemet, går det fram av en kronikk i Khrono fra tidligere forskningsleder i Nifu, Espen Solberg, publisert i juni 2024.

— Hvordan pengene brukes har enorm betydning

FAKTA

Tre råd til regjering og storting

Vincent Fleischer er strategi- og kommunikasjonsdirektør i Sintef. Han kommer med tre oppfordringer til regjering og storting:

1. Iverksett den gjennomgangen av virkemidler for næringsrettet forskning som regjeringen har lovet i både melding til Stortinget og i strategier.

2. Dyrk trekantsamarbeidet. I all politikkutvikling som skjer fremover, forsikre dere om at virkemidlene legger til rette for at bedrifter, universiteter og forskningsinstitutter kan spille med sin godfot. Det er overraskende lite innsikt i hvilken avgjørende rolle forskningsinstituttene spiller i det norske forsknings- og innovasjonssystemet. Når bedriftene velger å legge om lag 80 prosent av sine investeringer i eksterne forskningsoppdrag til instituttene, er det opplagt at denne sektoren sitter på nøkkelen til hvordan øke næringslivets investeringer i FoU. Men uten universitetene vil ikke dette fungere over tid. Der trekantsamarbeidet virker, blir Norge verdensmestere.

3. Ikke glem offentlig sektor. Noen av vårt samfunns største utfordringer ligger hos våre offentlige virksomheter, i etater og kommuner. Sikker strøm- og vannforsyning for eksempel krever helt nye løsninger. Helse og omsorg det samme. Staten må sikre at disse virksomhetene ikke holdes i mørket, men også kan delta i et opplysende samarbeid med forskningsinstitutter og universiteter – opplysende slik nobelprisvinneren i Økonomi Joel Mokyr omtaler nettopp et slik samarbeid.

Også i Sintef har man notert seg stillstanden i arbeidet med å styrke finansieringen av forskning. I dag bidrar det offentlige og næringslivet omtrent like mye, mens målet lenge har vært å doble næringslivets andel. 

— En slik situasjon reiser flere utfordringer, sier Vincent Fleischer, som er strategi- og kommunikasjonsdirektør i Sintef.

En av utfordringene han peker på handler om statens eierskap i store norske selskaper. 

— Staten har ikke fullt ut tatt innover seg konsekvensene og ansvaret som følger med dette eierskapet. Gode eiere investerer i det teknologiske grunnlaget – både for bedriftene de eier i dag, og dem de vil eie i morgen, sier han. 

I disse dager møter Fleischer politikere i regjeringen, på Stortinget og i Brussel. Under armen har han Sintefs og instituttsektorens innspill til hvordan Norge bør satse på forskning og utvikling framover. 

Han minner om at staten i dag investerer over 50 milliarder kroner i forskning og utvikling. 

— Hvordan staten bruker disse pengene, har enorm betydning. Siden 2009 har staten doblet sin støtte til næringslivets FoUI – altså forskning, utvikling og innovasjon. I samme periode har næringslivets utgifter til det samme bare økt med 44 prosent. Da må man spørre seg: Hva skal til for å få næringslivet med på et like kraftig løft, sier Fleischer. 

Sintef: God grunn til å være bekymret 

Han peker på at veksten i statens støtte til bedriftene i stor grad har kommet gjennom Skattefunn og Enova, og uttrykker bekymring for Forskningsrådets rolle og de konkurranseutsatte arenaene for forskning. 

— Ser man bort fra grunnbevilgningene til instituttene, har Forskningsrådets andel av statens samlede investeringer i forskning for første gang kommet under 20 prosent. Dette er de eneste midlene staten har som går til åpne utlysninger der bedrifter og forskere kan gå sammen og konkurrere om å presentere det beste prosjektet, sier Fleischer. 

Han trekker fram at her er det en kø av bedrifter som ønsker å legge penger på bordet for å inngå forskningssamarbeid med forskningsmiljøene i Norge. 

— Selv om vi har en offensiv forskningsminister i Aasland, bekymrer det oss at bevilgningen fra næringsminister Myrseth over tid har blitt svekket. Det svekker samfunnets utbytte av statens samlede forsknings­investeringer, sier Fleischer. 

