Setter av to milliarder i et fond til grunnforskning

Styret i Stiftelsen Det Norske Veritas har besluttet å sette av to milliarder kroner som vil generere avkastning i størrelsesorden 50—100 millioner kroner per år. Avkastningen er utelukkende viet til vitenskapelig grunnforskning.

Rektor ved Universitetet i Bergen, Margareth Hagen, er veldig begeistret for beslutningen.

— Et betydningsfullt og fremtidsrettet bidrag til vitenskapelig grunnforskning, skriver hun på sin facebookprofil. 

Hun legger til:

— Grunnforskning er selve motoren for ny kunnskap og innovasjon og avgjørende for å møte de store samfunnsutfordringene vi står overfor. At en stor norsk stiftelse som DNV velger å investere så tungt i dette, er inspirerende og viktig for hele kunnskapssektoren. Stor takk til Remi Eriksen Jon Fredrik Baksaas og Stiftelsen Det Norske Veritas for å gå foran og vise vei, skriver Hagen.

Baksaas: — Vi er stolte

I en pressemelding skriver stiftelsen at denne forskningsfinansieringen vil starte med et nordisk fokus, og vil være rettet mot ikke-kommersiell, grunnleggende forskning utført av universiteter innen felt relatert til stiftelsens formål om å sikre liv, verdier og miljø.

— Vi er stolte av å kunne etablere et forskningsfond av denne størrelsen. Dette er et viktig og langsiktig bidrag til å styrke grunnforskning i Norden. Vi håper at fondet vil ha positive ringvirkninger for næringsliv, samfunn og mennesker, sier Jon Fredrik Baksaas, styreleder i Stiftelsen Det Norske Veritas, ifølge pressemeldingen.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland er fornøyd. Hun sier som hun har sagt før: For å løse de store samfunnsutfordringene, trengs enda flere private aktører som investerer i forskning.

— Dette er strålende nyheter. Et forskningsfond i denne skalaen vil ha stor betydning for norsk og nordisk grunnforskning. Jeg vil gi stor honnør til kunnskapsbedriften DNV som her går foran og løfter forskningen, sier Aasland.

— Forskningsfondet vil støtte grunnforskning innen sikkerhet, bærekraft og digitale systemer for å fremme vitenskapelige fremskritt og kunnskapsutvikling. Dette vil skape et grunnlag for verdiskaping innen områder som autonomi, kritiske nye råmaterialer, og bærekraftige samfunn, uttaler Remi Eriksen, konsernsjef i DNV og daglig leder i Stiftelsen Det Norske Veritas.

forskningsmeldingen

Abelia: Trenger en enda mer konkret satsing på forskning og innovasjon

Lanserte fond, hvor ble det av?

I februar 2025 lanserte de to statsrådene Sigrun Aasland og Kari Nessa Nordtun forslaget om et nytt forskningsfond for å styrke forskningsinnsatsen i næringslivet.

Det var ventet at et slikt fond skulle ha en sentral plass i systemmeldingen om forskning som kom 18. mars 2025, men slik gikk det ikke. Et slik fond omtales ikke, men etableringen av et slik fond skulle behandles på Arbeiderpartiets landsmøte.

Da meldingen Sikker kunnskap i en usikker verden ble behandlet i Stortinget het det i innstillingen fra Utdannings- og forskningskomiteen: «Et flertall, partiene Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, ber regjeringen vurdere hvordan statlig eierskap i virksomheter og investeringer gjennom statlige investeringsfond kan fremme intensitet innen forskning og utvikling i norsk næringsliv. Regjeringen blir bedt om å komme tilbake til Stortinget med en plan for dette.»

forskning

Ber om en utredning av fond og vil ha bedre samordning

— Er det Kunnskapsdepartementet som holder i dette og hvor står saken?

— Dette arbeidet er høyt prioritert. Denne våren har næringsministeren og jeg sammen invitert til en møteserie med representanter for forskning, næringsliv og virkemiddelapparat for å utforske hva vi kan gjøre for å utløse mer samarbeid, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland til Khrono.

— I august lanserte regjeringen Kvantespranget, et forskningsprogram som skal koble næringsliv og våre fremste forskningsmiljøer innen ett konkret felt av stor betydning for vår konkurransekraft og trygghet. Vi jobber også med hva slags innretning og hvilke virkemidler som kan være best egnet til å mobilisere økte private bidrag til forskning og utvikling, og supplere den betydelige offentlige innsatsen Norge legger i forskningsfinansiering, sier Aasland.