Har du lest disse?
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Ny plan
Ny regjeringsplan: Vil bruke universiteter for å få 30.000 unge i jobb
Regjeringen vil ha 30.000 flere unge i arbeid innen 2030. I den nye «Plan for Norge» får universiteter, høgskoler og fagskoler en nøkkelrolle i å øke sosial mobilitet og få flere til å ta høyere utdanning.
Publisert
Mandag klokken 10 la statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) fram sin «Plan for Norge».
Regjeringen legger nemlig ikke fram en tradisjonell regjeringsplattform i år, men heller et levende dokument som strekker seg over fireårsperioden, som regjeringen ser for seg å oppdatere hvert år.
Planen har fem overordnede punkter:
- Trygghet for økonomien
- Trygghet for arbeids- og næringslivet
- Trygghet for barn og unge
- Trygghet for helsen
- Trygghet for landet
Nytt av året, ifølge forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap), er at forskning og utdanning går som en rød tråd gjennom alle de fem punktene.
— Regjeringsplattformer har tidligere vært en lang liste med ganske detaljerte tiltak, hvor kunnskap var et underordnet kapittel. I denne planen er kunnskap, forskning og kompetanse en forutsetning, ikke et kapittel. Det gjennomsyrer alle punktene, sier Aasland.
Vil ha mer sosial mobilitet
Aasland sier at den nye planen vil være gjenkjennelig politikk for dem som har fulgt med på hva Arbeiderpartiet har gjort alene i regjering siden Senterpartiet gikk ut av samarbeidet.
Regjeringen vil fremdeles satse på utvalgte forskningsområder, som Polhavet, kvanteteknologi og forsvarsrelatert forskning, slik den gjorde i statsbudsjettet for 2026. Og helsefaglig utdanninger skal prioriteres i større grad enn tidligere.
Et av de mest konkrete nye grepene i planen er det såkalte ungdomsløftet. Regjeringen vil at 30.000 unge under 30 år som står utenfor arbeid i dag, skal være i jobb innen 2030.
— Kompetanse og utdanning er helt sentralt for å lykkes med dette. Vi har ingen unge å miste, sier Aasland.
Universiteter, høgskoler og fagskoler får dermed en tydelig rolle i å rekruttere bredere enn i dag, både sosialt og geografisk. Statsråden peker på at utdanningsinstitusjonene må nå flere som i dag står utenfor både utdanning og arbeidsliv.
— OsloMet har vært kjempegode med «Hvor er mine brødre» og opplegget de har på Søndre Nordstrand. Jeg mener andre universiteter har et stort potensial for å hente ut flere av de ressursene vi har i samfunnet. Det er en stor oppgave som handler om å få til enda bedre sosial mobilitet og bredde i rekrutteringen, sier Aasland.
Er heltidsstudenten død?
Under punktet om trygghet for økonomien trekker Aasland fram studentøkonomi og studentboliger.
På Stortinget har regjeringen og budsjettpartnerne blitt enige om at studiestøtten skal knyttes til grunnbeløpet i folketrygden (G), og regjeringen skal komme tilbake med et konkret forslag i løpet av 2026. Hvor mange G studiestøtten skal utgjøre, er foreløpig ikke fastsatt. I dag utgjør studiestøtten 1,28 G.
Regjeringen kunngjorde i forrige uke at den også har satt ned et nytt utvalg som skal gå gjennom hele studiestøtteordningen.
Ifølge statsråden er målet både å styrke heltidsstudentenes økonomi og å tilpasse ordningen bedre til en mer sammensatt studentgruppe, der flere kombinerer utdanning med jobb og familie.
— Du har sagt til VG at alle studenter vil måtte jobbe ved siden av studiene. Er tanken om heltidsstudenten død?
— Jeg er helt enig i at heltidsstudentene har en trang økonomi, og den må vi forbedre. Det jeg prøver på er en realitetsorientering. Å ha en deltidsjobb som student, det hadde jeg, det hadde sikkert du, og det må vi forvente. Men det skal i all hovedsak være studiet du driver med og det er viktig at den jobben ikke blir så viktig for inntekten din at du ikke får tid til å studere, sier Aasland.
Hva med KI?