— Den beste uttellingen av statens forskningsinvesteringer får vi når trekantsamarbeidet mellom universitetene, instituttene og næringslivet virker, legger han til. 

— Åpne utlysninger er selve limet for samarbeid

Fleischer beskriver at midlene til åpne utlysninger er selve limet i dette samarbeidet. Det er der prosjektene oppstår, der partene jobber sammen, det er der bedriftene bruker egne penger i en spleis med staten – og det er der helt nye produkter og løsninger utvikles og tas i bruk i bedriftene og igjen danner grunnlaget for nye forskningsprosjekter som utløser ytterligere kapital fra næringslivet. 

— Når andelen som går til slike utlysninger synker, mister vi et helt sentralt element i norsk forskningssatsing. Da blir det enda vanskeligere å nå målet om en dobling av næringslivets bidrag, og aller viktigst, da blir det enda vanskeligere for Norge å lykkes med både en raskere omstilling og økt sikkerhet i sivil og militær sektor, sier han. 

Instituttsektoren har lenge pekt på at dagens Skattefunn-ordning i stor grad fungerer som en passiv støtteordning. Skatteletten går ofte til trinnvise forbedringer av produkter – arbeid bedriftene uansett ville ha gjort. Det stilles få krav til forskningshøyde og ordningen bringer ikke bedrifter og forskningsmiljøer sammen i løse utfordringer. 

— Vi trenger bevilgninger som rettes mot å skape raskere og mer gjennomgripende omstilling, som skaper mer radikal innovasjon, som bygger innsikt og teknologiplattformer som kan spres mellom bedrifter og næringer, – slik Draghi-rapporten blant annet etterlyser. Og slik mange land rundt oss, og ellers i Europa, nå tenker om investeringer i forskning, sier Fleischer. 

Andel av BNP som måltall

Å bruke andel av bruttonasjonalprodukt som et måltall kan være problematisk, påpeker det i Forskningsrådets siste indikatorrapport. Det skyldes at faktorer som krigen i Ukraina og høye energipriser som gjør at andel av BNP blir et «bevegelig mål». 

— Den gir et enkelt, overordnet bilde av hvor mye et land bruker på FoU holdt opp mot den samlede verdiskapingen. Samtidig er indikatoren sårbar for svingninger i BNP. Norsk BNP svinger mye, og det gjør at nivået på denne indikatoren også svinger, heter det i rapporten.

I Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning 2023—32 presiserer regjeringen at andel av BNP er «mål som må vurderes over tid og med utgangspunkt i en normalsituasjon, ikke i unntakssituasjoner som gir sterke positive eller negative utslag».

På tampen av 2023 påpekte daværende statssekretær Oddmund Hoel at BNP er et anerkjent måltall som benyttes internasjonalt som en av hovedindikatorene for et lands innsats i forskning og utvikling. Det gjør det mulig å sammenligne FoU-innsatsen på tvers av land. 

— FoU som andel av BNP går nedover som følge av at energikrisen i Europa har fått olje- og gassprisene til å skyte i været. Over tid er andel av BNP likevel en interessant indikator på et lands innsats i FoU, sa han til Khrono.

79 prosent gikk til utviklingsarbeid

I Indikatorrrapporten utarbeidet av forskningsrådet har man gjort analyser på fordeling av investeringer til forskning på den ene siden og utviklingsarbeid på den andre siden. 

Analysene forteller at næringslivets driftsutgifter til utviklingsarbeid utgjorde 35,3 milliarder kroner i 2023, tilsvarende 79 prosent av alle driftsutgiftene til forskning og utvikling (foretak med minst 10 sysselsatte), går det fram av Indikatorrapporten, utarbeidet av Forskningsrådet.

Anvendt forskning utgjorde 7,8 milliarder kroner og grunnforskning 1,6 milliarder kroner. Til sammen utgjorde disse to typene forskning for 21 prosent av driftsutgiftene til forskning.

Næringslivets innsats til forskning og utvikling er altså hovedsakelig utviklingsarbeid. Det betyr at man bruker eksisterende kunnskap for å utvikle eller forbedre produkter og prosesser. 

Debatt ● Vinst-alliansen

Stabile rammer — sentraliserende grep