Kun én vil beholde kravet om studiepoeng i norsk. Det er ikke Språkrådet

Noregs Mållag er den eneste av totalt 33 institusjoner og organisasjoner som ønsker å beholde språkkravet om 15 studiepoeng i norsk for utenlandske stipendiater. Kravet ble innført til store protester fra en mer eller mindre samlet universitets- og høgskolesektor høsten 2024.

I slutten av mars presenterte regjeringen stortingsmeldingen om forskningssystemet. I meldingen kom det fram at regjeringen ønsker å fjerne det omstridte språkkravet.

Regelendringen ble sendt ut på høring, og denne uken gikk høringsfristen ut. Blant de 33 som har levert sine svar og innspill til regjeringen, er det kun Noregs Mållag som definitivt ønsker å beholde kravet om 15 studiepoeng.

Resten av svarene uttrykker, med noen få unntak, støtte til regjeringens forslag. Noen har levert mindre forslag til endringer av ordlyd i et eventuelt nytt regelverk, blant dem Språkrådet. Det kommer vi tilbake til.

universitetet i bergen

Vil ikke ha norskkrav for stipendiater

— Så smarte folk …

Først en kommentar fra Noregs Mållag, og leder Peder Lofnes Hauge, som er tydelig på at Mållaget mener at Kunnskapsdepartementet (KD) uttrykker lave ambisjoner for norsk fagspråk og at utenlandske stipendiater og postdoktorer også blir undervurdert.

— Så smarte folk klarer norskopplæring tilsvarende 15 små studiepoeng i løpet av åremålsperioden, sier Hauge bestemt til Khrono.

I høringssvaret fra Mållaget står det at organisasjonen stiller seg svært kritisk til forslaget om å fjerne kravet.

«Det er godt kjent at norsk fagspråk ikke ivaretar seg selv, og at presset fra engelsk er sterkt, spesielt i akademia (...) Situasjonen i akademia er slik at man må gå fra ord til handling og ta tydelige grep for å møte den store bruken av engelsk i akademia,» står det blant annet i høringssvaret.

— Den norske høyere utdanningssektoren må forstå at det kreves kraftige tiltak for å sikre at norsk er hovedspråket i akademia. Dessverre svikter universitets- og høgskolesektoren i sitt samfunnsoppdrag. Det vil føre til mindre formidling og kunnskapsspredning på norsk, og det er alvorlig, tilføyer Peder Lofnes Hauge overfor Khrono.

Senterparti-fanesak

I høringssvaret skriver Mållaget også at de mener kravet om gjennomføring av språkopplæring i norsk tilsvarende minst 15 studiepoeng innen åremålsperioden er over, er et tydelig, men rimelig krav.

«Stillingene som har dette kravet, driver ofte undervisning på bachelor- og masternivå og skal også være del av et fagmiljø som har som oppgave å utvikle norsk fagspråk. Slik er de også med på å skape språklig kultur i miljøet de arbeider i, selv om de er ansatt for en åremålsperiode,» står det videre.

— Hvor vanskelig kan det være for noen av de klokeste hodene å lære seg litt norsk — på et lavere nivå enn det ansatte i helsesektoren må mestre, spør Peder Lofnes Hauge retorisk.

Språkkravet var en fanesak for Senterpartiet, som hadde forsknings- og høyere utdanningsministeren fram til de brøt ut av regjeringen i januar. Tidligere statsråd Oddmund Hoel har forsvart kravet en rekke ganger mot den massive kritikken fra sektoren.

— Vi tar nødvendige grep for å bevare norsk som fagspråk og forhindre at engelsk blir hovedspråket i norsk høyere utdanning, uttalte den tidligere ministeren i fjor sommer.

Viser til andre sektorer

Språkrådet har også levert høringssvar til regjeringen, men i motsetning til Mållaget har ikke Språkrådet noen direkte innvendinger mot at kravet om 15 studiepoeng fjernes.

— Vi vil ikke at det skal være et krav, men det skal absolutt være et tilbud som alle stipendiater og postdoktorer bør få, sier Åse Wetås til Khrono.

Språkrådsdirektøren understreker at Språkrådet i sitt høringssvar kommer med flere merknader til potensielt uheldige konsekvenser av at de midlertidig utenlandske ansatte i universitets- og høgskolesektoren ikke får starte med norskopplæring med en gang de blir ansatt.

— Det er uansett ikke Språkrådet som skal definere virkemidlene i UH-sektoren. Det skal sektoren gjøre selv, med utgangspunkt i de overordnede føringene, lovverket og språkpolitikken. Når sektoren selv vurderer at kravet om 15 studiepoeng er lite hensiktsmessig, vil vi i første omgang peke på de uheldige konsekvensene det kan få når midlertidig ansatte ikke får tilgang til begynneropplæring i norsk, sier Wetås.

Språkdirektøren peker videre på at norsk akademia skiller seg ut fra mange andre arbeidsplasser i Norge når det gjelder språkopplæring.

— Generelt så trenger vi kanskje en litt annen samtale om hvorfor det er verdifullt å lære norsk for stipendiatene og postdoktorene. Studenter må kunne dokumentere B2-nivå og i det øvrige arbeidslivet er det stort sett formelle krav til norskkompetanse. Vi bør løfte fram de ekstra mulighetene som UH-sektoren får gjennom tilbudene ved de ulike institusjonene. Det er jo en positiv ting, og ikke en klamp rundt foten, sier Wetås.

I høringssvaret fra Språkrådet står det følgende:

«Ansatte i stipendiat- og postdoktorstillinger vil ha større muligheter for å få innpass i det norske arbeidsmarkedet når åremålet er over, dersom de har visse kunnskaper i norsk. I faste stillinger både innenfor og utenfor akademia vil det svært ofte være behov for norskkunnskaper. Ansatte i åremålsstillinger må dessuten kunne forholde seg til norske lover og regler og norsk forvaltning, både i åremålsstillingen og i de stillingene de eventuelt vil søke i Norge. Da vil det være en fordel med en viss kjennskap til norsk språk, og begynneropplæringen (avgrenset til 15 studiepoeng) var ment å legge til rette for at midlertidig ansatte i akademia kunne få en god start i prosessen med å lære norsk.»