Rektorer frykter at de får regningen hvis regjeringen snur om gjelds­sletting

I november 2024 ble ordningen for sletting av studiegjeld i distriktskommuner sendt på høring. Fem aktører inne høyere utdanning svarte. Fire var negative, bare NMBU syntes dette var et bra tiltak.

Universitets- og høgskolerådet, Norsk studentorganisasjon, Akademikerne og Forskerforbundet var alle svært kritiske til en slik ordning.

Åtte av ti universitets- og høgskolerektorer som Khrono har vært i kontakt med mandag, er også svært kritiske. Og de er redde for at det er nettopp universitetene og høgskolene som må betale regningen hvis Arbeiderpartiet snur for å reparere løftebruddet. 

Den omstridte og mye omtalte ordningen for gjeldssletting for de som bor i distriktene, er nemling finansiert over Kunnskapsdepartementets budsjett.

I forslaget til statsbudsjett har regjeringen redusert bevilgningen til gjeldssletting fra 1,3 milliarder til 437 millioner kroner. Hvis bevilgningen skal inn igjen på budsjettet, må regjeringen dermed legge på nærmere 900 millioner kroner. Universitetene og høgskolene håper det blir friske penger og ikke penger som omdisponeres innenfor Kunnskapsdepartementets budsjett.

statsbudsjettet 2026

Regjeringa dropper sletting av studiegjeld i 101 kommuner

Advarer mot ytterligere svekkelse

NTNU-rektor Tor Grande er leder for Universitets- og høgskolerådet (UHR) som er det viktigste samarbeidsorganet for norske universiteter og høyskoler.

— Vi vil advare mot en ytterligere svekkelse av universitets- og høgskolesektoren. Vi har vært preget av nedgang i våre budsjetter over flere år. Det er også det som er realiteten for den store majoriteten av institusjonene gjennom forslag til statsbudsjett for 2026, sier Grande.

Han legger til at UHR helt oppriktig også er veldig opptatt av studentenes økonomi, mens de studerer.

— Studentene må få mulighet til å være heltidsstudenter. Dette spilte vi inn som tiltak utenfor rammen i 2026, og vi er innstilt på å be om det samme for 2027, sier Grande.

I sin høringsuttalelse om ordningen for sletting av studiegjeld i vinter skrev UHR følgende: 

«I en situasjon der universiteter og høgskoler håndterer reduserte budsjetter, mener UHR det er både feil og urimelig å bruke over en milliard kroner årlig fra Kunnskapsdepartementets budsjett til gjeldssletting i distriktene for tidligere studenter.»

«Dersom regjeringen ønsker å prioritere tiltak innenfor Statens lånekasse for utdanning, mener UHR at det vil være bedre og mer treffsikkert å styrke studiestøtten for dagens studenter, fremfor gjeldsslette for tidligere studenter.»

Kommentar: Tove Lie

Ap må finne ferske penger til gjeldssletting av studielån

— Veldig urimelig

Rektor Sunniva Whittaker ved Universitetet i Agder reagerer på at penger til ferdig utdannede kandidater skal tas budsjettet til høyere utdanning.

— Det er veldig urimelig at et slikt tiltak til ferdig uteksaminerte studenter skal gå av budsjettet for høyere utdanning, sier Whittaker til Khrono.

— Dette er jo mer et slags arbeidstiltak, og burde vært henvist til helt andre budsjetter og departementer, legger hun til. 

— Vi gjør veldig mye for å bistå kommuner, særlig kommuner med rekrutteringsutfordringer. Vi jobber med desentraliserte og fleksible utdanningstilbud, og har god dialog med kommunene om hvilke løsninger de tror vil fungere for dem, sier Whittaker og fortsetter:

— Og i denne dialogen med dem har aldri gjeldssletting kommet opp som et spørsmål, eller et forslag på løsning. Vi jobber med løsninger for å gi folk økt kompetanse der de bor.

Hun legger til at ordningen sikkert kan være en god ide i noen områder i landet, men slett ikke alle steder.

— Vi ønsker ikke at en økt satsing på dette tiltaket skal gå utover de allerede svært stramme budsjettene til universiteter og høgskoler, sier Whittaker.

— UiO er kritiske til kutt

Rektor ved Universitetet i Oslo (UiO), Ragnhild Hennum, sier de er opptatt av at studentene sikres mulighet til å studere uten å jobbe for mye ved siden av. 

— Men UiO er kritisk til kutt i bevilgninger til høyere utdanning og forskning for å øke ordningen for gjeldssletting som har vist seg å ha en begrenset distriktspolitisk effekt på bosetting. Regjeringen har varslet at det skal settes ned et utvalg om fremtidens ordninger for studielån og stipend, sier Hennum og legger til:

— UiO ser fram til en helhetlig gjennomgang av studiestøtten som skal vurdere ulike ordninger og insentivstrukturer på individnivå som støtter opp under å møte samfunnets behov for arbeidskraft og kompetanse.

Margareth Hagen, rektor ved Universitetet i Bergen (UiB), er også tydelig:

— Jeg mener det er utrolig viktig at regjeringen skåner sektorens budsjett i en vanskelig tid. Vi gjør allerede tøffe prioriteringer, sier Hagen.

statsbudsjettet 2026

43.960 mister mulighet til å slette studiegjeld. — Gedigent løftebrudd

Vil ikke ha dårligere resultat enn nullvekst

Rektor Lars Petter Jelsness-Jørgensen ved Høgskolen i Østfold sier han selvfølgelig har full forståelse for den dype frustrasjon som nyutdannede kandidater kjenner på i denne saken, all den tid de har tatt valg for seg selv og egen familie basert på lovnader om gjeldssletting. 

