Håper at regjeringen fjerner studieavgiften

Torsdag 15. mai legger regjeringen Støre fram sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2025.

Samme dag legger også utdannings- og forskningskomiteen fram sin innstilling for Stortinget om stortingsmeldingen om forskningssystemet, systemmeldingen. Den skal debatteres i Stortinget 22. mai.

Flere håper at løfter som ligger i systemmeldingen blir lansert allerede med revidert budsjett. Helt konkret gjelder dette blant annet ordningen med studieavgift for utenlandske studenter.

forskningsmeldingen

Abelia: Trenger en enda mer konkret satsing på forskning og innovasjon

«I arbeidet skal det gjøres en vurdering av barrierer og behov for regelverksendringer og nye virkemidler, inkludert innretningen av studieavgiftsordningen og virkemidler for språkopplæring av forskere», heter det i systemmeldingen. 

— Vår viktigste sak er lik tilgang til høyere utdanning for alle, og da er både økt studiestøtte og å fjerne skolepenger for internasjonale studenter viktig, sier Kaja Ingdal Hovdenak, leder for Norsk studentorganisasjon (NSO).

— Vi er i et valgår, og det gir en unik mulighet for å sette studentenes kår på agendaen. Vi håper regjeringen og støttepartiene SV og Sp vil benytte denne anledningen og prioritere oss studenter, sier Hovdenak.

Når det gjelder krav om språkopplæring av forskere, har regjeringen allerede foreslått å fjerne kravet og forslaget har vært på høring.

Sp: Advarer mot distriktskutt

Marit Knutsdatter Strand er utdanningspolitisk talsperson for Senterpartiet, og en av de Arbeiderpartiet skal fri til for å få gjennomslag for budsjett og forskningsmelding.

— Vi vil advare Arbeiderpartiet mot å kutte i viktige distriktspolitiske satsinger innenfor universitets- og høgskolesektoren, sier Strand til Khrono. 

— Sigrun Aasland har stort sett bare reversert regjeringens egne grep etter at hun tok over som forsknings- og høyere utdanningsminister. Språkkravet for utenlandske stipendiater, skolepenger for internasjonale studenter og eksamensavgift er eksempler på reverseringspolitikken til Arbeiderpartiet på universitets- og høgskole-feltet. Men vi vil ikke akseptere flere reverseringer som for eksempel knyttet til desentralisert utdanning eller andre viktige distriktssatsinger, sier Strand. 

— Kommer torsdag

Forskning- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) holder kortene tett til brystet.

— Har du noen gode nyheter til universiteter og høgskoler i revidert nasjonalbudsjett som kommer torsdag?

— Det er et revidert nasjonalbudsjett som kommer torsdag, sier hun til Khrono, og noe mer vil hun ikke si i forkant.

Hun minner om at revidert budsjett er et revidert budsjett og ikke et nytt budsjett.

— Jeg har ikke store forventninger til det som kommer i revidert nasjonalbudsjett, men jeg har forventninger om at statsbudsjettet for neste år viser tydelig vilje og evne til å satse på forskning og kunnskap i krevende tider, sier Kari-Anne Jønnes. 

Hun er utdanningspolitisk talsperson for Høyre, og sitter i utdannings- og forskningskomiteen. 

Studiestøtte og skolepenger

NSO-leder Kaja Ingdal Hovdenak håper regjeringen vil komme studentbevegelsen i møte og knytte studiestøtten til folketrygdens grunnbeløp G i revidert nasjonalbudsjett.

På landsmøtet i april programfestet Arbeiderpartiet dette for neste programperiode, og det samme har flere andre partier gjort. 22. mai skal dessuten et representantforslag fra SV om å knytte studiestøtten til G behandles i Stortinget.

I sine innspill til revidert nasjonalbudsjett hadde NSO tre konkrete punkter: Gjennomføre gratis utdanning for alle, inkludert internasjonale studenter, fjerne eksamensavgiften ved gjentak av eksamen og reversere endringer i konverteringsordningen fra studielån til stipend.

Eksamensavgiften er allerede fjernet, men de to andre punktene gjenstår. 

— Studentministeren, som vi ønsker å kunne kalle Sigrun Aasland, har satt internasjonalisering på dagsordenen, så vi håper skolepengene blir fjernet, sier Hovdenak.

Når det gjelder konverteringsordningen, påpeker NSO at endringer i ordningen straffer studenter som ikke treffer drømmestudiet sitt på første forsøk, eller som ikke fullfører en grad. Dette håper de regjeringen vil reversere i revidert nasjonalbudsjett.

Tidligere har man fått konvertert 25 prosent av studielånet til stipend etter gjennomførte studiepoeng, og 15 prosent etter gjennomført grad. Nå er dette snudd, slik at man først etter endt grad får konvertert den største andelen på 25 prosent.

