forskning

Disse fire ble nye sentre for kvanteteknologi

Fire sentre for kvanteteknologi får til sammen 244 millioner kroner gjennom Forskningsrådet. I dag ble det kjent hvilke sentre som er valgt ut.

Inne i selve kvantelaboratoriet ved Universitetet i Oslo. Senterleder Lasse Vines forklarer statsråd Sigrun Aasland hva de forsker på og hvordan i dette laboratoriet.
Publisert Sist oppdatert

Simula-gruppen, Universitetet i Oslo og Sintef får til sammen 244 millioner kroner til etablering av fire nye sentre for kvanteteknologi.

FAKTA

Regjeringens satsing på kvanteteknologi

  • Regjeringen skal de neste fem årene bruke til sammen minst 1,1 milliarder kroner på forskning på kvanteteknologi.
  • Regjeringen har finansiert 100 nye studieplasser i kvanteteknologi.
  • Neste år kommer regjeringens strategi for kvanteteknologi.
  • I regjeringens plan for Norge sies det at Norge skal investere i kvanteteknologi, forsvarsteknologi og undervannsteknologi, og samtidig styrke eksportkontrollen for å beskytte sikkerhetssensitiv kunnskap.

Kilde: Kunnskapsdepartementet

— Dette er en merkedag for norsk kvantesatsing. Disse sentrene skal gi oss kunnskap og kapasitet, og de skal samarbeide tett med næringslivet, internasjonale partnere og offentlig sektor. Nå melder Norge seg på i det internasjonale kvantekappløpet, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap).

Ett av sentrene som har fått penger som kvantesentre er knyttet til Universitetet i Oslo. Senterleder Lasse Vines forklarer behov for støvfritt miljø for forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland, da tildelingen ble offentlig i dag.

Kvantespranget

Regjeringens satsing Kvantespranget, som ble lansert i august, skal gå over minst fem år, og innebærer en økonomisk satsing på totalt 750 millioner kroner.

Sammen med den pågående forskningssatsingen på 70 millioner kroner årlig fra 2025 betyr det 1,1 milliarder kroner til kvanteteknologi de neste fem årene.

I tillegg vil regjeringen opprette til sammen 100 nye studieplasser i kvanteteknologi ved NTNU og UiO. Regjeringen jobber også med en egen strategi for kvanteteknologi som de skal lansere i 2026.

Girer opp i det globale kvantekappløpet

De fire forskningssentrene skal drive forskning på kvanteberegninger, kvantekommunikasjon og kvantesensorer, og utdanne neste generasjon eksperter.

Flere land investerer nå massivt i kvanteteknologi, og USA og Kina kniver om å ligge i front. De nordiske landene samarbeider tett for å bli en verdensledende destinasjon for selskaper, investeringer og talenter innen kvanteteknologi.

FAKTA

De fire nye sentrene

Senter for defekter i halvledere for kvantesensorikk

  • Senteret skal utforske hvordan små defekter i halvledere kan brukes til å lage avanserte kvantesensorer - teknologi som kan gi helt nye muligheter for presis måling, navigasjon og situasjonsforståelse.
  • Prosjektleder: - Universitetet i Oslo, sentereleder Lasse Vines. Samarbeider internasjonalt med ledende internasjonale partnere som Niels Bohr-instituttet i København og Linköping universitet.

Centre for for Quantum Computing and Applications

  • Senteret QSTAR skal utvikle nye metoder for feilkorreksjon, algoritmer og programvare som gjør kvantedatamaskiner pålitelige og nyttige for krevende oppgaver innen forskning og industri – særlig innen kvantekjemi og optimalisering. 
  • Prosjektleder: Sintef, senterleder Franz Fuchs . Samarbeider med UiO, NTNU, OsloMet og Simula. 

Norwegian Quantum Software Center

  • Senteret NorQSoft fokuserer på kvante­programvare og skal utvikle metoder og verktøy for kvanteprogrammering, kunstig intelligens og optimalisering, og teste dem i samarbeid med industri og forskningsmiljøer.
  • Prosjektleder: Shaukat Ali - Simula Research Laboratory. NorQSoft samler sterke norske partnere som OsloMet og SINTEF, og internasjonale toppmiljøer fra Sverige, Danmark og Japan. 

Centre for Quantum Communication Networks and Applications

  • Senteret QNAC skal bygge Norges første eksperimentelle testnettverk for kvantekommunikasjon, integrert med Telenors 5G-plattform og utstyr fra Toshiba. 
  • Prosjektleder: Carlos Cid – Simula UiB. Senteret ledes av Simula UiB i samarbeid med SimulaMet, SINTEF Digital, NTNU, Aalborg University i Danmark, Okinawa Institute of Science and Technology i Japan, Telenor og Toshiba Europe

Kilde: Kunnskapsdepartementet

— Dette er en strategisk investering i Norges sikkerhet. Kvanteteknologi vil endre grunnlaget for digital kommunikasjon og kan på sikt utfordre dagens forsvarssystemer. Med disse sentrene bygger vi kompetanse og teknologi som gjør oss i stand til å møte nye trusler og styrke totalberedskapen. Dette handler om å sikre Norge i en tid der teknologisk overlegenhet blir avgjørende for nasjonal sikkerhet, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik, i en pressemelding.

De nye sentrene skal særlig jobbe med grunnleggende forskningsaktiviteter innenfor matematisk, naturvitenskapelig og teknologisk forskning.

— Norge trenge sterke fagmiljøer som driver banebrytende forskning innenfor kvanteteknologi, og i dag har vi fått fire forskningssentre som vil gi oss verdifull kunnskap og bringe dette arbeidet videre sier administrerende direktør Mari Sundli Tveit i Norges forskningsråd.

Stolt dag for mange ved Universitetet Oslo, Sintef, og Forskningsrådet. Senterledere Lasse Vines og Franz Fuchs med blomster.

Mange land satser

Kvanteteknologi er viktig for forsvar, kryptering og digital sikkerhet. Flere land investerer nå massivt i kvanteteknologi, og USA og Kina kniver om å ligge i front.

Nå får Norge fire nye kvanteteknologisentre med sterke internasjonale koblinger gjennom samarbeid med Niels Bohr-instituttet, Linköping universitet og store industripartnere som Kongsberg, IBM, DNB og Statkraft.

De nordiske landene samarbeider om bli en verdensledende destinasjon for selskaper, investeringer og talenter innen kvanteteknologi. Novo Nordisk-fonden satser nå stort på kvanteteknologi i Norden.

I regjeringens Plan for Norge, som ble lansert tidligere denne uken, står det at Norge skal investere i kvanteteknologi, forsvarsteknologi og undervannsteknologi, og samtidig styrke eksportkontrollen for å beskytte sikkerhetssensitiv kunnskap.

Kvanteteknologien handler om hvordan de minste bestanddelene i verden kan utnyttes til for eksempel kvantekryptografi for sikkerhet, nye medisinske oppdagelser og sensorteknologi for GPS-fri navigasjon.

Støvfritt miljø krever strenge restriksjoner for påkledning, også for en statsråd. Lasse Vines tegner og forklarer for forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland.
Powered by Labrador CMS