Regjeringen avvikler regional ordning for forskning i bedrifter

— Dette er stusslige nyheter for næringslivet og et underlig grep fra en regjering som har som mål at Norges næringsliv skal ta en større del av ansvaret for forskning, sier Bjarne Sverkeli, rådgiver i avdeling for næring og inkludering i Agder fylkeskommune.

I statsbudsjettet for 2026 foreslår regjeringen å legge ned programmet Forregion — Forskingsbasert innovasjon i regionene, som hjelper bedrifter i gang med forskning. Begrunnelsen for kuttet på 60,2 millioner kroner er å frigjøre midler til andre formål.

Dette kuttforslaget kommer etter at de regionale forskningsfondene ble lagt ned i 2024, den gang med begrunnelse at det fantes flere andre finansieringskilder for regional og næringsrettet forskning, blant annet Forregion-programmet.

Regjeringens mål er at forskning og utvikling i næringslivet skal utgjøre 2 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP). I 2023 var andelen 0,92 prosent.

1800 bedrifter fikk støtte

I 2024 fikk i underkant av 1800 bedrifter landet rundt støtte gjennom Forregion-ordningen, noe som har resultert i om lag 400 søknader om støtte til forskningsprosjekter, ifølge forslaget til statsbudsjett for 2026. Det har vært gjennomført 146 forprosjekter, 40 mobiliseringsprosjekter og arrangert 114 nettverksmøter, noe som har bidratt til å øke næringslivets deltakelse i FoU-prosjekter nærmest i alle fylker, heter det.

— Regjeringens kuttforslag betyr at det ikke lenger finnes ett eneste regionalt innrettet forskningsvirkemiddel for næringslivet. Indirekte går dette også utover våre FOU-institusjoner, særlig instituttsektoren, som mister del av inntektsgrunnlaget og et viktig tidlig kontaktpunkt mot næringslivet, sier Sverkeli i Agder fylkeskommune.

Som en del av ordningen jobber over 100 kompetansemeglere i hele landet med å hjelpe næringslivet med å se hvilke muligheter som ligger i forskning.

— Dette kuttet vil svekke rekrutteringen av bedrifter som bruker forskning i innovasjonsarbeidet. Dette er egentlig like viktig som prosjektstøtten, sier Sverkeli.

— Forregion var det laveste trinnet på trappa, og et springbrett videre mot søknader til både Forskningsrådet og EU, legger han til.

statsbudsjettet 2026

8 av 16 departementer ligger an til å bruke mindre på forskning

Utviklet klemmeball

Grasp i Kvinnherad kommune er en av bedriftene som har fått forskningsstøtte gjennom Forregion. Bedriften har utviklet en ball som pasienten har i hånda og som har sensorteknologi som registrerer når, hvor hardt og hvor lenge en person klemmer på ballen. Slik blir det lettere for helsepersonell å forstå om pasienten opplever smerte, uro eller mestring.

Bedriftens leder, Tormod Gjerde Opdal, sier at Forregion har hatt stor betydning for dem.

— Vårt produkt er nå en kompetansebasert løsning. Hovedgrunnen til dette er muligheten til å drive forskningsbasert innovasjon gjennom ulike riktige og velfungerende ordninger, der Forregion er en av disse. Når produktet nå er på vei ut i et krevende internasjonalt marked, er forskning avgjørende for å lykkes, sier han.

systemmeldingen

Vil at bedriftene spytter inn mer penger i spleiselag mellom stat og næringsliv

— Må prioritere strengere

Statssekretær Emil Raaen (Ap) i Kommunal- og distriktsdepartementet viser til at vi er inne i en tid med harde prioriteringer i de offentlige budsjettene. I statsbudsjettet for 2026 foreslår regjeringen å redusere totale bevilgningene til distrikts- og regionalpolitiske tilskudd med om lag 220 millioner. 

— Bakgrunnen for reduksjonen er behovet for å frigjøre midler til andre prioriterte formål. Det vil bli harde prioriteringer framover som berøre gode formål, som Forregion, sier Raaen.

Han påpeker at det fremdeles vil være betydelige midler til innovasjon og næringsutvikling, og at regjering står fast ved målet om å styrke forskningen i næringslivet. 

— Likevel må midlene prioriteres strengere og vi må passe på at virkemidlene er effektive, sier han.

Reaksjoner i Vestland

Også på Vestlandet skaper kuttforslaget reaksjoner. Mens fylkeskommunen har ansvar for ordningen, er Høgskulen på Vestlandet og Vestlandsforsking forskningspartnere for bedriftene. I Vestland fylke fikk 150 bedrifter støtte i fjor.

— Nå forslår regjeringen å kutte hele ordningen på 60 millioner kroner med et pennestrøk, uten utredning eller å snakke med de som forvalter ordningen. Det er svært overraskende og vil svekke næringslivet på Vestlandet, skriver prorektor Øyvind M. Berge ved Høgskulen på Vestlandet, direktør Anne Karin Hamre i Vestlandsforsking og fylkesordfører Jon Askeland i Vestland i et debattinnlegg i Khrono.

I kronikken skriver de at kuttet vil gå ut over små og mellomstore bedrifter som er i en oppstartsfase. Disse mangler ofte tid, økonomi og kompetanse til å arbeide systematisk med forskning, og til å orientere seg mot forskningsmiljøer som kan bidra i utviklingen.

— Gjennom en kompetansemegler, som kjenner både næringsliv og forskingsmiljøer i regionen godt, får bedriftene gratis rettledning, hjelp til søknader og kontakt med aktuelle forskingsmiljøer. Dette gjør bedriftene i stand til å delta i store nasjonale og internasjonale forskingsprogram, som Horisont Europa, verdens største forskings- og innovasjonsprogram, skriver de.

Debatt ● Øyvind M. Berge, Anne Karin Hamre og Jon Askeland

Eit statsbudsjett som svekkar innovasjonskrafta på Vestlandet

Regionale fond lagt ned i fjor

I oktober 2023 kom regjeringen med forslaget om å legge ned de regionale forskningsfondene (RFF), noe som ble gjennomført i 2024. Midlene skulle gå til en ny satsing på forskning, innovasjon og kunnskap i kommunehelsetjenesten.

— Omdisponeringen er et resultat av en tydelig prioritering for å møte kommunenes behov for mer kunnskap og kompetanse. Det finnes flere andre finansieringskilder både for regional forskning og næringsrettet forsking, for eksempel Forregion-programmet, Skattefunn og Forskingsrådets ordning for innovasjonsprosjekter i næringslivet, het det i begrunnelsen.

Kommunenes organisasjon KS var sterkt kritisk til nedleggelsen av de regionale forskningsfondene, samtidig som styreleder Gunn Marit Helgesen sa at det var positivt at regjeringen satset på Kommunenes samarbeidsarena for forskning (KSF) som kunnskapssystem for kommunesektoren.

Forskning

Gir en halv milliard ekstra til bane­brytende forskning