Vil redde sårbare småfag

Forskerforbundets leder Steinar A. Sæther mener regjeringen bør bruke anledningen i revidert nasjonalbudsjett til å redde viktige fagmiljøer og studietilbud som er truet av nedleggelse.

— Vi ser med økende bekymring på at studietilbud av nasjonal betydning står i fare for å forvitre, fordi de ikke lønner seg på kort sikt i dagens finansieringssystem. Universitetene og høyskolene er i en presset økonomisk situasjon, og det rammer utdanninger med få studenter. Selv om Norge trenger disse utdanningene, sier Sæther på Forskerforbundets nettsider.

Eksempler han trekker fram er utdanningen i kirkemusikk ved NTNU, videreutdanningen i aldring og eldres helse og landets eneste utdanning i tannteknikk.

Et annet eksempel er scenekunst, der Akademi for Scenekunst i Østfold er vedtatt lagt ned.

Sæther ber regjeringen etablere en nasjonal ordning for ivaretakelse av fag og studietilbud som står i fare for å forvitre og bli lagt ned, og dessuten iverksette en følgeevaluering av den nye finansieringsmodellen ved universiteter og høgskoler.

— Både vi i Forskerforbundet og flere andre ba om at den nye finansieringsmodellen for universiteter og høyskoler måtte konsekvensutredes før innføring, uten at det skjedde. Regjeringen vil gjennomføre en evaluering om fem år, men vi er redd det blir for lenge å vente. Når vi ser konsekvensene av den nye ordningen, mener vi det er klokt å evaluere raskt, sier Sæther.

Gleder seg til debatten i Stortinget

Det var stor glede i en rekke forskningsmiljøer da systemmeldingen ble lagt fram i mars. Regjeringen Støre sa at den ville reversere kravet om norskopplæring for utenlandske forskere og stipendiater, og de sa at de vill gjøre tiltak knyttet til skolepenger.

— Jeg er spent på Stortingets behandling av systemmeldingen, men jeg har jo opplevd at det er bred støtte for hovedpunktene i denne meldingen, sier Sigrun Aasland. 

Hun legger til:

— Så jeg håper det blir slik. Dette er likevel en fin anledning til å få opp debatt om forskningspolitikk i Stortinget og det er jo helt supert. Så gleder meg til den, men jeg har ikke oppfattet noe annet enn at vi er på et riktig spor, sier Aasland.

Systemmeldingen

Nytt fond skal få næringslivet til å investere mer i forskning

Høyre: For lite konkrete

— Det er et mørkt bilde rundt oss som utfordrer oss som folk, og som nasjon. Samtidig er det håp og muligheter, og viktige svar ligger i kunnskap. Det er en klar forventning fra meg at regjeringen følger opp i handling det de har løftet fram, men vært altfor lite konkrete på i systemmeldingen, sier Kari-Anne Jønnes (H).

Partiet har spilt inn en rekke store og små saker i arbeidet med meldingen i komiteen. Jønnes trekker fram at Høyre har som ambisjon om et samfunn med muligheter for alle. 

Systemmeldingen

Regjeringen vil fjerne omstridt norskkrav for utenlandske stipendiater

— Skal vi levere på disse ambisjonene, kreves sterke, norske universiteter og høgskoler med stort mangfold i studentmassen, og den faglige bredden som bidrar til at ulike mennesker møtes og eksponeres for ulike verdier og interesser. Det i seg selv er en styrke og verdi for det norske samfunnet, både i dag og i framtida.

Jønnes legger til at kunnskapssektoren er grunnmuren samfunnet.

— Derfor må vi ha store ambisjoner, og Arbeiderpartiet har så langt ikke levert i sin periode, det er på høy tid å heve ambisjonene.

Hun trekker også fram at Høyre ønsker at Norge skal ha miljøer som hevder seg i toppligaen, og derfor ønsker partiet å opprettholde og styrke de fremragende miljøene. 

— Høyres mål for kunnskapsnasjonen Norge er klart, vi skal bli bedre og sterkere, og vi skal samarbeide mer på tvers av sektorer og institusjoner, sier Jønnes.

Strand: Etterlyser regionale virkemidler

Marit Knutsdatter Strand (Sp) trekker fram at Arbeiderpartiet ikke har inkludert regionale virkemidler for forskning som er tilpasset næringslivets og arbeidslivets behov. 

Systemmeldingen

Edvard og May-Britt Moser jubler: — Våre viktigste krav er oppfylt

— Vi må vite mer om hvordan forskningsmidlene fordeles på ulike regioner og samspiller med lokale behov. Dette fremmer vi forslag om, sier Strand.

Ikke overraskende fremmer hun også forslag om norsk språkopplæring.

— Sp mener man bør videreføre språkkravet for utenlandske stipendiater. Viktig for å senke terskelen for å rekruttere flere til norsk arbeidsliv og styrke norsk som et fagspråk i akademia, sier Strand.