8 av 16 departementer ligger an til å bruke mindre på forskning

I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026 har bevilgningen til forskning og utvikling en realvekst på 1,8 prosent. Ser man tilbake til saldert budsjett for 2024, er det likevel en nedgang på 1,2 prosent, viser beregninger Khrono har gjort.

Bevilgninger til forskning og utvikling blir gitt gjennom alle departementene. Forslag til statsbudsjett for 2026 viser at 8 av 16 departementet har reell nedgang i sine budsjetter til forskning og utvikling.

De åtte med realnedgang

Størst nedgang har Kommunal- og distriktsdepartementet med 23,6 prosent nedgang, Digitaliseringsdepartementet med en nedgang på 13,7 prosent og Utenriksdepartementet med en nedgang på 13,2 prosent. 

Det skjer fra år til år omreguleringer av budsjettposter, og dette kan være forklaringer på noen av endringene. Alle tall her er hentet fra budsjettdokumentene slik de framgår av forslag til statsbudsjett for 2026. 

Beregningene for budsjettene til forskning og utvikling er gjort med bakgrunn i statsbudsjettanalysen for 2025 fra Statistisk sentralbyrå (SSB). I budsjettdokumentet til Kunnskapsdepartementet presiseres det at talla er svært usikre, og at endelige tall for bevilgningene til forskning og utvikling blir lagt fram sommeren 2026.

I tillegg til nevnte tre departementene har også Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Forsvarsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Landbruks- og matdepartementet realnedgang i sine budsjetter til forskning og utvikling.

Til sammen utgjør det reelle kuttet på disse åtte departementenes budsjetter 853 millioner kroner fra 2025 til 2026.

Se tallene for det enkelte departement nederst i artikkelen.

statsbudsjettet 2026

Regjeringen satser tungt på teknologi. Nullvekst for universiteter og høgskoler

Store forskjeller

Det er store forskjeller mellom departementene i størrelsen på bevilgningene. Tre departementer har særlig store budsjetter for forskning og utvikling. Det er Kunnskapsdepartementet med 26,5 milliarder, Helse- og omsorgsdepartementet med 7 milliarder og Nærings- og fiskeridepartementet med 5,4 milliarder kroner. 

Bevilgninger over Kunnskapsdepartementets budsjett står alene for mer enn halve budsjettet til forskning og utvikling i 2025. Om lag 30 prosent av Kunnskapsdepartementet budsjett går til forskning og utvikling, for næringsdepartementet er andelen beregnet til 22 prosent. Rundt 18 prosent av bevilgningene over Digitaliserings- og forvaltningsdepartementets budsjett anslås å gå til forskning og utvikling. Dette viser en gjennomgang presentert i Indikatorrapporten som er utarbeidet av Forskningsrådet.

Oversikten over departementenes bevilgning til forskning og utvikling viser også at det er seks departementer som ligger under en halv milliard i sine satsinger til forskning og utvikling.

statsbudsjettet 2026

29 av 36 universiteter og høgskoler får kutt i budsjettene

Forsvarsdepartementet forklarer nedgang

Forsvarsdepartementet er et av departementene med reduksjon i sin bevilgning fra 2025 til forslag til statsbudsjett for 2026. 

— Satsingen på langsiktig kunnskapsutvikling gjennom Forskningsrådet vil trappes opp over flere år fordi det tar tid å lyse ut, mobilisere søkere og dernest tildele midler. Bevilgningsnivået er gitt av når tiltakene er forventet å komme til utbetaling. Bevilgningsnivået vil derfor variere fra år til år, opplyser Forsvarsdepartementet til Khrono.

Departementet legger til at bevilgningsnivået er fastsatt i tråd med budsjettinnspill fra Forskningsrådet og Kunnskapsdepartementets planer for forskning og utvikling i forsvarssektoren.