Når det gjelder trygghet for arbeids- og næringslivet, peker regjeringens plan særlig på behovet for å bli bedre til å ta forskning i bruk.
— Vi er gode på forskning i Norge, men vi er mindre gode på å ta forskningen ut til kommersialisering. Det er spesifikt nevnt som en forutsetning for å lykkes for næringslivet, sier statsråden.
Samtidig trekkes kritiske teknologier som kvanteteknologi og kunstig intelligens (KI) fram som sentrale for nasjonal sikkerhet i punktet om trygghet for landet.
— Her er forskning og teknologi helt sentrale forutsetninger, særlig når det gjelder sikkerhet og kritiske teknologier, sier Aasland.
Bruken av KI på eksamen har blitt et stadig hetere tema. Nylig rykket førsteamanuensis Katrine Rong Holter ved Politihøgskolen ut og advarte mot å tillate bruken av verktøy som ChatGPT på eksamen. Hun mener universiteter og høgskoler gjør en gigantisk tabbe ved å tillate KI.
Aasland avviser at løsningen er å forby teknologien, men understreker at institusjonene har ansvar for å utvikle vurderingsformer som tåler bruk av KI.
— Ved Handelshøyskolen ved UiT har de for eksempel bestemt at de slutter med hjemmeeksamen inntil videre fordi de mener det ikke lar seg gjøre å vurdere studentenes arbeid på en forsvarlig måte med dagens verktøy. Det tror jeg er fornuftig, sier Aasland.
Statsråden mener målet må være å utvikle eksamens- og vurderingsformer som tar KI i bruk på en måte som både ivaretar læring og tilliten til utdanningssystemet.
Tilbakeskuende
I et intervju på tampen av året kan man ikke bare se fremover. Litt over 10 måneder har gått siden Aasland tok over som forsknings- og høyere utdanningsminister.
Når hun blir utfordret til å se tilbake på året som har gått, er det tre ting Aasland har lyst til å trekke fram fra sin tid som statsråd: sterkere internasjonalt samarbeid, spissing av forskningsinnsatsen og tydeligere prioriteringer i utdanningssektoren.
Aaslands inntreden som statsråd var temmelig sammenfallende med starten på Donald Trumps andre periode som president i USA. Aasland trekker utviklingen i USA fram som en av de store utfordringene fra året som har gått.
Et resultat av uroen i amerikansk akademia er rekruttering av utenlandske forskere til Norge. I løpet av året har Norge hentet 27 forskere, i hovedsak fra USA, til norske forskningsmiljøer.
Også på utdanningssiden har 2025 vært preget av tydeligere prioriteringer. I statsbudsjettet for 2026 ble det blant annet opprettet nye studieplasser innen kvanteteknologi, samtidig som psykologiutdanning og desentralisert medisinutdanning ble prioritert opp.
— Vi har prioritert kompetanse vi vet samfunnet trenger. Det betyr også at noe annet blir prioritert ned, sier Aasland.
Ifølge statsråden har sektoren i stor grad forstått behovet for slike prioriteringer, selv om de innebærer vanskelige valg.
Også litt kontrovers
Året har ikke bare vært rosenrødt, og mest oppmerksomhet har saken om endringer i gjeldssletteordningen skapt.
Aaslands parti kom i hardt vær da regjeringen la fram sitt forslag til statsbudsjett for 2026. Ut av det blå hadde partiet endret en ny ordning for sletting av studielån som det hadde lansert sammen med Senterpartiet ett år tidligere.
I Aps forslag til statsbudsjett skulle ordningen ikke lenger gjelde for 101 av de 189 foreslåtte kommunene. Kritikken haglet fra opposisjon, som reagerte med vantro på at partiet hadde promotert ordningen i valgkampen, selv om det allerede hadde bestemt seg for å kutte ordningen. Etter få dager måtte Ap snu og tok de 101 distriktskommunene inn i varmen igjen.
Saken er senere blitt behandlet i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité, som sist uke besluttet å avslutte sin undersøkelse av saken.
— Budsjettet offentliggjøres når budsjettet legges fram, og det er også det jeg har svart kontrollkomiteen. Samtidig har det vært gjort og sagt ting i valgkampen som burde vært håndtert bedre. Det har vi beklaget og ryddet opp i, sier Aasland.