Debatt ● Vinst-alliansen
Stabile rammer — sentraliserande grep
Med framlegget til statsbudsjett for 2026 har regjeringa sikra ei stabil økonomisk ramme for høgare utdanning og forsking. Det er positivt. Men realitetane er òg eit budsjett der ressursar vert sentraliserte og der utdanning, forsking og kompetansebygging i store deler av Noreg vert svekka.
Publisert
Sist oppdatert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
15. oktober la regjeringa fram statsbudsjett for 2026. I ei tid med geopolitisk uro og økonomisk uvisse, er det verdifullt med stabile og langsiktige vilkår for høgare utdanning og forsking. Men innretninga på budsjettet fortel også ei anna historie.
Nord universitet, Høgskulen på Vestlandet, Universitetet i Innlandet og Universitetet i Søraust-Noreg (USN) samarbeider i VINST-alliansen. Med 27 studiestadar og nær 62 000 studentar har vi ansvar for utdanning og forsking over store geografiske område i Noreg, område som omfattar storbyar, småbyar og bygder.
Difor er det alvorleg når budsjettet inneber sentralisering og reelle kutt for våre institusjonar.
Reduksjonar i budsjetta kan vera føreseielege når dei følgjer resultatbasert finansiering. Men i 2026 skuldast reduksjonane for ein viktig del politiske prioriteringar som sentraliserer ressursane.
Viktige døme er:
- Nye bygg ved UiO, NTNU og UiB vert finansierte gjennom omdisponering av felles ramme.
- Studieplassar og forskingssatsingar innan kvanteteknologi og framveksande teknologiar vert tildelt direkte til UiO og NTNU — utan konkurranse. Fleire dugande norske fagmiljø kunne og burde ha vore konsulterte og utfordra til å styrka satsinga. Prioriteringa vert finansiert over felles ramme og svekkjer moglegheita for brei fagleg mobilisering og næringslivskopling.
- Løyvingar tilsvarande 100 studieplassar i sjukepleie vert flytta frå institusjonar med regionalt ansvar til institusjonar med verksemd i hovudstaden.
- 10 studieplassar i folkedans ved USN vert inndregne. Den eineståande kulturberande utdanninga vert tilbydd på campus i Rauland i ein kommune med sentralitetsindeks 6. Det første opptaket av studentar fann stad hausten 2025. Vi håpar at inndraginga byggjer på ei misforståing, og at midlane kjem på plass i det endelege budsjettet.
Regjeringas prioriterte satsingar bidreg til reduksjonar i våre budsjett. Samla sett utgjer desse omprioriteringane eit kutt på 70,8 millionar kroner.
Inndraginga og flyttinga av studieplassar er særleg alvorleg. God forvaltingsskikk tilseier at departementet tidleg går i dialog med dei universitet og høgskular som ikkje fyller studieplassar tilfredsstillande. Dette gir institusjonane, innanfor rammene av institusjonell autonomi og gitte tidsfristar, tillitsfullt høve til sjølv å gjera tiltak som sikrar at ein når fastsette mål.
Partnarane i VINST-alliansen har ansvar for utdanning og forsking i urbane strok med høg folketettleik og tilsvarande ansvar i rurale område med færre folk. Det inneber å ha ansvar for studiestadar med stor variasjon i tilgangen på studentar. Det er då viktig del av det institusjonelle ansvaret å syta for god ressursdisponering i samsvar med gjeve samfunnsmandat.
Hastig detaljstyring set langsiktig arbeid i spel.
Når regjeringa i framlegget til statsbudsjettet utan vidare flyttar studieplassar, mister fagmiljø arbeidsgrunnlag. Det kan også øydeleggja det viktige samarbeidet om praksisplassar som ulike universitet og høgskular har med primær- og spesialisthelsetenesta.
Det aller viktigaste for Noreg er likevel dette; mangelen på sjukepleiarar i dei aktuelle regionane vil auka. Problemet, som ikkje er adressert i statsbudsjettet, er at dei regionar som vert tappa for studieplassar i sjukepleie, mister sin beste moglegheit for å få tilgang på kvalifiserte sjukepleiarar.
Forsking viser at geografisk nærleik til utdanningsinstitusjonar er avgjerande for regional utvikling. Det er godt dokumentert at kvar kandidatane vert utdanna langt på veg er bestemmande for kvar i Noreg dei tek seg arbeid. Tilgangen på kvalifisert arbeidskraft i rurale regionar er særleg avhengig av lokalisering av høgare utdanning. Det er også dokumentert at nærleik til universitet og høgskular er særs viktig for at private verksemder skal driva med forsking og forskingsbasert innovasjon.
Tilgangen på kvalifisert arbeidskraft i rurale regionar er særleg avhengig av lokalisering av høgare utdanning.
Grunngjevinga for flytting av studieplassar i sjukepleie synest å vera låge opptak til sjukepleiarutdanninga ved ulike institusjonar. Så flytter ein like godt plassane der køen til sjukepleiarutdanning er stor.
Det er ein logikk som om han vert gjort gjeldande i større omfang, vil endra høgare utdanning i Noreg radikalt.
Og for sjukepleiarutdanninga er grunngjevinga svak. Bortfallet av dei særlege karakterkrava har bidrege til ei gledeleg utvikling i søkjartala. Ved opptaket i 2025 var det køar til sjukepleiarutdanninga fleire stader i landet.
Dei sentraliserande dimensjonane i statsbudsjettet vert utdjupa ved at det nasjonale satsingsprogrammet for forskingsbasert innovasjon i regionane er fjerna frå Kommunal- og distriktsdepartementet sitt framlegg. Kuttet er på 60 millionar kroner.
FORREGION-programmet har vore viktig for å få private små og mellomstore bedrifter, til å ta i bruk forsking i innovasjonsarbeid. FORREGION har fungert godt i store delar av landet, og kuttet skjer utan evaluering eller grunngjeving.
Ser vi eit politisk lineskifte? Med regjeringas framlegg til statsbudsjett anar vi eit sentraliserande skifte i den høgare utdannings- og forskingspolitikken. Ein kan spørja om innsiktene frå Demografiutvalet, leia av Victor D. Norman, er lagde til side.
NOU 2020: 15 Det handler om Norge. Utredning om konsekvenser av demografiutfordringer i distriktene slo fast at «på mange områder er universitets- og høyskolesektoren et av de viktigste verktøyene staten har for regional utvikling», og framheva betre spreiing av infrastruktur og arbeidsoppgåver knytt til forsking som eit viktig tiltak for å styrka heile landet.
Med dei demografiske og økonomiske utsiktene Noreg har dei komande tiåra, bør klok politikkutforming leggja slike erkjenningar til grunn.