— For å vurdere den totale størrelsen på satsingen kan det være mer relevant å se på tilsagnsfullmakten enn bevilgningsnivået på posten. Tilsagnsfullmakten på posten er 450 millioner kroner, skriver forsvarsdepartementet til Khrono og legger til:

— Tilsagnsfullmakten er knyttet til satsing på kvanteteknologi, støtte til norske bedrifters søknader til Det europeiske forsvarsfondet (EDF) og FoU-satsinger som beskrevet i Langtidsplanen for forsvarssektoren. Tilsagnsfullmakten gir mulighet til å forplikte midler med utbetaling i kommende budsjettår.

— Bør opp fra 23 til 30 prosent

Deler av bevilgningene fra departementene til forskning og utvikling blir kanalisert gjennom Forskningsrådet. Det har vært realnedgang i bevilgningene til Forskningsrådet siden 2018. Nedgangen i 2025 skyldes til dels tekniske forhold som følge av omlegging fra netto- til bruttobudsjettering av Forskningsrådet.

Mari Sundli Tveit, direktør for Forskningsrådet, sier at de ser en liten realvekst i budsjettforslaget fra 2025 til 2026, men ønsker at Forskningsrådets andel av offentlig forskning øker. 

— Forskningsrådets andel av offentlig forskningsfinansiering har gått ned fra om lag 26 prosent i perioden 2011—2019 til 23 prosent i 2024. Vi mener at ved vekst i de generelle budsjettene til forskning og utvikling bør andelen av de offentlige midlene som kanaliseres gjennom Forskningsrådets konkurransearenaer over tid økes til 30 prosent, sier Tveit til Khrono. 

Hun trekker fram at en nasjonal konkurransearena av et betydelig omfang og volum vil gjøre det mulig å få til en balansert og strategisk integrasjon av nasjonale forskningsmidler og internasjonale forskningsmidler, spesielt knyttet til neste Horisont Europa. 

— En nasjonal konkurransearena vil også bidra til å utløse betydelig medfinansiering fra næringslivet, sier Tveit. 

— Vi må ikke sakke enda mer akterut

Tveit får støtte fra Agnes Landstad, daglig leder for Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA).

Hun viser til at økningen i forsknings- og utviklingsbudsjettene i stor grad har gått til institusjonene, på bekostning av de åpne konkurransearenaene, som Forskningsrådet.

— Vi mener at de åpne konkurransearenaene må styrkes. Vi mener at andelen til Forskningsrådet av de samlede midlene til forskning og utvikling bør økes til 30 prosent. Det er ingen risiko å bruke konkurranse — det er jo de beste prosjektene som vil vinne, sier Landstad.

Hun peker på at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett opprettholder målet om at én prosent av BNP skal investeres i offentlig satsing på forskning og utvikling, og to prosent fra næringslivet. I budsjettforslaget utgjør de offentlige investeringene i forskning og utvikling 0,95 prosent, og når altså ikke målet om 1 prosent.

— Vi ligger allerede langt bak våre naboland i forskningsinvestering for økt konkurransekraft, bærekraft og trygghet, og også bak de satsingene som nå diskuteres og gjennomføres i EU. Vi må ikke sakke enda mer akterut, sier Landstad.

Hun trekker også fram at offentlige etater, som for eksempel Samferdselsdepartementet, har mange store og langsiktige investeringsprosjekter, men satser lite på forskning.

— Her burde man satt av midler til forskning i de store samferdselsprosjektene. Slik forskning vil bidra til større effektivitet, bedre kvalitet og gi kunnskap som kan gjenbrukes i andre prosjekter. Det er i praksis et budsjettnøytralt tiltak, sier hun.

— Ikke bra nok

Ved inngangen til 2025 ble det dannet en ny Kunnskapsallianse, der ni organisasjoner er med. Alliansen ønsker seg tverrpolitisk enighet om langsiktig, kraftfull og forutsigbar finansiering av forskning og innovasjon. Slik man har sett partiene har klart å enes om satsing innen områdene for forsvar, helse, energi og sikkerhet.

— Indikatorrapporten bekrefter at vi er langt unna en kraftfull satsing på forskning i Norge. Den flater ut og fjorårets samlede bevilgning til forskning og utvikling var den laveste siden 2017, svarer alliansen samlet på spørsmål fra Khrono.

