statsbudsjettet 2026
Dypt bekymret etter Aps snuoperasjon
Universitets- og høgskolerådet er dypt bekymret for hva som vil skje med Kunnskapsdepartementets budsjett etter at Arbeiderpartiet snudde om sletting av studiegjeld.
Universitets- og høgskolerådet (UHR) har vært samlet til styremøte torsdag 23. oktober. Et av temaene var forslag til statsbudsjett for 2026.
— Det forslaget til statsbudsjett som først kom, var jo faktisk litt bedre enn vi hadde trodd. De siste årene har vi opplevd kutt og nedskjæringer, men forslaget innebar en nullvekst, og det var bedre enn vi hadde fryktet, sier Tor Grande.
Han er leder for UHR og rektor ved NTNU.
Stor bekymring for universiteter og høgskoler
Men det har dukket opp en stor bekymring for universiteter og høgskoler, og det handler om sletting av studiegjeld for de som bosetter seg i distriktene.
— Hvis det blir flertall for dette, og det skal dekkes over Kunnskapsdepartementets budsjett, vil det måtte gå på vårt budsjett. Det vil innebære et betydelig flatt kutt for sektoren, og det kommer som nevnt på toppen av flere år på rad med nedskjæringer, sier Grande, og legger til:
— Her må det eventuelt friske penger til for å dekke inn denne løsningen.
Grande legger til at UHR hele veien har ment at regjeringen burde bruke pengene sine på nåværende studenter og ikke ferdige kandidater, som det her handler om.
Tre betydelige endringer i ordningen
Det var tirsdag ettermiddag denne uken at Arbeiderpartiet holdt pressekonferanse og fortalte at partiet likevel ikke vil kutte i ordningen med gjeldssletting.
Ordningen skulle i utgangspunktet gjelde for 189 kommuner, der studenter som hadde vært bosatt i mer enn et år skulle få slettet 25.000 kroner av studielånet sitt årlig til hele lånet var nedbetalt.
I forslag til statsbudsjett for 2026 har Arbeiderpartiet gjort tre betydelige endringer. Ordningen skal bare gjelder for studenter bosatt i 88 kommuner, den skal bare gjelde i tre år og den skal bare knyttes til studiegjeld som har resultert i studiepoeng.
Arbeiderpartiet har nå lovt at ordningen likevel skal gjelde for alle de 189 kommunene.
Ingen garantier
21. oktober sa forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) til Khrono at det ikke var mulig å svare på hvor de nærmere 900 millionene skulle tas fra.
— Det er ikke mulig å svare på nå. Det er opp til Stortinget å avgjøre. Hvis dette nå skal ryddes opp i, så finner vi en løsning på det, sa Aasland.
På spørsmål om hun kunne garantere at disse pengene ikke skal ta fra akademia og forskningssektoren svarte Aasland:
— Det kan jeg ikke si noe om. Det skal det forhandles om på Stortinget.
Finansspill i Stortinget
Det er fortsatt helt uavklart hvor pengene til dette skal hentes. I forslag til statsbudsjett for 2026 lå det inne 437 millioner kroner til en redusert ordning. I statsbudsjettet for 2025 ble det beregnet at tiltaket ville koste årlig 1,3 milliarder kroner.
Det er altså en merkostnad på om lag 900 millioner kroner som politikerne på Stortinget nå må finne finansiering til.
Universiteter og høgskoler har også tidligere uttrykt bekymring for at dette skal ramme dem, og UHR-styret gjentar bekymringen i dag.
Arbeidet med statsbudsjettet skjer nå i Stortinget. Her skal alle partiene legge fram sine alternative budsjetter, det skal være høringer om budsjettet i de ulike komiteene, det skal forhandles, og endelig en gang i slutten av november eller starten av desember vil finanstalen finne sted, og budsjettet blir vedtatt.
I utdannings- og forskningskomiteen blir det høring om statsbudsjettet 4. og 5. november. Da vil UHR være blant deltakerne.
UHR vil også vurdere å søke om å delta i budsjetthøringene til andre utvalgte komiteer, går det fram av sakspapirene til styremøtet 23. oktober.
— Ingenting behøver være klart før alt er klart, sier ulike stemmer på Stortinget til Khrono i dag, og med dette gjør de det klart at det kan være usikkerhet om inndekning helt fram til siste slutt.
