Roper varsko om kirke­musikk­utdanningen og andre sårbare fagmiljøer

En rekke sentrale aktører innenfor utdannings-, kultur- og kirkesektoren har nå samlet seg om en felles bekymringsmelding til myndighetene.

«Små fag av nasjonal betydning er truet», skriver ledere for Kirkerådet, Norges musikkhøgskole, NTNU, Universitetet i Stavanger, fagforeningen Creo og Hovedorganisasjonen KA (Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon) i et debattinnlegg i Khrono.

Debatt ● Leif Holst Jensen

Kunst­utdanningene forsvinner fra departementets bord

Mye på spill

Og det er kirkemusikken de nå roper et varsko for.

«Regjeringen må sikre finansiering og opprettholdelse av studietilbud i kirkemusikk. Det som står på spill er en landsdekkende infrastruktur for lokalt kulturliv, fellesskap og beredskap», heter det i debattinnlegget 

Vi står inne i Oslo domkirke med Mathias Gillebo, seniorrådgiver for kirkemusikk og kultur i Kirkerådet. 

— Kirkemusikk er mer enn lyden av orgel på en søndag. Vi snakker om et helt og bredt felt, med stor samfunnsmessig betydning. En landsdekkende infrastruktur der kirkemusikere over hele Norge ikke bare står for musikken i kirken — men ofte er navet i det lokale kulturlivet, gjennom korvirksomhet, musikkundervisning, festivaler, og gjerne også korpsaktiviteter, spilling på sykehjem og i kulturskoler. Så det er mye som er på spill her, sier Gillebo.

Han viser til at Stortinget i behandlingen av ny finansieringsordning for universitets- og høgskolesektoren vektla at endringen ikke skulle gå på bekostning av sårbare fagmiljø og smale fagtilbud. 

Nå er det likevel nettopp det som skjer, påpeker han.

musikkutdanning

Har frose opptak i kyrkjemusikk

Ikke «bare» fire studieplasser

Han sier at varsellampene lyser både for kirkemusikkutdanningen og blant de som allerede er i jobb. 

 — I fjor vedtok NTNU i Trondheim å legge ned kirkemusikkutdanningen med fire plasser, til tross for flere kvalifiserte søkere. I løpet av de neste ti årene skal 250 av de 800 ansatte kirkemusikerne som opererer i Norge, pensjoneres. Det er bare et tidsspørsmål før det ikke er nok kvalifiserte musikere som kan betjene en svært viktig samfunnsfunksjon tett på viktige livshendelser hos en stor del av befolkningen. 

— Slik systemet virker nå, er det de enkelte utdanningsinstitusjonene som må prioritere hos seg selv, og da er fagene som både er ressurskrevende og generer få studiepoeng, særlig utsatt for kutt. Dette gjelder for kirkemusikk, men også andre «små» fag som like fullt kan ha stor nasjonal betydning, sier han. 

Gillebo sier det er viktig å tenke på mer enn antall studieplasser for kirkemusikken. Det dreier seg også om hvilke ringvirkninger plassene gir. 

— I tilfellet med fire studieplasser ved NTNU, ville dette være studenter som etter endt utdanning ville blitt ansatt fire ulike steder, der de ville betjent et enormt publikumsantall, tilbud for barn og unge, familier, pårørende og lokalsamfunn med tjenestene jeg nevnte. Det er store ringvirkninger og et tap for en lokal kulturtilgjengelighet og stedsutvikling. Det er en enorm infrastruktur og et korallrev av virksomheter som knytter seg til kirkemusikk. 

(Saken fortsetter under videoen)

Domorganist Marcus André Berg i Oslo domkirke fyrer løs på orgelet bygd av Ryde & Berg i Gressvig utenfor Fredrikstad. Video: Sverre Gunnar Haga.

Beredskapsfunksjon

Mathias Gillebo framhever også kirkemusikkens betydning i et nasjonalt beredskapsperspektiv.

— For folk flest betyr kirken mest gjennom et musikk- og kulturliv som inkluderer og skaper deltakelse, bygger tillit og gir grobunn for et aktivt og mangfoldig sivilsamfunn. Derfor er kirkemusikk, både som kunst og kulturelt felt, direkte knyttet til beredskap og motstandsdyktighet i befolkningen. Denne typen tilbud bidrar til inkludering, skaper perspektivrikdom og gjør oss mer robuste mot destabiliserende krefter.

— Hvordan mer eksakt vil du si at kirkemusikk har noe å gjøre i en beredskapssammenheng? 

