forskning

Ber om en utredning av fond og vil ha bedre samordning 

Torsdag fikk Stortinget overrakt innstillingen om stortingsmeldingen om forskningssystemet. Det fremmes flere krav til regjeringen.

Lise Selnes (Ap), er saksordfører for behandlingen av systemmeldingen om forskning i Stortinget.
Publisert Sist oppdatert

Det var stor glede i en rekke forskningsmiljøer da stortingsmeldingen om forskningssystemet (systemmeldingen) ble lagt fram i mars. Regjeringen Støre sa at den ville reversere kravet om norskopplæring for utenlandske forskere og stipendiater, og at den vil gjøre tiltak knyttet til studieavgiften for internasjonale studenter.

FAKTA

Stortingsmeldingen om forskningssystemet

  • I sin langtidsplan for forskning og høyere utdanning (2023—2032) varslet regjeringen at den skal «foreta en gjennomgang av Forskningsrådet og dets roller og funksjoner i det norske forskningssystemet.»
  • Blant annet basert på denne har regjeringen fredag 21. mars 2025 lagt fram en stortingsmelding om forskningssystemet «Sikker kunnskap i en usikker verden».
  • Regjeringen har gjennomført to store innspillsrunder om meldingen og etter første runde slo man fast at det ikke var aktuelt å røre Forskningsrådets posisjon og funksjon.
  • Innstillingen fra utdannings- og forskningskomiteen blir lagt fram torsdag 15. mai, og meldingens kal debatteres 22. mai i Stortinget.
  • Da meldingen ble lansert var det særlig forslag om å fjerne norskkrav for internasjonale forskere og tiltak knyttet studieavgift for internasjonale studenters om fikk oppmerksomhet.
  • Forslag om et nytt forskningsfond blir knapt berørt i meldingen, selv om dette var et tema som ble løftet fram av forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland tidligere i vinter.

Torsdag 15. mai fikk Stortinget overlevert innstillingen om stortingsmeldingen fra utdannings- og forskningskomiteen.

Debatten i Stortinget skal foregår 22. mai. Saksordfører er Lise Selnes, Arbeiderpartiet.

Vedtakene som går til Stortinget

I hovedsak slutter alle partiene seg til hovedinnholdet i stortingsmeldingen «Sikker kunnskap i en usikker verden». Men på noen punkter skiller de lag, og fire ulike vedtaksforslag sendes Stortinget og debatten som skal være der.

Komiteen har samlet seg om et vedtak der den ber Stortinget legge fram en konkret plan for Stortinget våren 2026 med forslag til hvordan en kan sikre bedre samordning for å styrke norsk forskning, utvikling og innovasjon.

Her får altså Kunnskapsalliansen støtte der de sterkt ønsker seg en bredt forskningsforlik i Stortinget, slik man har fått til på forsvarsområdet.

Vil ha utreding av et investeringsfond

Et flertall, partiene Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, ber regjeringen vurdere hvordan statlig eierskap i virksomheter og investeringer gjennom statlige investeringsfond kan fremme intensitet innen forskning og utvikling i norsk næringsliv. Regjeringen blir bedt om å komme tilbake til Stortinget med en plan for dette.

Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Venstre ber regjeringen gjennom en ny langtidsplan for forskning og høyere utdanning komme med konkrete forslag til hvordan en kan øke kommersialiseringen av norsk forskning.

Og til slutt ber partiene Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre regjeringen i sin oppfølgingen av systemmeldingen om å vurdere tiltak for å styrke studentinvolvering i forskningen, og å tilrettelegge for studentdrevne forsknings- og innovasjonsprosjekter.

I tillegg til disse vedtaksforslagene fremmes det en rekke andre innspill og endringer som ikke har oppnådd flertall i komiteen.

Opplever bred støtte

— Jeg er spent på Stortingets behandling av systemmeldingen, men jeg har jo opplevd at det er bred støtte for hovedpunktene i denne meldingen, sa Sigrun Aasland, til Khrono i forkant av at innstillingen ble kjent. 

Hun la til:

— Så jeg håper det blir slik. Dette er likevel en fin anledning til å få opp debatt om forskningspolitikk i Stortinget og det er jo helt supert. Så gleder meg til den, men jeg har ikke oppfattet noe annet enn at vi er på et riktig spor, sa Aasland.

Da systemmeldingen ble lagt fram i mars, var mange forskere særlig glade for at regjeringen signaliserte at kravet til norskopplæring for internasjonale forskere skulle fjernes. Forslaget om dette har allerede vært på høring.

I tillegg signaliserte regjeringen også at det vil komme endringer i ordningen med studieavgift for internasjonale studenter. Så langt er det ikke avklart hvilke endringer dette vil innebære.

Studentene: Takker

Venstre, SV og Rødt fremmer et mindretallsforslag om at de ber regjeringen om å fjerne studieavgift for studenter som kommer fra land utenfor EU/EØS og Sveits, i statsbudsjettet for 2026. Dette skaper stor glede i Norsk studentorganisasjon (NSO).

— Vi er utrolig glade for at vi har partier som SV, Venstre og Rødt som tør å stemme for det de står for. Tusen takk til SV som har fremmet forslaget og for at også Venstre og Rødt tar kampen for oss studenter, sier leder i NSO, Kaja Ingdal Hovdenak.

— Jeg ønsker å minne de andre partiene om at det ikke er noen skam å snu, voteringen skjer i Stortinget neste uke. 

Hovdenak håper også at flere partier ønsker å stemme for å knytte studiestøtten til grunnbeløpet i folketrygden (G), for å sikre en bedre og mer forutsigbar studiestøtte.

Kaja Ingdal Hovdenak, leder NSO
Grete Wold, stortingsrepresentant SV
Hege Bae Nyholt, stortingsrepresentant  Rødt
Sveinung Rotevatn, stortingsrepresentant Ventre
Hege Bae Nyholt, stortingsrepresentant Rødt, Sveinung Rotevatn, stortingsrepresentant Ventre, Grete Wold, stortingsrepresentant SV og Kaja Ingdal Hovdenak, leder NSO foran Stortinget torsdag.

Høyre: For lite konkrete

— Det er et mørkt bilde rundt oss som utfordrer oss som folk, og som nasjon. Samtidig er det håp og muligheter, og viktige svar ligger i kunnskap. Det er en klar forventning fra meg at regjeringen følger opp i handling det de har løftet fram, men vært altfor lite konkrete på i systemmeldingen, sa Kari-Anne Jønnes (H), om meldingen og Høyres innstilling til denne, tidligere denne uka.

— Vi må ha store ambisjoner, og Arbeiderpartiet har så langt ikke levert i sin periode, det er på høy tid å heve ambisjonene, sa Jønnes.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) trekker fram at Arbeiderpartiet ikke har inkludert regionale virkemidler for forskning som er tilpasset næringslivets og arbeidslivets behov. 

— Vi må vite mer om hvordan forskningsmidlene fordeles på ulike regioner og samspiller med lokale behov. Dette fremmer vi forslag om, sier Strand.

Ikke overraskende fremmer hun også forslag om norsk språkopplæring.

— Sp mener man bør videreføre språkkravet for utenlandske stipendiater. Viktig for å senke terskelen for å rekruttere flere til norsk arbeidsliv og styrke norsk som et fagspråk i akademia, sier Strand.

Powered by Labrador CMS