Når regjeringen sier kultur er beredskap — og samtidig kutter den

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Da Utsynsmeldingen for høyere utdanning ble lagt frem i 2023, var verden en annen. Meldingen bar preg av effektivisering og strukturreformer som i ettertid har ført til dramatiske kutt i kunstfaglige utdanninger og forskningsmiljøer. 

Flere utdanninger er allerede lagt ned, og flere står i fare. Kunstutdanningene har blitt plassert i lavere finansieringskategorier, og Programmet for kunstnerisk utviklingsarbeid (PKU), som utgjorde landets eneste kunstneriske forskningsprogram, er avviklet. 

Det som har tatt tiår å bygge opp, er nå i ferd med å bli revet ned.

Debatt ● Frederik Hestvold

Politikere, pass på kunstfagene

Et tydelig eksempel er Akademi for scenekunst ved Høgskolen i Østfold, som nå er vedtatt nedlagt. Utdanningen har vært internasjonalt anerkjent for faglig nybrottsarbeid og høy forskningskompetanse. Dette skjer samtidig som regjeringen i sin ferske totalberedskapsmelding fastslår at kultur, medier og kunstneriske uttrykk er avgjørende for nasjonens beredskap.

I totalberedskapsmeldingen pekes det på hvordan kulturarv, ytringsrom og kreative fellesskap styrker den mentale utholdenheten i samfunnet. Kunst og estetiske erfaringer gir mennesker språk og bilder for det som er vanskelig å uttrykke. Derfor er kunst en del av den sivile beredskapen.

Allerede i Kulturmeldingen fra 2018 ble det slått fast at «eit rikt og variert kulturliv er ein av føresetnadene for ytringsfridom og eit velfungerande demokrati.» Der understrekes det at kunst og kultur er ytringer med samfunnsbyggende kraft — og at kulturlivet er en grunnleggende del av samfunnets infrastruktur, på linje med rettssikkerhet og frie medier.

Debatt ● Leif Holst Jensen

Fortelling er beredskap

Når den offentlige samtalen fragmenteres, får kunstens evne til å forme og styrke fellesskap økt betydning. Kunst handler ikke bare om å bevare fortiden, men om å utvikle menneskets evne til kritisk refleksjon, empati og samarbeid. 

Å svekke disse verdiene i møte med kriser er ikke bare uklokt — det er direkte farlig.

Behovet for nye former for kompetanse er stort. Kunstig intelligens og teknologisk utvikling påvirker både produksjon og forståelse av kunst og kultur. Dette krever ny kunnskap og høyere bevissthet, og ansvaret for å utvikle denne kompetansen hviler på utdanningsinstitusjonene.

Kunst- og kulturutdanningene utvikler unge menneskers evne til å tenke nytt, til å utforske komplekse problemstillinger og skape uventede forbindelser mellom fag, mennesker og ideer. Det er nettopp slike egenskaper vi trenger mer av i et samfunn preget av teknologiske sprang, sosial uro og klimautfordringer.

Å svekke disse utdanningene er å svekke framtidens beredskap — ikke bare kulturelt, men også demokratisk og samfunnsmessig.

Vi står nå i en situasjon der én regjering har lagt frem to stortingsmeldinger som peker i hver sin retning. Den ene varsler kutt og effektivisering. Den andre anerkjenner kunst og kultur som avgjørende for samfunnets motstandskraft. Det går ikke opp.

Debatt ● Camilla Eeg-Tverbakk og Hege Knarvik Sande

Videreføring av en viktig kunstutdanning

Skal totalberedskapsmeldingen ha kraft, må den også få konsekvenser for utdanningspolitikken. For beredskap handler ikke bare om helse, infrastruktur og forsvar. Det handler også om mennesker. Om evnen til å forstå hverandre, stå sammen og holde ut.

Når samfunnets bånd slites, er det nettopp kunst, fortellinger og kulturuttrykk som hjelper mennesker å finne mening, tilhørighet og retning. Det er i møte med kriser vi ser den virkelige verdien av å kunne uttrykke seg — og å forstå andre.

Utsynsmeldingen må oppdateres i lys av totalberedskapsmeldingen. Regjeringen må sørge for at de kunstfaglige utdanningene ikke svekkes, men styrkes. Det haster.

Det er ikke bare kunstfagene som står i fare her. Det er selve troverdigheten til norsk kunnskaps- og beredskapspolitikk.

Debatt ● Fredrik Graver

Kunstutdanning i krisetider

Denne kronikken er forankret i fagorganet, og teksten støttes av medlemmene:

Synne Tollerud Bull, Prodekan, leder, Institutt for film og medier, School of Arts, Design, and Media, Kristiania

Snelle Hall, Dekan, nestleder, Avdeling Dans, KHiO

Alexander Kayiambakis, Studieleder, Institutt for estetiske fag, OsloMet

Anna Elisabet Einarsson, Dekan, Avdeling Operahøgskolen, KHiO

Erik Eger-Schøyen, Instituttleder, Institutt for scenekunst, School of Arts, Design, and Media, Kristiania

Jonanna Magierecka, Førstelektor, Institutt for estetiske fag, USN

Katja Eyde Jacobsen, Instituttleder, Filmkunstskolen i Kabelvåg, UiT

Nina Frederikke Grünfeld, Prodekan forskning, Fakultet for film, TV og spill, INN

Tore Kirkholt, Instituttleder, Institutt for kunst- og medievitenskap, NTNU

Turid Borgen, Førsteamanuensis, Institutt for medie- og samfunnsvitenskap, UiS

Victoria Meirik, Dekan, Avdeling Teaterhøgskolen, KHiO

Camilla Myhre, Rektor, Høyskolen for dansekunst

Erlend Lavik, Professor, leder BA-programmet i Film- og TV-produksjon, UiB