— I tillegg til det samfunnsbyggende tenker jeg på selve den klingende utøvelsen, av kirkemusikeren, og av de som synger og spiller med. Vi har mange eksempler på hvordan musikk kan virke samlende ved å være et direkte og felles uttrykk for sorg, uro, håp og motstand ved ulykker, kriser og truende situasjoner. 

— Vi vet gjennom forskningen hvor viktig musikken er i begravelser, der klang og frasering og å synge sammen kan være like viktig som hva som sies. Det samme gjelder på et nasjonalt nivå, der kirken og det offentlige samarbeider ved ulike markeringer og seremonier, og der en salme eller en sang kan bli uhyre viktig som samlende uttrykk for felles menneskelige grunnvilkår. Det har vi har mange eksempler på, ikke minst herfra hvor vi nå sitter, i Oslo domkirke, sier Gillebo. 

Debatt ● Guro Elisabeth Lind og Hans Ole Rian

Små, sårbare fagmiljø forsvinner. Hva var det vi sa?

Havnet i en glipe

I en kandidatundersøkelse som Telemarksforsking for tiden ferdigstiller på oppdrag av de høyere musikkutdanningsinstitusjonene i Norge, viser de foreløpige resultatene at kirkemusikerne får både høyest lønn og mest fast tilknytning til arbeidslivet like etter studiene.

Bevisstheten om at kirka faktisk er Norges største arbeidsplass for musikere, må bli sterkere — både internt i kirka og hos myndighetene, mener Gillebo. 

— Som musikkaktør og arena er kirken landets største arbeidsplass for fast ansatte musikere og frilansere. Men rammevilkårene er nå kritiske, og vi står ved et vippepunkt. Bevisstheten om infrastrukturen jeg snakker om, er synkende. Det tas litt for gitt at noen kan spille eller setter sammen og dirigere et kor. 

— Kirken ser nok på den overordnede finansieringen av kirkemusikken som myndighetenes ansvar, og kommunene er lovpålagt å sikre tilfredsstillende bemanning. Samtidig kan det virke som at myndighetene ser på opprettholdelsen av kirkemusikk som først og fremst kirkens og utdanningsinstitusjonenes ansvar. Kirkemusikken havner i en slags glipe der, som har oppstått i etterkant av skillet mellom stat og kirke.

— Så konkret, hva er det dere vil at regjeringen og myndighetene skal gjøre?

— I første omgang foreslår vi opprettelsen av et nasjonalt styringsorgan, eller en form for råd — som kan holde oversikt over fag av nasjonal betydning, og som kan etablere en ordning som opprettholder en fornuftig, langsiktig og systematisk finansiering. Vi ønsker at det skal være midler nok i omløp til at ulike læresteder i Norge ikke må ta den type nedprioriteringer av typen vi har sett ved NTNU, sier Mathias Gillebo. 

Et paradoks

Rektor Astrid Kvalbein ved Norges musikkhøgskole stemmer i med Gillebo.

— Dette handler både om at vi trenger å se små, sårbare og relativt dyre utdanninger i et nasjonalt perspektiv og få tilført ekstra ressurser der det trengs, og om utfordringer som er spesielle for kirkemusikk. Det nye finansieringssystemene rammer kunstutdanningene hardt, nesten vilkårlig, og kirkemusikkutdanningene har i tillegg egne utfordringer, peker hun på.

— Det er jo et paradoks at et av de sikreste og samtidig mest varierte yrkene man kan få som musiker ikke er mer populært å søke til. Som med lærerutdanningene, tror jeg det handler like mye om selve jobben, og omdømmet, som studiene. På Musikkhøgskolen tilbyr vi en bredde av bachelor- og master-, etter- og videreutdanning innen kirkemusikk, for å bidra til å dekke etterspørselen. Men jeg tror de lokalt styrte menighetene der ute gjør at de ferske musikerne ikke alltid kan vite hva som forventes av dem.
— Satt på spissen: er de kunstnere, begravelsesmusikere eller noen som skal lage abligøyer med barnegospelkoret? Må de kunne litt av alt, eller spørs det hvilken menighet du får jobb i, på landet eller i byen? Her har kirken en jobb å gjøre, med tydelighet og sterkere faglighet også for musikken.

Kvalbein legger til at utdanningene på sin side kan bli flinkere til å trekke fram kirkene som rekrutteringsarena, i tillegg til kulturskoler, musikklinjer, kor og korps:

— Jeg har selv hatt mye av den musikalske oppveksten min i kirka, og mange av våre studenter og profesjonelle musikere har lignende bakgrunn. Om kirkemusikken stilner, er det derfor en krise som går langt ut over trossamfunnene. Det handler om musikk i livene til utrolig mange mennesker, i hverdag og fritid, til fest og spesielle anledninger, sier Astrid Kvalbein.