— Hvis vi løfter blikket og ser litt framover i tid, så er denne innsatsen langt ifra bra nok. Norge burde investere en mye større andel av samfunnets ressurser i forskning og innovasjon, både av hensyn til fremtidige arbeidsplasser og skatteinntekter, og av hensyn til alle samfunnsutfordringene vi skal løse.

— Hvor stor burde satsingen på forskning og utvikling være?

— I Kunnskapsalliansen anbefaler vi at de offentlige investeringene i forskning og utvikling økes til 1,25 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP). Det er ikke noe som kan gjøres i ett statsbudsjett. Det beste ville vært et forpliktende, tverrpolitisk forlik som sikret en forutsigbar opptrapping av forskningsbevilgningene over tid, sier Jorunn Dahl Norgård, fagsjef i Forskerforbundet, på vegne av Kunnskapsalliansen.

Hun legger til at alliansen i tillegg savner tydelige incentiver og tiltak som får opp næringslivets FoU-innsats, blant annet økt satsing på innovasjonsprosjekter i næringslivet (IPN) og mer midler til nærings-ph.d.

Bekymret for gjeldssletteordning

— Hvilke tiltak/grep savner dere?

Dahl Norgård svarer at Kunnskapsalliansen i tillegg til å savne et ekstra løft i forskningsinvesteringene, har en helt konkret bekymring for 2026-budsjettet.

— Khronos gjennomgang viser at 29 av 36 universiteter og høgskoler kommer ut i minus med budsjettforslaget, og det kan bli enda verre etter forhandlinger om gjeldssletteordningen. Den kan ikke finansieres med ytterligere kutt i bevilgningene til universiteter og høgskoler. Det rammer dagens studenter og kvaliteten på både forskning og utdanning. Det beste ville vært hvis budsjettforhandlingene løftet grunnbevilgningene til både universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter. Og sikret en bedre studiefinansiering, sier hun.

Stortinget må nå finne dekning for nesten 900 millioner etter at ordningen for sletting av studiegjeld skal inn i statsbudsjettet for alle de opprinnelig foreslåtte 189 distriktskommunene.

statsbudsjettet 2026

43.960 mister mulighet til å slette studiegjeld. — Gedigent løftebrudd

Håper også forskning blir skjermet

Agnes Landstad trekker fram at det er positivt at regjeringen har valgt å skjerme forskning og utvikling i en tid der mange andre områder opplever kutt.

— Vi håper inderlig at forskning og utvikling fortsatt blir skjermet i det som ser ut til å bli tøffe budsjettforhandlinger, sier Landstad.

Hun minner om at budsjettene til forskning og utvikling, og hvor stor andel de utgjør av BNP, også påvirkes av kronekursen og endringer i BNP, som igjen henger sammen med ytre forhold.

— Kontingenten til EUs programmer varierer blant annet med endringer i BNP og kronekurs, og dette påvirker størrelsen på budsjettet til forskning og utvikling på Kunnskapsdepartementets budsjett, sier Landstad.

statsbudsjettet 2026

Dypt bekymret etter Aps snuoperasjon

Landstad understreker at FFA er svært fornøyd med teknologiprofilen i budsjettet, og ikke minst med den nye satsingen gjennom et samarbeid mellom Kunnskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet — forskningsprogrammet for forsvarsevne, samfunnssikkerhet og beredskap som lyses ut gjennom Forskningsrådets konkurransearena.

— Her skal det lyses ut 132 millioner kroner årlig i fem år, med mulighet for tre års forlengelse. Dette er svært positivt, sier hun. Gjennom denne satsingen kan uavhengige forskningsinstitutter bidra mer til styrket forsvarsevne med sin kapasitet og kompetanse, og det er bra for Norge.

Endringslogg

Onsdag 29.10.2026, kl. 09.05: Har lagt til en ytterligere presisering om anslagene for bevilgninger til forskning og utvikling over statsbudsjettet og endret tittel deretter.