— Jeg har opplagt også forståelse for behovet for ordninger som sikrer tilgang til kompetanse i hele landet. Samtidig må ikke en reforhandling i Stortinget medføre økte kutt i rammene til sektoren. Vi har allerede tatt store grep for omstilling, og det er liten tvil om at jeg er bekymret for å bli påført ytterligere kutt, og for betydning for den kvalitet og oppfølging vi skal levere, sier Jelsness Jørgensen.

Rektor ved Universitetet i Stavanger, Klaus Mohn, er også opptatt av hvor penger  skal komme fra hvis regjeringen snur.

— Skulle det være slik at man i forhandlingene kommer til å prioritere mer penger til gjeldssletting, er det ikke naturlig at dette kommer fra Kunnskapsdepartementets budsjett. Vi er forespeilet nullvekst, og et dårligere resultat syns jeg ikke vi skal få, sier Mohn.

Bør satses på

Rektor ved Høgskulen på Vestlandet, Gunnar Yttri, er opptatt av løftebruddet.

— Når ordningen faktisk er politisk vedtatt innført og er kunngjort slik den er, er det selvsagt at den må satses på og prioriteres. Studenter i dag, for en stor del unge mennesker i etableringsfasen, trenger forutsigbare vilkår i planleggingen av liv og arbeidsliv. Finansieringen bør være slik den ble vedtatt i utgangspunktet, sier Yttri.

Dag Rune Olsen er rektor ved UiT Norges arktiske universitet, og trekker fram at sletting av deler av studielånet har fungert bra i de områdene som er omfattet av ordningen. 

— Men den må brukes med omhu og i de områdene regjeringen mener er aller viktigst, for eksempel av nasjonal betydning sikkerhetspolitisk. Ellers vil ordningen utvannes, sier Olsen og legger til:

— Hvor regjeringen skal finne inndekning for sine utgifter, overlater jeg til regjeringen.

— Må ha rammer som muliggjør høy kvalitet

Peer Jacob Svenkerud er rektor ved Universitetet i Innlandet. Han peker på at store deler av sektoren har fått trekk i rammene i forslag til statsbudsjett. 

— Også Universitetet i Innlandet. Som flercampusinstitusjon og et regionalt forankret universitet er en nedskriving av studenters studielån isolert sett positivt, da det vil kunne ære med på å sikre at kompetanse blir værende i hele landet. For sektoren som helhet vil en ytterligere innstramming av rammer gitt at en slik saldering tas av rammen til Kunnskapsdepartementet ramme alle institusjoner, hvor nesten alle i en form eller annen står ovenfor budsjettkutt og omstilling, sier Svenkerud og legger til:

— Hvordan dette i så fall skal dekkes inn må være opp til regjeringen. Vår primæroppgave er å utdanne kandidater for utdannelse av høy kvalitet. Det krever rammer som muliggjør dette.

Rektor Pia Cecilie Bing-Jonsson ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) er også tydelig på at hvis regjeringen vil utvide gjeldssletteordning må det prioriteres innenfor helheten av forslaget til statsbudsjett. 

— Dette må også ses i forhold til andre temaer som kommer opp i forestående budsjettforhandlinger, sier Bing-Jonsson.

USN-rektoren peker også på UH-sektoren har tilnærmet nullvekst i forslag til statsbudsjett for 2026. 

— Et ytterligere kutt i budsjettet for høyere utdanning og forskning for å finansiere gjeldssletting for enkelte som bosetter seg i distriktene, vil gå utover studietilbudet til de mange som søker seg til høyere utdanning fra hele landet, sier Bing-Jonsson.

Forskere og studenter kritiske

I sin høringsuttalelse skrev Forskerforbundet at de er kritiske til et forslag der svært store ressurser ikke skal gå til utvikling av utdanningstilbud og kvalitetssikring, men i stedet til en ordning for gjeldsslette i alle kommuner i sentraliseringsklasse 5 og 6.

De trakk også fram at den økonomiske situasjonen ved universiteter og høgskoler er prekær.

Forskerforbundet la også til: «Siden Regjeringen Solberg startet med sine effektiviseringskutt utgjør sektorens akkumulerte reduksjon i grunnbevilgningene 2,75 mrd. kroner med årets budsjett. Kuttene rammer studentene, fagmiljøene og den samlede kunnskapsberedskapen.»

Norsk studentorganisasjon var også svært negative til hele ordningen i sin høringsuttalelse. De trakk fram at de 1,3 milliardene regjeringen foreslo i første omgang burde brukes til utdanningspolitiske tiltak, heller enn distriktspolitiske tiltak, og at denne distriktspolitiske satsingen bør ikke tas fra kunnskapsdepartementets budsjett. 

Studentorganisasjonen avsluttet slik: «NSO støtter ikke regjeringens forslag, og ber om at midlene, 1,3 milliarder, det er skapt forventning om at skal gå til gjeldssletting i 2026, prioriteres til å øke studiestøtta for alle studenter.»

NMBU var de eneste positive fra universitets- og høgskolesektoren i høringen. Dette er et viktig tiltak for å møte kompetanseutfordringene i distriktene, skrev daværende rektor, Siri Fjellheim, i en kort uttalelse.

statsbudsjettet

Støre gikk bort fra løftet til Hege. — Veldig skuffende

Endringslogg

20. oktober, klokken 23.18: Sitater fra to rektorer til på plass. USN-rektor Pia Cecilie Bing-Jonsson og Peer Jacob Svenkerud, Universitetet i Innlandet.