Kirkemusikkens fremtid i utdanning, kirke og kulturliv

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Det som står på spill er en landsdekkende infrastruktur for lokalt kulturliv, fellesskap og beredskap. 

I behandlingen av ny finansieringsordning for UH-sektoren, vektla Stortinget at endringen ikke skulle gå på bekostning av sårbare fagmiljø og smale fagtilbud. Nå er det likevel nettopp det som skjer.

Ansvaret for å ivareta faglig bredde og fag av nasjonal betydning ligger hos de enkelte universitetene og høyskolene. Når de samtidig må prioritere fag og studier som skal møte arbeidslivets kortsiktige behov, blir konsekvensen at utdanninger med få studenter og lav studiepoengproduksjon blir særlig utsatte for nedskjæring.

Debatt ● Knut Størdal

Når musikken stilner

Våren 2024 måtte NTNU fryse opptaket til kirkemusikk, selv om flere studenter hadde kvalifisert seg. Det manglet kun 4 millioner kroner. I stedet forsvant fire studieplasser. Det er et lavt tall ut fra statens normer for hvor mange studenter et studieprogram trenger for å være økonomisk bærekraftig. Men det er enormt i kirkemusikksammenheng. 

Små fag som kirkemusikk er helt avhengig av å støttes økonomisk for å være i drift, også de årene det er få kvalifiserte søkere.

Gjennomsnittsalderen på norske kirkemusikere er nå 52 år. Av drøyt 800 ansatte kirkemusikere vil anslagsvis 250 nå pensjonsalder de neste 10 årene. Musikken og allsangen ved viktige livshendelser og seremonier vil stilne. 

Situasjonen har ført til at en bred koalisjon har samlet seg, bestående av Den norske kirke, Creo, Hovedorganisasjonen KA og utdanningsinstitusjoner. Sammen arbeider vi for rekruttering og bærekraftig finansiering av studieplasser, og for å høyne bevisstheten om kirkemusikkens betydning i samfunnet.

Kirkemusikk er mer enn orgel på søndag. Kirkemusikk er et økosystem av utdanning, kirke, arbeids- og kulturliv.

For det første handler kirkemusikk om bruk og utvikling av en kulturarv som står sterkt i Norge. I 2023 var over 1,4 millioner publikummere på over 13 000 konserter og andre kulturarrangement i Den norske kirke. 

Kirkemusikk handler om selve den kulturelle grunnmuren i samfunnet, både som kunstuttrykk og sosial praksis. Tryggheten det gir å vite at en profesjonell musikkpraksis finnes nært på livet ditt, er en verdi i seg selv. 

Du trenger ikke bruke den daglig, men du kan vite at den er der når du trenger den. 

Debatt ● Kulset, Kvalbein, Eikaas og Rian

Nå fins det snart ikke kirke­musikere igjen i Norge. Vi har ikke råd til å utdanne dem mer

For det andre handler kirkemusikk om et kulturelt lavterskeltilbud og mulighet for musikkopplæring lokalt. Kirkemusikeren en helt sentral aktør i kulturlivet, i særdeleshet i Distrikts-Norge, hvor hen ofte er navet i hele musikk- og kulturlivet på stedet. 

Over hele landet tilbys musikk- og kulturarrangement gjennom kirkemusikerne. Som profesjonelle musikere skaper de et breddetilbud av konserter, festivaler, kor, band, korps og orgelundervisning, musikk på sykehjem og på puben, ofte i nært samarbeid med kulturskolen. Dette er billige eller gratis tilbud til barn, unge og voksne.

For det tredje dreier kirkemusikk seg om variert jobbmarked og stedsutvikling. Som musikkaktør og -arena er Den norske kirke landets største arbeidsplass for både ansatte og frilans musikere. Folk som vil leve av musikk kan trygt vite at det er arbeid for dem over hele landet innen dette feltet, noe som igjen betyr at små kommuner kan være mer attraktive å bosette seg i. 

Videre viser forskning at trygge lokalsamfunn bygges opp ved å få en differensiert befolkningsgruppe. At det finnes en fast ansatt kirkemusiker i kommunen, baner veien for at folk med kunst- og kulturkompetanse ser jobbmuligheter også utenfor byene. Rambøll-rapporten Den norske kirke et samfunnsøkonomisk bidrag til kultur og kulturarv viser tydelig kirkemusikkens sentrale posisjon i norsk samfunns- og kulturliv.

Tiden vi lever i gjør at sammenhengen mellom beredskap og kirkemusikk må nevnes spesielt. Forrige uke avga Stortingets justiskomite Totalberedskapsmeldingen. 

En samlet komite løftet frem betydningen av kirken som en grunnleggende og landsdekkende institusjon i samfunnet, med en viktig og koordinerende rolle i beredskapen. Kirken er samlingspunkt for mange innbyggere uavhengig av religion, og i krisesituasjoner har kirkerommene en psykososial funksjon, ikke minst gjennom markeringer i samarbeid med det offentlige. 

Totalberedskapsmeldingen viser også hvordan kunst og kultur i seg selv skaper motstandskraft, bidrar til perspektivrikdom og gjør oss mer robuste mot destabilisering.

Debatt ● Nasjonalt fagorgan for scenekunst og film

Når regjeringen sier kultur er beredskap — og samtidig kutter den

I dette bildet er kirkemusikken særlig viktig. For bredden av befolkningen betyr kirken mest gjennom et musikk- og kulturliv som inkluderer og skaper deltakelse, bygger tillit og gir grobunn for et aktivt og mangfoldig sivilsamfunn. Både i personlige krisetider og ved hendelser av nasjonal og global karakter bærer kirkemusikken enkeltmenneskers og fellesskapets sorg, uro og håp, uavhengig av trosmessig tilknytning.

Trossamfunnsloven § 14 fastsetter at kommunen skal sikre tilfredsstillende bemanning ved gudstjenester og kirkelige handlinger, herunder organist/kantor i hver kirke. Kommunen skal også yte økonomisk støtte til den kirkemusikalske virksomheten.

Men kirkemusikkfeltet må også være et statlig ansvar. Pressede økonomiske betingelser for utdanningsinstitusjonene gjør at Kunnskapsdepartementet, Kulturdepartementet og Stortinget må ta ansvar for utdanningen og kulturen som de er satt av oss alle til å forvalte. 

Regjeringen må sørge for å opprettholde og finansiere et tilstrekkelig antall studieplasser i kirkemusikk for å sikre rekruttering av kvalifiserte kirkemusikere.

Debatt ● Hans Ole Rian, Steinar A. Sæther og Ellen Dalen

Små fag, stor betydning

Vi oppfordrer regjeringen til å etablere en ordning, eksempelvis et nasjonalt fagråd, som fører oversikt over og ivaretar fag og studietilbud av nasjonal betydning. Det vil være i tråd med intensjonen i Totalberedskapsmeldingen, og en styrking av kunnskapssektoren. 

Den landsdekkende infrastrukturen av ansatte kirkemusikere, studenter og studietilbud, kor, frilansere, frivillige, festivaler, instrumenter og rom, må tas vare på, rekrutteres til og videreutvikles, til beste for befolkningen.

Innlegget er skrevet av:

Mathias Gillebo, Seniorrådgiver kirkemusikk og kultur, Kirkerådet

Marit Brandt Lågøyr, Viseadm. direktør Hovedorganisasjonen KA

Hans Ole Rian, Forbundsleder Creo

Astrid Kvalbein, Rektor Norges musikkhøgskole

Nora B. Kulset, Instituttleder Musikk NTNU

Harald Eikaas, Dekan Fakultet for utøvende kunstfag, UiS