Har du lest disse?
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
statsbudsjettet 2026
43.960 mister mulighet til å slette studiegjeld. — Gedigent løftebrudd
Mange låntakere hos Statens lånekasse for utdanning var lovet muligheten til å få slette gjeld. Regjeringen foreslår å redusere ordningen med 900 millioner kroner. Senterpartiet raser.
Publisert
Sist oppdatert
Reaksjonene er sterke på at regjeringen vil droppe å slette studiegjeld 101 distriktskommuner i en gjeldsletteordning som den forrige regjeringen varslet i fjor.
Da ordningen med sletting av studiegjeld ble lansert i statsbudsjettet for 2025, skulle den ha virkning fra 2026 og gjelde for uteksaminerte kandidater bosatt i 189 distriktskommuner. Ordningen ville ha kostet staten 1,3 milliarder kroner i året.
Tall som Senterpartiet har funnet fram, viser at det i de 101 kommunene som nå er ute av ordningen, er bosatt 43690 lånemottakere hos Statens lånekasse for utdanning. Disse mister nå ordningen de ble lovet gjennom forslag til statsbudsjett for 2025.
Regjeringen har kuttet ned på ordningen på flere måter. 101 færre kommuner er med i ordningen, bare lån som har gitt studiepoeng skal regnes med, og man kan bare få støtte i tre år.
Senterpartiet: — Et gedigent løftebrudd
Erling Sande (Sp) sitter i utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget for Senterpartiet og er partiets nye utdanningspolitisk talsperson. Han er svært skuffet over regjeringen.
— Et gedigent løftebrudd fra Arbeiderpartiet. Det er tusenvis av folk i distriktskommuner over hele landet som rammes knallhardt av dette løftebruddet. Det er snakk om folk som nå har flyttet på seg for å sikre mer kompetanse til distriktene, sier han til Khrono.
— Ellers er det lite distriktspolitikk å spore her. Ikke engang på desentralisert og fleksibel høyere utdanning satses det. Ap løper rett og slett fra distriktspolitikken de gikk til valg på sier Sande.
Reduserer fra 1,3 milliarder til 437 millioner
I statsbudsjettet for 2025 lovte regjeringen at mange studenter bosatt i distriktskommuner skulle få slettet studiegjeld. 1,3 milliarder kroner skulle den bruke på ordningen årlig, men den skulle først innføres fra 2026.
Kravet var at de uteksaminerte studentene skulle ha vært bosatt i en definert distriktskommune i minst ett år, og være i arbeid.
I sitt forslag til statsbudsjett for 2026 reduserer regjeringen bevilgningen til tiltaket fra 1,3 milliarder til 437 millioner kroner.
Skuffa sykepleiestudenter
Henriette Karlsen Brenna er studentleder i Norsk Sykepleierforbund som også er svært skuffet over kuttet fra regjeringen.
— Vi representerer over 14.000 sykepleierstudenter, og vi mener at endringen som er foreslått vil ha store konsekvenser for spesielt våre studenter, sier Brenna.
— Ved å kutte over 100 kommuner svekker man fremtidige nyutdannedes vilje til å flytte til distriktene, og vi er helt avhengig av flere sykepleiere ute i kommunene.
Brenna legger til at det er positivt at regjeringen dobler satsingen i Finnmark og Nord-Troms.
— Men det er flere steder i landet man sårt trenger kompetansen som sykepleiere innehar, sier Brenna.
Aasland: — Et stramt budsjett
Forsknings og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland begrunner kuttet med at det har vært tøffe prioriteringer i budsjettarbeidet.
Dette er et stramt budsjett i en tid der vi har store oppgaver innen særlig Forsvaret, som vi må bruke betydelige ressurser på, alle må ta ansvar for å prioritere med de midlene vi har, sa Aasland på pressekonferanse om budsjettet onsdag.
I en pressemelding uttalte hun også:
— Det er krevende økonomiske tider, og regjeringen har måttet gjøre prioriteringer. Vi mener den nye ordningen fortsatt bidrar til å styrke distriktene. Nå gjør vi det lettere for hver fjerde kommune og store deler av Distrikts-Norge å tiltrekke seg folk med riktig kompetanse.