Ap må finne ferske penger til gjeldssletting av studielån

Sentrale og lokale politikere fra Arbeiderpartiet, med statsminister Jonas Gahr Støre og nestleder og statsråd Jan Christian Vestre i spissen, er blitt drevet fra skanse til skanse de siste dagene etter å ha bløffet velgerne sine med at de skulle innføre sletting av studiegjeld i 189 kommuner. Arbeiderpartiets folk i regjeringsapparatet må ha lidd av et kollektivt hukommelsestap da ingen husket hva slags kutt som hadde blitt gjort i forslaget til statsbudsjett, selv om det nylig var behandlet i regjeringen.

Det er både «feil og urimelig» at kostnaden ved sletting av studiegjeld til tidligere studenter skal tas fra budsjettene til universiteter og høgskoler. Dette har Universitets- og høgskolerådet skrevet klart og tydelig i sin høringsuttalelse til forslaget. Heller ikke Akademikerne, Forskerforbundet og Norsk studentorganisasjon er for det nå mye omtalte forslaget til regjeringen. Så langt er de eneste som synes dette er et godt forslag, Senterpartiet og distriktsordførere i Arbeiderpartiet.

Det nye tiltaket som ble lansert av Sp-statsråd Oddmund Hoel i 2024, men som skulle ha virkning fra 2026, er nå sterkt kuttet ned i Ap-regjeringens forslag til statsbudsjett og er foreslått kun å gjelde i 88 kommuner, ikke i 189. 43.690 låntakere i Lånekassen, det vil si tidligere studenter som er bosatt i de 101 distriktskommunene som ikke vil nyte godt av den lovede ordningen, må føle seg snytt, og det samme gjør ordførere som styrer disse kommunene.

Det er ikke godt å vite hva man skal kalle situasjonen regjeringen har kommet opp i. En komedie eller en tragedie? Eller kan hende en juniortabbe? For politikernes allerede noe tynnslitte tillit er det nok nærmere en tragedie. 

Ap-politikere, og særlig nestleder Vestre, som har tegnet og fortalt om ordningen i en video i sosiale medier, har blitt beskyldt for løgn og for å ha ført sine egne lokalpolitikere i distriktskommuner bak lyset. Der frykter nå selvfølgelig lokale Ap-ordførere for lokalvalget om to år, og flere har krevd at kuttene må reverseres.

statsbudsjettet 2026

43.960 mister mulighet til å slette studiegjeld. — Gedigent løftebrudd

Slik kom Jan Christian Vestre atter en gang på banen søndag kveld. Da ville han ifølge NRK, åpne for forhandlinger om studiegjeldsordningen med budsjettpartnerne sine i Stortinget, SV, Rødt, Sp og MDG. Vestre har siden onsdag og torsdag først prøvd å bortforklare tabben, i løpet av fredag og lørdag kom han med en «uforbeholden unnskyldning» — mange ganger — for at han ikke husket at de hadde kuttet i forslagene om både gjeldsslette og gratis ferger. Uttalelsene hans «kom feil ut», som han sa. På søndag inntok han en ny skanse da han åpnet opp for at Ap vil forhandle med sine budsjettpartnere om en gjeninnføring av ordningene de foreslo i 2024, og som skulle gjelde fra 2026.

Da forslaget om tiltak i 189 kommuner første gang ble lansert av forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp) under framlegging av statsbudsjettet for 2025, viste han til at ordningen som skulle materialisere seg i form av penger for folk som hadde vært bosatt i minst ett år i en av distriktskommunene, skulle komme i gang fra 2026. Men i sitt forslag til statsbudsjett for 2026 reduserer regjeringen bevilgningen til tiltaket fra 1,3 lovede milliarder til 437 millioner kroner, altså et kutt på 900 millioner kroner. Og Lånekassen fikk noen millioner i fjor til å forberede tiltaket. 

Begge sakene — gratis ferger og gjeldssletting, er fanesaker for Senterpartiet. Og en rasende Trygve Slagsvold Vedum har nektet å forhandle om noe som helst i budsjettet før Arbeiderpartiets mindretallsregjering har reversert kuttene og lagt forslagene inn i budsjettet igjen. Og hvem vet hva de øvrige rødgrønne partiene ønsker seg av gjeldsslette? Foreløpig holder de forhandlingskortene tett inntil brystet, men heller ikke under valgkampen har vi hørt at budsjettpartnerne har hatt gjeldsslette som kampsak. Kan hende vil de heller bruke 900 millioner kroner som var tenkt til gjeldsslette til andre ting enn distriktspolitiske bolysttiltak? Dette er også tiltak som en evaluering i 2022, fra tiltakssonene i Finnmark og Nord-Troms, slo fast ikke viste nevneverdig resultater på lang sikt.

Det er vel og bra at Ap-toppene har bedt om unnskyldning for å ha ført velgerne sine bak lyset. Vanlig folkeskikk i slike situasjoner er at man gjør opp for seg og retter opp feil. For å få til det i denne saken, må det friske penger inn i neste års budsjettforslag. 900 millioner kroner finner man vel helst i oljefondet eller på forsvarsbudsjettet i disse dager. 

Den ansvarlige statsråden for budsjettprioriteringene, forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland mener i et intervju i VG lørdag at hun ikke har begått noe løftebrudd, og at hun ikke skammer seg over budsjettforslaget som er lagt fram. Det er en «endring» i budsjettet og ikke «løftebrudd», sier hun, og overlater til Stortinget å forhandle fram det endelige resultatet. 

29 av 36 universiteter og høgskoler har allerede fått reelle kutt i budsjettene sine med Ap-regjeringens forslag til statsbudsjett. Hvis Stortinget nå skal omprioritere 900 millioner kroner på Aaslands budsjett kan det fort bli flere som får kutt. Distriktspolitiske bolyst- og fraflyttingstiltak bør ligge hos dem som har ansvaret for sånt: i Kommunal- og distriktsdepartementet. 

Landets universiteter og høgskoler risikerer nå å få nesten en milliardregning i fanget, for en ordning som så godt som alle, er sterkt imot. Kun NMBU har stilt seg positive til gjeldssletteordningen. 

Men det er sannsynligvis mindre ubehagelig for regjeringen å få kritikk fra landets universitets- og høgskoleledere enn det er å få kjeft fra sine egne ordførere og velgermassen i 101 distriktskommunene. 

statsbudsjettet 2026

29 av 36 universiteter og høgskoler får kutt i budsjettene